Noen med lignende?

[Thea <3 Lotte]

Hei

 

Dette kan bli langt og uinteressant for de fleste, men nå trenger jeg virkelig å tømme hodet mitt!

 

I april 2008 kom vår lille tulle til verden, 16uker for tidlig! Det kom som et sjokk for meg og mannen vår. Hun var svært liten,men kjempesterk, og viste tidlig at denne kampen hadde hun tydelig tenkt til å vinne!

Men når man, som foreldre, får et så for tidlig født barn, kommer det mange tanker, og det er mange fagfolk som prøver å gi oss svar på hvordan dette vil gå.

Etter 4,5 måned på sykehus kunne vi endelig ta med lille tulla hjem, og det med oksygen. Det gjorde meg ingenting, for jeg ville bare ha ho med hjem!

 

Når hun var ca 6mnd, fikk jeg min første psykiske knekk. Da tok jeg meg selv i å gå å vente på at alt legene hadde sagt kom til å komme, skulle komme! Og når det da aldri kom, fikk jeg meg en knekk! Veldig rart egentlig..for det var jo ikke noe vi heller ville, enn at hun skulle fortsette å være frisk:)

Men når leger og de som kan "alt" om disse små, forteller deg at sånn og sånn blir det, så forventer man det!

 

Nå er hun da 2,5år snart, og frisk som en annen 2,5åring. Så det er ikke der det ligger.. men det har nok gått VELDIG opp for meg nå, hva som KUNNE skjedd, både med meg og henne.. og det er jo ikke annet enn skremmende å tenke på, for det er jo døden.

 

Så hva gjør jeg nå. Er det noen andre der ute, som har opplevd det samme?

Setter veldig stor pris på hvis du vil dele din erfaring med meg.. man føler seg ganske alene om disse tankene!

 

[mammatetogansketette:))]

Vet ikke om jeg egentlig har noe å komme med her men svarer likevel...

Jeg kan godt forstå reaksjonen din. Man får forventninger om noe- og når det ikke skjer så blir det også galt- selv om det er positivt at det ikke skjer!

 

Man går jo litt på nåler og er forberedt på hva som kan komme- er ofte forberedt på det værste, og da er man så innstilt på dette -fordi man jo er usikker og faktisk trenger å ha noe "sikkert" å forholde seg til- selv om det er negative ting det er snakk om. Alternativet blir å ikke kunne forholde seg til NOE- det kan jo føles værre. Og når da dette man venter på ikke blir noe av- så glir jo dette "sikre" bort- og man står liksom på bar bakke og må takle noe nytt igjen- og selv om dette nye er noe positivtl, så er dette noe man skal forholde seg til-og fordøye, og da kan man slik jeg tenker det- få en slik "uforståelig" nedtur over ting man skulle tro man kun skulle kunne glede seg over. Uff, vanskelig å forklare så sent på kvelden....

 

Jeg kan i alle fall kjenne meg igjen i en sånn reaksjon, selv om jeg ikke direkte har opplevd noe slikt- jenta vår er premature, men ikke så mye at det er stor sannsynlighet for at hun vil komme til å få varig men av det... så vi krysser fingrene, men sikker kan vi ikke være heller... Håper jeg ikke bare forvirret deg her...

[Thea <3 Lotte]

hei igjen..takk for svar:) Setter utrolig stor pris på det..

Ja, nei..det er ikke lett å forklare alle de rare følelsene som kommer underveis.. en ting er ihvertfall sikkert, det er ingen lett sak å bli prematurforeldre ihvertfall!

Vi blir krigermammaer:) Og det er jo en bra ting:)

[mamman til lilleMY]

Har ikke opplevd d samme (ennå), er "bak deg i løypa". Har nå vært hjemme i 5 uker med jenta vår, som ble født 15 uker for tidlig. Over 3 mnd på sykehus vi også, og utskrevet med oksygen. Har fått beskrevet det som veldig normalt at tankene om hvordan det kunne ha gått vil dukke opp etterhvert..Føler allerede nå at jeg alltid vil skille meg ut blant mødre til terminfødte barn uten en dramatisk historie, og jeg tror ikke du er alene med at disse tankene slår til !

[lille mupert]

Hei!

Jeg skjønner godt dine tanker, jeg har skrevet med deg før og har en sønn som ble født 3,5 mnd fortidlig.

 

Min sønn er nå litt over tre år nå, og er frisk og rask. Men jeg tenker ofte på hva som egentlig kunne ha skjedd. Og det er jo egentlig et under at vi begge er i live. Tror ofte man tenker mer på hele situasjonen etter at det har gått en tid. Tror det er viktig å snakke om det med noen, for det er mange rare tanker som surrer rundt i hodet når man har opplevd noe slik. Andre som ikke har vært i lignede situasjon vil aldri klare å sette seg inn i hva vi har opplevd.

 

Jeg opplever ofte at folk tror at dersom en har født prematurt barn, så har en opplevd det samme selv om de kanskje har født 4 uker for tidlig. Og sorry at jeg skriver det, men det er sikkert tøft det også ,men det kan ikke sammenlignes med å føde et barn 3, 4 mnd for tidlig.

 

vet ikke om du tenker likt?

[Thea <3 Lotte]

Hei

 

takk for GODE tilbakemeldinger:) Det er så godt!

