Hjelp! 3 blir 4!

[to søte små jenter]

Synes svangerskapet har gått fort, og vi har virkelig gledet oss til å bli foreldre igjen. Synes en søster eller bror til vårt lille barn er den største gaven vi kan gi henne. Det blit under 2 år mellom de i aldersforskjell, og de kommer til å få dele mange gleder (og sikkert noen sorger) opp igjennom årene. Barnet er virkelig velkomment! Nå er det få dager til terminen, jeg venter og venter og leter etter tegn på at fødselen snart er like rundt hjørnet. Men i dag har jeg nesten en liten panikkfølelse. Hjelp! Vi skal snart bli 4!

Tenker på all den oppmerksomheten vår lille datter får, på alle de koselige stundene. Hun er vant med å ha oss for seg selv, men nå kommer en konkurent. Hvordan takler hun det? Hvordan takler vi det? Jeg er veldig bevisst som mor, og kommer til å inkludere henne i det hun ønsker å være med på. Så på mange måter er jeg sikker på at det vil gå bra. Men det er ingen tvil om at overgangen helt sikkert blir stor, for både oss og vårt første barn. Vår lille datter er veldig glad i babyer, og koser gjerne med de. Men det blir nok annerledes når babyen skal være sammen med oss hele tiden.

Det blir nok også fryktelig rart for både mor og datter de få dagene jeg skal være på sykehuset. Men det takler vi nok begge to:-)

 

Vi vet ikke om vi får en datter eller sønn. Mange har meninger om dette iforhold til mageform. Så sier de også, bare barnet er friskt så kommer det vel på det samme. I dette svangerskapet har jeg ikke vært redd for om barnet ikke er friskt. Men den siste uka har jeg tenkt tanken; hva om vi får et funksjonshemmet barn? Barnet i magen er aktivt, og ingenting tilsier at babyen skal være dårlig. Men det er virkelig mye man går å tenker på som gravid. Dvs ulike bekymringer vil det nok alltid være, sånn er det å være foreldre. Men det som er viktig er at bekymringene ikke tar overhånd. Jaja, dette var mine tirsdagstanker.....

[Linnymor_87]

kjenner meg igjen litt i de tankene du har der....

min første er nå 2,5 år og vant til å være midtpunkt og det å ha meg og bf for seg selv.. men om rundt 4 uker kommer det en liten jente han må dele alt det med....

han også er veldig opptatt av babyer men som du sier er det noe annet å ha en baby på besøk enn å ha en baby der hele tiden..

jeg er litt smånervøs for reaksjonen hans og jeg er redd for at han skal føle seg oversett.. selv om jeg selvfølgelig skal ta han med på det han har lyst til å bli med på ang stell av baby osv og fortsatt leke masse med han og lese for han.... men jeg er redd han skal føle seg utelatt allikevel...

 

hehe det er nok bare tanker som kommer nå på tampen tror jeg...

det går nok kjempe bra skal du se

[Sesilia]

Jeg sitter også og funderer sånn på de der samme tingene... Særlig på å gå fra 3 til 4!

 

Storebror her er 4 år og 8 mnd, og jeg er så spent på hvordan det vil gå med å få en baby til! Han har nettopp fått hele 3 fettere, så han vet hva en baby er, men veldig spent på hvordan det skal bli når den blir boende for godt Oi, oi, synes nesten det er litt skummelt, tenker "hva har vi gjort", hehe Jeg er også spent på tiden på sykehuset, har for tiden en veldig sterk følelse av å bare ville ha lille storebror hos meg hele tiden Skikkelig spent, og gleder meg masse! Vi vet heller ikke om det er gutt eller jente, men ul viste at barnet mest sannsynlig er friskt, så jeg klynger meg til det...

 

Lykke til videre og med alle tankene... Kan være litt godt å lufte her, så får mannens ører fri litt...

 

 

 

[to søte små jenter]

Det går nok sikkert bra for både store og små, men mange tanker svirrer i hode. Kan være en overgang med litt sjalusi i starten, men det er jo på mange måter forståelig. Mange flerbarnsforeldre sier jo at overgangen fra 1 til 2 barn er større enn 2-3 osv. Er veldig spent, men gleder meg også enormt:-)

[FrøkenJ]

Kan jo komme med litt erfaring jeg da. Veslegutt er nå blitt snart 6 mnd og storesøster blir 2 år i nov. Så to tette. Det er då mye positivt og mye som ikke var så mye gøy, iallefall for mamma. Jeg slet veldig med at jeg hele tiden måtte skyve fra meg storesøster for å amme bysse trøste osv...det var skikkelig vondt å ikke kunne gi hun oppmerksomhet og hun ble veldig sår av dette. Det var vært mye tårer, mest fra meg over å ikke kunne dele meg i 2, men hun har knyttet seg veldig til pappaen sin, hun har blitt veldi glad i lillebror! Koser, klemmer og sier hun er glad i han. Det er veldig skjønt !!! Jeg var ikke klaf over hvor sår jeg ble i etterkant med å plutselig ha 2. Men gled dere! Søskenkjærlighet er fantastisk å oppleve!! Lykke til!!