Da jeg var liten, så kunne jeg av og til bare "vite" ting, som jeg ikke hadde forutsetning for å vite i det hele tatt!

[Anonym bruker]

Det er så rart, for dette kan jeg jo ikke nå i dag. Husker bare noen få eksempler, men husker at jeg skjønte at det var litt rart, og at jeg tenkte at "dette skjer meg av og til, at jeg bare vet, og det er rart..."

Husker at jeg kunne vite, eller liksom "se" hva fremmede folk het. Spurte og de svarte det navnet jeg så for meg.

Visste en gang at en jente på lekeplassen ikke hadde på seg truse under et nokså langt skjørt, (ja, det er et rart eksempel, men er et av de få jeg husker) Så jeg bøyde meg ned slik at jeg kunne sjekke om jeg hadde rett, og det hadde jeg.

 

Er det flere som hadde det slik da de var små? Og har lignende eksempler? Hehe, ikke underbukse-eksempelet kanskje, men slik som å "se" navn osv..?

 

Vil helst ha seriøse svar takk, syns dette er så rart å tenke på.

[Anonym bruker]

Jeg hadde et par ting jeg bare "visste", men ikke kunne forklare hvordan jeg kunne vite det. Det var faktisk litt flaut, for når jeg da ble stilt til vegges med "HVORDAN visste du det!?" syntes jeg det var fryktelig ekkelt, og da løy jeg. Så ble jeg tatt i løgn, og måtte stå med den skammen i tillegg... Fælt.

[Anonym bruker]

jeg visste ofte når folk kom på besøk, og hvem det var som kom.'

 

Husker mine venner mer enn en gang spurte om hvordan jeg kunne vite det. Jeg sa at jeg hørte de kom, og det var jo det jeg gjorde. Bare at jeg hørte dem FØR de faktisk kom.

 

Og senere i livet har jeg hatt andre litt overnaturlige opplevelser, men jeg føler ikke at jeg "ser" likevel. Jeg klarer jo ikke å bestemme hva jeg opplever og får med meg.

[Anonym bruker]

flere barn i min familie som vet ting de i utgangspunktet ikke har forutsetning for å vite...og når vi spør hvordan de vet det så svarer de bare at de ikke vet hvordan, de bare vet det.

 

det at du HI ikke kan det idag er bare fordi du har sperret evnen inne, den ligger i deg...bli litt mer våken på magefølelsen og jo mer du hører på den jo mer vil du oppdage at du faktisk plukker opp ting som skal skje føre det faktisk skjer. Treningssak å greie å skille mellom egne følelser og tanker, og "spådommer"

[Anonym bruker]

Datteren min har ved flere anledninger fortalt meg på vei til barnehagen at noen av barna ikke er tilstede fordi de er syke. Selvom de har vært helt friske ved henting dagen før.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd noen ganger at jeg hatt på følelsen jeg har opplevd situasjoner jeg er opp i tidligere. På en måte som et slags "deja vu". Men jeg er helt sikker på at det ikke har skjedd i virkligheten, så jeg har selv forklart meg med at jeg har gjort noe lignende i en drøm som jeg ikke har husket før jeg opplever det i virkeligheten.

Situasjonene kan være f.eks være en samtale hvor jeg stiller et spørsmål og før jeg idet hele tatt har fått stilt spørsmålet ferdig så tenker jeg; "at dette vet jeg jo svaret på, denne samtalen har jeg opplevd tidligere"

 

[Anonym bruker]

sønnen min og vet masse ting han ikke kunne visst. f.eks skulle jeg kjøpe ny seng til han...dette ville jeg ikke fortelle han, for skulle være en overraskelse...så ringte jeg og bestile...samme kvelden, da jeg la ha, sa han plutselig:"jeg skal få ny seng mamma.det blir kjekt det". ble helt sjokkert! dette har skjedd flere ganger!han vet alltid hvem jeg snakker med i telefonen, han vet ofte om me får besøk ..flere ganger når jeg henter han i barnehagen .kan han plutselig si:"i dag skal me være med pappa!"og da har planen vært at faren skal komme på besøk, noe jeg ikke har fortalt sønnen min

.til og med di i barnehagen har komentert det. for når han var der, så snakket han aldri om meg, men 5min før jeg kom, så sa sa han alltid:"nå kommer mamma og henter meg". så di i barnehagen visste alltid når jeg kom:P

 

 

har det sånn jeg og av og til...at jeg vet hva som skal skje..litt skummelt og rart egentlig.

[Anonym bruker]

Interessant at det er flere som har/hade det slik. Kanskje kan man trene på å fortsatt fange opp slike "følelser"?

[Anonym bruker]

uff. dette har jeg hatt siden jeg var liten og jeg syns det er like skremmende enda.

 

mest "ekstreme" tilfelle var i 2006.

jeg tenkte inni meg selv. " noen jeg vet hvem er kommer til og dø snart "

ett par dager senere, fikk vi vite på jobben at en kollega hadde tatt livet av seg.

 

ja har hørt at man kan finne frem evnene i seg selv. og forsterke dem

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg også igjen her. Både som barn og "vet" fremdeles ting som voksen uten at jeg kan forklare det. Men er det noen som vet hvordan man kan bli mer bevisst disse "evnene" eller hva man skal kalle det? Jeg klarer ikke å si når eller hvordan jeg klarer det, det bare dukker opp. Vanskelig å forklare. Kunne tenkt meg å styre det mer