Og ja lille mupert, jeg tenker ofte sånn! Men så blir jeg litt sint på meg selv når jeg tenker sånn, for idyllen om det å "føde-ut å trille-vise frem ny baby" blir uansett knekt i tusen biter! MEN det er stor forskjell for oss foreldre og ikke minst barna! Det er som regel IKKE bundet stor risiko ang senskader til barn som "kun" er født noen uker for tidlig.. mens vi derimot, kan forvente oss det ene og det andre!

 

Jeg skal komme meg til lege til uka, og spørre om hva veien videre bør være nå.. psykolog eller ikke?

 

Ja, du vil nok alltid føle deg litt spesiell, som mor til en prematur:) Men tenk heller på deg selv som en kriger-mamma:)

Har dere oksygen enda eller? Tulla vår skulle brått ikke ha den lenger, etter 4 uker hjemme.. og etter det har hun ikke brukt oksygen:) blir 2år nå i disse dager det gitt..

 

 

[mamman til lilleMY]

Lillejenta klarer seg hele dagen uten oksygen nå, har på litt om natta for sikkerhets skyld etter avtale med sykehuset. Veldig godt å høre at andre tøffe prematurjenter vokser opp og ikke har hatt oksygenbehov senere!.

 

Gikk til psykolog under sykehusoppholdet-er glad for det nå og vil anbefale det, helst en som f.eks. har hatt andre foreldre med premature eller syke barn!

[Thea <3 Lotte]

Ja, det skulle jeg aller helst hatt også! Men hvor fikk du høre om en slik psykolog da?

Jeg ble henvist til en barnepsykiater..hmm..har nå fått time da!

 

Vi fikk snakke med ei dame på Ullevål, men det var så tidlig, og jeg følte jeg var i beskyttelsesmodus! Ingen skal komme innpå meg nei!

[mamman til lilleMY]

Hei igjen

Dette var psykologen på sykehuset...men har nå fått beskjed om at vi må gå via kommunen om vi ønsker oppfølgning senere. Forhåpentligvis har barnepsykiateren god peiling! Lykke til !

[Noah 08.]

Skjønner veldig godt hva du mener... jeg var alene da jeg fikk min gutt i uke 30,ikke veldig tidlig,men han var svært lungesyk.. svevde mellom liv og død i en uke etter fødselen..fikk tilbud om dåp,psykolog osv. men var fast bestemt på at dette skulle jeg klare selv og at gutten kom til å overleve.

Angrer litt nå at jeg ikke tok imot hjelp,det ble 9 lange uker på sykehus og mye opp-og nedturer. Som de fleste prematur foreldre kjenner seg igjen i..

 

I mitt tilfelle fikk jeg faktisk beskjed om at gutten var frisk da vi ble utskrevet,hadde to kontroller de første 3 mnd etterpå,deretter kun vanlige kontroller på helsestasjonen.

 

Men da han var 9.5 mnd. ble han alvorlig syk igjen,da kom min knekk,et uskyldig virus (RS) snudde opp-ned på hele tilværelsen vår.

Gutten lå i koma i 15 dager med lungesvikt og masse infeksjoner bl.a sepsis. Det ble da 5 nye uker tilsammen på sykehus,men nå med god hjelp av de som jobbet der til å bearbeide hendelsen.

 

Etter det har det kun vært en liten tur på sykehuset grunnet astma/krupp anfall.

 

Han har i ettertid fått astma diagnose og bruker nå to typer medisin for det,i tillegg til dren i begge ørene pga av mye plaget med ørebetennelse.

Så nå som alt tilsynelatende er under kontroll kan jeg slappe av.

Han er forresten strax 2.5 år,tiden flyr ! :-)

 

Håper dere får god hjelp,lykke til!

 

[Thea <3 Lotte]

Hei

 

Takk for gode tanker..

Men stakkars deg som fikk erfare det værste marerittet mitt! RS viruset har vi fryktet siden hun kom ut av sykehuset(pga lungene hennes).. men pga hennes lave fødselsvekt og dårlige lunger, fikk hun RSvaksine. Og det har nok hjulpet oss unna det viruset de første årene..

Uheldigvis er ikke dette en vaksine som bygger om antistoffer i kroppen, men en vaksine som kun varer i 30 dager, og som da må fylles på! Så nå er det uaktuelt å vaksinere lenger..

Huff, det må ha vært en forferdelig opplevelse.. og 15 dager i koma! Oi..merker jeg blir helt satt ut her nå. Men så flott at du fikk god hjelp underveis da:)

Jeg har forresten hørt om FLERE som har utviklet astma etter RSvirus så tidlig i livet..

Vesla vår er også 2,5år nå

[Noah 08.]

Ja,det var et mareritt det RS viruset,visste ikke hva det var engang før han fikk det. Vi ble ikke advart mot slike ting pga at han var så stor, 1900 da han kom til,3.2 kg da han ble utskrevet..og tilsynelatende helt frisk..Ja,har også hørt at barn kan utvikle astma etter RS,men her hadde han hoste/litt pusteproblemer før RS viruset kom kastet på oss.

 

Ja,hørte om den vaksinen etterpå...er vel et styr det og ja.. Men veldig bra dere slapp unna viruset! :-)

 

Er heldigvis blitt en stor og flink gutt nå.

Ser de er født samme mnd,så er bra jevngamle :-)