savner å gå gravid!

[Gravid prinsessemamma<3]

for 4 mnd kom den perfekte lille jenta mi til verden! <3 livet mitt er som en stor klisje film, der alt bare er fryd å gammen!!

det som er så rart, er at jeg har så INMARI lyst å bli gravid igjen..savner vente tia, spenninga +++ haha er sikker på jeg kommer til å symptomer når som helst..

jeg har jo virkelig ikke tenkt å bli gravid igjen enda!

 

noen andre som har kjent på dette? hva i alle dager kommer det av?? jeg har jo akurat fått prinsessa mi;)

[mammatetogansketette:))]

Tja... jeg er kanskje enda rarere, er helt klar på at jeg IKKE orker et svangerskap til- MEN samtidig så er det trist at jeg ikke skal få oppleve det igjen... ??

Jeg føler også at jeg gikk glipp av siste svangerskap på en måte- tiden gikk så fort- og med en liten en i hus fra før fikk jeg ikke tid til å nyte graviditeten.. I tillegg kom snuppa 7 uker før tia, så syns liksom ikke jeg fikk være -eh- gravid nok?? Ble liksom snytt for hele graviditeten- alt gikk så fort, fra vi fant ut vi ville prøve å bli gravide igjen til snuppa var født gikk det bare knapt åtte mnd liksom! MEN et svangerskap til føles samtidig helt uaktuelt... en unge til hadde vel gått bra men...

Ja man er rar.... Er noe eget med å være gravid, alt fra forventningene til spenningen, og oppmerksomheten man får fra kjente og ukjente osv. osv... jeg følte meg i alle fall veldig lykkelig under begge sv.skapene.-- er det nå også da, men blir på en annen måte (ikke bedre/værre- bare anderledes?)

[K ♥ tærten]

Hehe.. hvis du syntes du er spesiell som har en på 4 mndr og savner å gå gravid - hva med meg da?!? Jeg har en liten tært på knappe 4 uker

 

Savner graviditeten så sinnsykt jeg. All oppmerksomheten, ventetiden med alle forventningene, shoppingen, sparkene, hikkingen.. ja - alt!

Tar meg selv i å allerede glede meg til neste gang, så godt dette var førstemann. Jeg fødte 14 dager før tiden og følte meg virkelig snytt for de siste 2 ukene. Tror egentlig jeg hadde hatt godt av overtid og det å gå lei, for jeg slet virkelig de første dagene etter fødsel med å innse at jeg ikke var gravid lenger. Var liksom ikke klar for fødsel når det skjedde...

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Det kommer vel av at du opplevde det som noe veldig fint. Og god spenning er alltid lett å savne, enten det er første tiden i et kjærstefohorld, eller graviditet.

Selv om jeg var dritsliten de første månedene med baby og IKKE savnet å bli gravid igjen, så merket jeg at det stakk når jeg fikk mms bilder at nyfødte babyer fra vennninne. Nedtellingen de hadde, oppmerksomheten de fikk og alt det der. Jeg ble litt misunnelig Men det går jo over for dem og.

Jeg ble gravid 5-6 mnd etter fødsel. Hadde lyst til å vente litt mer med all den spenningen, for hvis man har hatt fine svangerskap, så tror jeg alltid man vil savne det på et vis. Jeg hadde heller lyst til å spare på den spenningen ihvertfall 1 år til. hehe Og heller bare nyte babytia som man aldri vil få igjen med samme baby.

Men jeg kan jo ikke bli gravid bare fordi jeg savner akkurat den spenningen, da vil jeg jo kanskje få et haugevis antall barn. Jeg vet at jeg vil ha et 3. barn også, og det kommer til å bli forferdelig vemodig å tenke at dette er siste gang. Men jeg ønsker ikke flere barn, så da må jeg bare akseptere det. Spenningen under graviditeten er uansett kortvarig. 9 mnd, så er det over.

 

Men for all del, har du lyst har du lov Hvis du føler at alt går på skinner, og du virkelig har lyst på en til så er det bare å kaste seg i det

Men det å gå gravid med en baby i huset syns jeg var mye tyngre enn å være gravid første gang. Da hadde jeg kun meg selv å tenke på. Jeg hadde et kjempefint svangerskap sist, bortsett fra de 3-4 første månedene. Da var jeg så slapp og trøtt at jeg klarte såvidt å stå. Slik ble det denne gangen også, og det ble veldig mye tyngre når jeg hadde en baby som jeg måtte ta meg av i tillegg. Og i og med det er under ett år siden jeg var gravid, så syns jeg faktisk ikke det er like spennende denne gangen, for å være helt ærlig. Jeg er spent hvordan ungen ser ut og alt det der, men jeg vet i større grad hva jeg går til denne gangen, noe som gjør at jeg slapper litt mer av rundt det hele og ikke tenker så mye på hvordan det blir å være mamma osv.

[K ♥ tærten]

Misforstå meg rett for jeg har ingen planer om en ny graviditet ennå. Om 2-3 år er planen hvertfall. Her nytes babytiden i det fulle, men savner tiden som gravid ja!

[Gjest JuniGull2010]

Hver gang det kommer innlegg som dette svarer jeg: Det gjør jeg også! :-)

 

Jeg har vært sånn fra og med den dagen vi kom hjem fra sykehuset. Selv har vi bestemt oss for å bare nyte det første året med sønnen vår, så får vi heller se hvor klare vi er for å prøve på nr 2 neste sommer.

