Forlover i bryllup 2-4 uker etter fødsel..

[Linnsy77]

Venninnen min gifter seg 2-4 uker etter jeg har født, kommer an på når den lille har tenkt å se dagens lys. Hvordan tror dere det vil være å være forlover? Kjenner jeg er skeptisk til om dette er noe jeg kan fullføre.

[gravidus]

herregud hvorfor skal ikke det gå?

[Linnsy77]

Jeg bekymrer meg kanskje unødig, men sist gang jeg fødte blødde jeg så ekstremt mye i etterkant. Gikk med de største bleiene fra apoteket over en måned etterpå, pluss at jeg var ekstremt sliten. Kanskje fordi hun gråt hele tiden, og det trenger jo ikke være sånn denne gangen. Redd for at jeg ikke får stilt opp nok på selve dagen, det går jo i ett med frisør, kirken, fotografering, middag med tale osv.

[gravidus]

jeg skjønner at du gruer deg litt.. men kanskje det er deilig å "komme vekk fra alt" missforstå meg rett..

[Linnsy77]

Jeg må ha med meg den lille, så kommer ikke helt bort fra alt "styret", men det blir nok helt sikkert bra:)

[høstenerher]

Skjønner godt at du tenker på dette jeg! Husker selv hvor sliten jeg var etter fødselen, og det er jo ikke bare bare å være forlover. Man skal jo følge bruden gjennom dagen, man får jo på en måte to å ta vare på: bruden og den nyfødte.

 

Det går helt sikkert fint, ville bare snakket med bruden om det slik at dere har felles forventninger til dagen. Og sørge for at du får god hjelp av noen andre til å ta vare på babyen innimellom ammingenen;)

[gravidus]

hvorfo sier du med en selvfølgelighet at hun skal amme? er ikke alle som gjøre det..

[Lemonia]

Jeg hadde ikke orket å være forlover i bryllup (og neppe orket å delta engang) hverken to eller fire uker etter min første fødsel. Jeg var sliten, men mest av alt hadde jeg forferdelige smerter pga rupturen jeg fikk. Det er heldigvis uvanlig å få, men jeg ville ikke tatt sjansen på å være i topp form såpass kort tid etter fødsel hvis man mot formodning er blandt dem som ikke kommer seg så raskt.

[Linnsy77]

Takk for svar.

 

Det er det jeg tenker mest på, at jeg skal jo være brudens hjelper gjennom hele dagen, og det går jo i ett fra tidlig om morgenen. Jeg skal snakke med henne og fortelle hvordan jeg føler det, hun har helt sikkert forståelse for det og skjønner hvis jeg må stikke av for å amme den lille, men da kan hun jo tenke litt på om hun vil velge noen andre.

For å si det sånn, hadde det vært en annen venninne sitt bryllup og jeg ikke skulle være forlover, så hadde jeg nok ikke deltatt jeg heller..

Jaja, det ordner seg nok:)