egoistisk og sjalu?!?!

[msol88]

hei dere..

min samboer, og kommende far til mitt barn , han har et barn fra forrige forhold. Alle bor i samme by, og forsåvidt samme område. Han har datteren 60% pga jobbsituasjonen til eksen.

 

Jeg er 6+3 uker gravid, og merker hormonene komme ! hehe .. er vel ikke kun jeg som har det sånn regner jeg med..

Men er det flere som merker at man er sjalu og litt egoistisk ?

 

Jeg tenker nemlig allerede på hvordan situasjonen vår her hjemme blir etter at vi blir 4. Denne situasjonen er noe jeg i utgangspunktet takler fint, men som jeg overhodet ikke liker for tiden. jeg hadde sett for meg min første graviditet hvor meg og kjæresten skulle være lykkelig over det, vi er jo det men ikke sånn som jeg hadde forventet meg.. han veit hvordan ting går seg til, og vært med på det spesielle her tidligere. Jeg føler meg oversett, og at han ikke tar noen spesielle hensyn til meg. Selv om jeg veit han prøver såå godt han kan, for han er egentlig veldig god mot meg og alle rundt seg.

 

Men av mine egoistiske trekk, så gruer jeg meg litt til vi får et barn sammen, at dette barnet vårt blir litt tilsidesatt pga hans tidligere barn som da er snart 5 år. at hun ikke liker det , hun ønsker at foreldrene skal være sammen, sjalusi dem i mellom, og overhodet ikke sånn jeg hadde sett det for meg. og jeg er jo forsåvidt klar over at han har barn.

 

Og jeg elsker henne , og jeg føler hun er en del av livet mitt, for det er hun jo. men jeg tenker også at jeg ikke ønsker å gå over en viss grense på grunn av moren hennes.. det er ikke bare en ting asså!

Men hvor går grensa når vi bor sammen, og jeg venter et barn med faren hennes? har jeg meir jeg sku ha sagt ?

 

Og en siste ting dere .. Hva syns dere om forholdet til eksene til kjæresten deres ?

at de og barnet deres reiser ut å spiser som en lykkelig og idyllisk familie mens du ligger hjemme å sover fordi man er trøtt i graviditeten ? er det greit ?

 

Ha en fin dag dere !

[Gjest]

Jeg har en kjæreste nå, og han føler litt det samme som deg i forhold til min x-samboer, og at han ikke er far til min førstefødte. Han sier det er vanskelig å forholde seg til at jeg hadde min første gravidtet med x-en, og at vi delte disse spesielle ni mndene sammen, før min nye kjæreste kom inn i livet mitt. Han skulle gjerne ønske at han var far til min datter som nå er 1 år og 8 mnder.

Men slik er det altså ikke, og jeg prøver gang på gang å forklare han at jeg MÅ samarbeide med x-en min pga. at vi har et barn sammen, og selvom han sier han skjønner dette, kan jeg noen ganger lure på om han bare sier dèt.

 

Det jeg vil frem til, er at jeg tror ikke du skal bekymre deg over at kjæresten din vil tilbringe tid sammen med datteren sin og x-en, for det er vondt for oss som har delt omsorg, at vi ikke kan se barnet vårt hver eneste dag no mer. Så uansett om han hadde hatt 30, 40, 50 eller 60 % fordeling av datteren sin, er det nok vanskelig for han å tenke på at barnet dere to snart skal få sammen kommer til å ha begge foreldrene sine, hver eneste dag, mens hans førstefødte ikke får akkurat dèt.

Han prøver nok bare å se til at han gir like mye oppmerksomhet til både deg og det nye barnet, likeså til hans førstefødte.

 

Men samtidig vil jeg si at jeg skjønner hvorfor du føler deg egoistisk og sjalu. Jeg har det akkurat likedan, og føler meg som ei real heks om dagen. Er mye negativ, griner i det ene øyeblikket, kjefter i det andre, og elsker han igjen rett etterpå. Det er nok vanskelig for disse stakkarslige fedrene også, som må tåle masse "dritt" fra oss i hvertfall de første tre mndene. Så vi må kanskje prøve å sette oss litt inn i deres situasjon også?

 

Uansett, snakk med mannen din om dette, og spør han om det kanskje er dette han også mener? Jeg har det hvertfall sånn, og synes det er vanskelig å ikke kunne være sammen med min datter hver eneste dag lengre.

 

Lykke til!

Klem