Gå til innhold

Bilkjøring sånn mot slutten...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Trygg trafikk skriver at "Sent i graviditeten kan det være risikabelt å sitte bak rattet". Når er det???

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan jg skal komme meg til kontroller og behandling hvis jeg ikke skal kjøre selv. Samtidig merker jeg at jeg har begynt å få byger av svimmelhet og tretthet som gjør at jeg ikke får med meg alt og blir litt utrygg. Noen tanker?

 

(Sitatet er hentet fra: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2943)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg tror det er vanskelig å unngå all bilkjøring, selv om det kanskje er greit å begrense det litt, om en kjenner at man ikke er helt på topp.

 

Jeg tror det beste er å unngå lange bilturer, og kanskje legge inn en liten avslappings- eller spise/drikkepause før en setter seg bak rattet. Men at det er sånn at man generelt ikke bør kjøre bil på slutten av svangerskapet - det tror jeg ikke det er noe særlig i.

 

Bare lytt til kroppen, så går det nok bra! Legg inn litt tidsmarginer, om du har mulighet til det, så du kan ta ting i det tempoet du klarer uten å bli uvel :)

Skrevet

Kjenner meg igjen der... er litt i svime for tiden og må virkelig skjerpe meg når jeg kjører bil, - kjøre bil må jeg ettersom jeg har bekkenløsning og har vondt for å gå... Holdt på å krasje med en taxi her om dagen (ikke min feil!), men det var litt skremmende.

Har to dager til termin...

Satser på at det går bra likevel....

 

 

Skrevet

Jeg krasjet 1 sept (eller 2 husker ikke helt akkurat nå), og har kjørt to korte turer til butikken etter det.

Så for min del har jeg kastet inn håndkledet i grunn..

Skrevet

Jeg kjenner jeg har blitt litt "redd" for å kjøre nå jeg... tenker på at risikoen for å havne i en ulykke øker jo når man kjører og hva om det skjer og noe tilstøter meg/baby?

 

Egentlig ganske irriterende å ha sånne tanker,men sånn er det nå.

 

Satt på med en venninne heromdagen og en tulling holdt på å smelle inn i passasjersiden i 80 sona- da kom tårene gitt. og etter det så har tankene svirret.

 

Jeg kjører altså,men med litt mer anspente skuldre enn tidligere.

Håper bare ejg klarer å "bearbeide" tankene og la "fornuften" ta over til baby er født. ;)

Skrevet

Jeg håper dere som sier at dere er svimle og ikke så opplagte lenger IKKE kjører bil...! Tenk på at dere kan skade uskyldige

mennesker... Ta en taxi eller be noen andre kjøre dere :-) Ikke verdt å risikere liv for å absolutt kjøre bil selv...

Skrevet

Jeg kommer i alle fall til å la være å kjøre når jeg føler meg dårlig! Ringer legen på mandagog hører om det er mulig å få dekka reise til og fra fysioterapeut, kontroller o.l., ellers får jeg bare roe ned her hjemme...

 

Oppdaga at lenka i første innlegg er blitt feil, kopier og slett siste parentes så fungerer det :)

Skrevet

Jeg merker at jeg har mindre overskudd enn tidligere. Har bestemt meg for å kun kjøre korte turer i nærmiljøet, dvs hastighet kun 40 km/t. Vil ikke kjøre i større hastigheter nå. Kjører til bhg for å hente det yngste barnet og til legekontroll. Begge er i nærheten av hjemmet.

Skrevet

Hm....Jeg kjører akkurat like mye som før jeg,og gjorde det forrige gang også. Kjørte selv til sykehuset også sist...:)

Det eneste som er et problem er at det er svært liten plass bak rattet så jeg blir sittende med magen klint oppi rattet,men det går da bra det også:)

Skrevet

jaja...

 

hva tror dere skjer når airbaggen utløses i en krasj da når dere sitter med magen klint oppi rattet???

 

det er nettopp dette som er farlig på slutten, den kommer ut i en enorm kraft..og smeller rett i magen..

 

Og airbaggen utløses også ved mindre krasjer så lenge det er fronten som får trøkken..så selv om krasjet ikke er så alvorlig i seg selv og gjerne med liten fart så er det en stor fare for barnet at airbaggen smeller ut i stor kraft..

 

bare se her:

 

 

skummelt..

 

 

 

Skrevet

Jeg har kjørt intensivt i 4 uker nå.. driver å tar lappen som jeg håper jeg har innen vesla kommer. Oppkjøring på tirsdag :/ Ser poenget med airbag,men det blir veldetsamme omman sitter på.Og for å være helt ærlig, så tror jeg ikke det er stort bedre å sitte på med noen av disse gale bussjåførene eller taxifyrene.. om dere ser poenget mitt :)

 

Det er alltid mye som kan skje i en bil eller andre plasser. Også etter babyen er født. Men man kan vel ikke sitte hjemme fordi? Det er litt slik jeg ser det :) men jeg forstår tankegangen..

 

men man skal såklart ikke kjøre om man føler seg svimmel, uvel eller "fjern" :) synes jeg..

Skrevet

Driver også å tar lappen nå og håper å bli ferdig til lillejenta kommer.

Har oppkjøring 4. oktober og termin 14. oktober:)

Skrevet

Driver også å tar lappen nå og håper å bli ferdig til lillejenta kommer.

Har oppkjøring 4. oktober og termin 14. oktober:)

Skrevet

Milde himmel! Nå blir jeg litt lei av dette her, altså! Er det virkelig ingenting vi ikke skal kunne gjøre uten å pålegges dårlig samvittighet og bekymringer?! Nå også bilkjøring?!

 

Jajaja, jeg ser det som anbefales av Vegvesenet (ellerhvemdetnåvar) og fatter dette med aribag og ratt og det hele, men ALT er visst farlig for den lille i magen! Hva slags unger vil vi få hvis vi skal forholde oss til alle disse "reglene"? Er det til våre barns beste at vi tar med oss denne engstelsen videre og polstrer dem fra topp til tå? Vi snakker om at det er negativt å "sy puter under armene" på arvingene våre, men hva med å sy puter over alt på dem?

 

Jeg vil vel tro at en liten baby er vel så sårbar i trafikken som de er når de er inni magen. Og tenk hvor utsatte de er når vi er ute og triller i trafikken, se hvordan taxi- og bussjåfører forholder seg til den generelle vikeplikten for fotgjengere i byen.

 

Dette er IKKE et angrep på HI eller andre som har svart på denne tråden. Bare et uttrykk for en ekstrem oppgitthet over samfunnet som virkelig skaper grobunn for engstelse og stress hos gravide. -Og stress skal jo også være skadelig for de ufødte, små?

Skrevet

Til "venter utålmodig på sneipina"

 

Jeg har også termin 14.oktober :) Hurra for oss og lappen ;)

 

Masse lykke til!

Skrevet

Føler vel denne tråden har tatt av i en litt annen retning enn jeg tenkte på da jeg startet den. Jeg ville ikke hatt noe problemer med å kjøre i noen uker til - 33 nå, om det ikke var for at jeg rett og slett føler at jeg til tider er så sliten at jeg ikke klarer å konsentrere meg. Kjøre til sykehuset med rier tror jeg kanskje jeg ville stå over, men før det er det svimmelhet og utmattelse som påvirker valget.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...