Min historie (Lang)

[Solar78]

For 2 uker siden fødte jeg min etterlengtede sønn! Veien dit har vært laaang! Vi begynte å prøve for 6 år siden. For 5 år siden startet jeg utredning ved Ullevål etter å ha fått påvist PCOS. Jeg har de fleste symptomene; lang tid mellom hver mens, lang tid når mens første var der, er insulinressistent (bl.a.legger fort på meg rundt livet og sliter med lavt blodsukker), hårvekst (spesielt på haken og halsen). Min første behandling var å starte med Metformin for å regulere blodsukkeret, det hjelp iallefall på formen men gav ingen eggløsning...Jeg gikk til kontroll hver 3. måned, noe jeg synes var lenge mellom hver gang. Årene går veldig fort med all denne ventingen...Da ikke Metforminen alene klarte å hjelpe meg igang med å få regelmessig mens, fikk jeg prøve Pergotime i 2006. Første kur endte med at jeg ble gravid, ååå for en lykke! Men det ble dessverre kortvarig. Da jeg var i uke 6/7 begynte jeg og blø. Etter kontroll på sykehuset viste det seg at jeg spontan aborterte. Jeg var ved godt mot og gledet meg til å prøve Pergotime igjen. Kur etter kur tok jeg uten hell. Jeg tror ærlig talt jeg var blitt immun mot Pergotim. I 2007 gjennomførte jeg lapraskopi, og fikk beskjed om at vi skulle prøve et halvt år før ev. ny utredning var nødvendig. Også dette uten hell, eneste positive jeg fikk ut av denne operasjonen var at de fant ut at egglederne var åpne og at det mest sannsynlig var "kun" eggløsning som var problemet. Vi ble satt på venteliste til prøverør. Første forsøk endte med at 1 egg ble befruktet og satt inn, men uten at det festet seg Neste forsøk fikk vi 3 befruktede egg og de satte inn det beste av disse 3. Jeg var så heldig å bli gravid og symptomene på graviditeten (kvalme) startet da jeg var ca 6 uker. Vi skulle på ordinær UL da vi var 8 uker. Det endte med sjokk beskjeden om at dette var en missed abortion! Jeg kunne ikke tro hva jeg hørte! Jeg hadde jo symptomer! Midt oppe i dette måtte jeg ta et standpunkt til om jeg ville velge utskrapning eller kjemisk abort, jeg var helt i "koma" og klarte nesten ikke å ta denne avgjørelsen alene...Jeg endte med å være sykemeldt noen uker, jeg hadde det helt for J....! Jeg begynte å bli stresset for at vi nå bare hadde 1 forsøk igjen. Siden vi ikke kunne komme igang med neste forsøk før etter 6 mnd tid (fordi min samboer skulle bo et annet sted pga jobb), spurte jeg legen om jeg kunne få prøve pergotime igjen. Hun skrev ut 2 kurer til meg og jeg startet etter 2. mens etter aborten. Da skulle jeg ha eggløsning midt i flytteperioden...siden jeg hadde mer ferie til gode ble jeg med på flyttelasset og bodde hos min samboer første uka. Det ga tydligvis resultater! Jeg turde ikke ta test for jeg var så sikker på at det ikke hadde gått bra denne gangen heller...da jeg var i uke 6/7 begynte jeg å bli skikkelig kvalm og trodde dette var omgangssyke. Etter 4 dager med kvalme uten å kaste opp, tok jeg testen som viste at jeg var gravid. Jeg var helt i sjokk! Dette hadde jeg aldri trodd! Jeg hadde jo begynt å innstille meg på at vi kanskje aldri skulle få oppleve å bli biologiske foreldre. Siden jeg har hatt dårlig erfaring med UL og MA, klarte jeg ikke å tro på at dette kunne gå bra før etter ordinær UL. Først da gikk jeg ut og kjøpte den første bodyen ) Jeg vil gjerne dele denne historien med dere som begynner å miste motet, det er alltids håp. Det kan bare ta veldig mye lenger tid enn man ønsker.

 

Jeg ønsker dere alle sammen lykke til! Håper bare dere ikke må vente like lenge som meg!

[Tjålsi har født en prinsesse]

tusen takk for at du delte denne historien med oss! Trenger slike happy endings innimellom;)

Gratulerer med gutten!

[Frøya79 - dobbel glede :-)]

GRATULERER med gutten!! :-) Lykke til videre!