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

jeg savner det no voldsomt! Mini er 5,5mnd og helt siden starten har jeg savnet å gå gravid:)

Jeg gleder meg til neste gang, vi starter prøvingen på nr 2 når mini er rundt 2 år:)

[2010 Mammaen]

Akkurat som jeg skulle skrevet det selv! Jeg ser langt etter gravide på gaten og på helsestasjonen - ser sikkert helt rart ut.. Savner det enormt mye, og misunner virkelig

de som er gravide! Har INGEN planer om et barn til på en stund, så jeg får bare prøve å kose meg med tanken på at det kan skje en gang i fremtiden ;-)

[Snart 3 vakre prinsesser]

Smyger må bare si att jeg ble gravid med nr 2 da første tulla var 7 måneder. HEEEELT FATNASTISK =0). De to er bestevenninner og det har gått stråååålende. Får nå nr 3 men kunne godt fått den med en gang etter. Tullene er nå 3 og 4.Så bare sette igang =0)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Signerer håpefulle K jeg altså!

Her er snuppa knapt 4 uker, hun kom 2 uker før tiden og jeg føler meg SNYTT for noe gravidtid!

Dette var nr 2 og storebror er 3,5 år snart.

Vi har jobbet hardt for å bli gravide med begge barna våre og var derfor litt enige om at dette var sistemann siden eg v\mistet 3 ganger i for. Vi har likke lyst å oppleve flere slike nedturer og det gikk dessuten ut over oppmerksomheten mot storebror i prøvetiden når vi mistet så mange ganger....

meeeeen, så er det det da; det er jo utrolig koselig med liten i hus og selv om jeg hadde kraftig bekkenløsning under svangerskapet og det var et tungt svangerskap, så husker jeg merkelig nok bare det koselige med å være gravid nå. All den positive oppmerksomheten, de vidunderlige sparkene og spenningen det var å være gravid.

Det er enda mer vidunderlig når snuppa kom ut og selve fødselen var virkelig fantastisk, men skjedde liksom litt før eg var helt klar. Skulle jo kose meg så voldsomt med den voksende magen de siste ukene og plutselig var hun ute før eg rakk å kose meg ferdig liksom....

Selv på sykehuset når eg så gravide som skulle til kontroll og jeg gikk og trill apå snuppa, så kjente jeg misunnelsen jeg følte ovenfoir de gravide og jeg tror kasnkje de var litt misunnelige på meg som hadde fått snuppa mi:)

 

Eneste jeg vet er at det er ikke kroken på døra med flere barn ennå, men hvis det blir flere barn skal det bli en attpåklatt tror jeg. Er selv 33 år nå, så går o kanskje å vente noen år til før vi bestemmer oss endelig..... vi får se:)

[NostraStoria]

Skulle ønske jeg følte det samme!

Jeg kunne ikke fordra å gå gravid pga ble ganske invalidisert med et smertehelvete- men å føde er noe jeg har veldig lyst å gjøre igjen. Så ja, litt bakvendt...men håper jeg tar motet til meg en dag!

[eja]

JA, dette var kjent! Jeg har også baby på 4 måneder, og kjenner dette litt enda, men det var aller mest rett etter fødselen. Da vi kom hjem fra sykehuset var den følelsen der med en gang. Og det føltes jo veldig feil å være vemodig, der jeg satt med verdens nydeligste jente i armene og var kjempelykkelig samtidig. Men det var vel det med spenninga og forventningene som forsvant, at alt det man hadde gått og ventet på og tenkt tusen tanker rundt plutselig var over (altså fødselen, og det å få se barnet for første gang osv.). Jeg følte også på tristhet over at min første graviditet og fødsel var over, og at det kanskje ikke ville føles like spesielt om jeg er så heldig å oppleve det flere ganger. Det føltes liksom for unikt til at det skulle vært mulig å gjenta, hvis du skjønner... Men nå som tiden har gått litt, og jeg ser jenta mi utvikle seg og bli mer og mer fantastisk for hver dag så synes jeg nesten disse følelsene har forsvunnet. Nå er jeg glad for å ha henne utenfor magen og mer stolt når jeg ser gravide damer. "Det der har jeg også klart - med glans, og kanskje får jeg til og med oppleve det igjen"

[Løvinna30]

ååå guri, jeg savner å være gravid!

Dra til JM, ultralyder, det gjør nesten vondt inni meg så mye savner jeg det. og er nesten så si sjalu på andre venner som er gravide og overser gravidbilder og statuser på fb...

Jeg fikk min første i juli... og da mini var 1 dag gammel lå jeg på sykehuset å gråt for jeg savnet graviditeten! Og ikke minst fødsel og den store opplevelsen... selv om det var vondt og alt det der.

Jeg trodde jeg var rar i hode som tenkte/tenker på det når mini bare er noen dager gammel... samboer er med på å få to tette, men det er bare det at jeg tror det tar litt tid før vi får til :.( Vi har slitt i flere år .. så at vi plutselig skal få det til kjapt nå er utenkelig. Og sexlysten er der ikke, vi har oss bare for å prøve å bli gravide...

i morgen skal jeg kjøpe masse eltester og slikt...

Men det å være gravid er helt magisk!