Nå orker jeg snart ikke mer :(

[Anonym bruker]

Jeg har svangerskapsdepresjon. Nå har jeg "levd" med depresjonen siden jeg ble gravid, og er kommet til uke 33. Jeg er så langt nede nå, at jeg har mest lyst til å gi opp alt. Jeg orker ikke mer. Har lyst til å bli "meg selv" igjen. Jeg har lyst til å føde allerede nå, sånn at jeg skal bli frisk igjen. Min depresjon skyldes hormonene, og når de er ute av kroppen er det stor sannsynlighet for at jeg blir "normal" igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg får fødselsdepresjon også :S Er verden så urettferdig at jeg må slite med det og? Jeg orker ikke mer!!!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg. Men jeg synes absolutt du fortjener et svar. Siden jeg ikke kjenner deg er det vanskelig å gi annet enn generelle råd og dele egne erfaringer. I løpet av min første fødsel kom jeg til et punkt der jeg plutselig ikke orket mer smerte og bare ønsket at det hele skulle ta slutt NÅ! Sliten og utmattet etter en lang fødsel var jeg ikke klar for oppmuntring og inspirasjonsprat. Men mannen min sa en ting som fikk meg videre: Tenk deg at timene ligger i to hauger; en for timer som er gått og en for timer som er igjen. Du vet ikke helt hvor mange som er i haugen du har igjen. det du vet er at for hver time du kan legge i "Passert"-haugen, er det en mindre igjen.

 

Mitt råd er å bryte ukene som er igjen opp i små biter av tid; dager, timer, minutter, slik at de blir små nok til at du vet du kommer deg videre til neste. Du vet ikke eksakt hvor mange dager det er igjen, men du vet at for hver dag du har kommet deg igjennom, er det en mindre igjen. Fokuser på alle ukene du har gjennomført og hvor mye det faktisk utgjør i forhold til resten.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Trådstarter her:

 

Tusen takk for kjempegodt tips! Veldig lurt å tenke at jeg faktisk har kommet meg igjennom 33 uker allerede Mye færre igjen

 

Det føles allerede litt bedre, trengte nok bare en utblåsning

[Anonym bruker]

Det kan være godt med en utblåsning av og til

Men det er vanskelig å være så deppa hele tiden også.. Sliter litt med det selv også, er 17 uker på vei jeg da... Orker ikke jobbe heller. For jeg som ALLTID tåler det meste av spøker og kommentarer på jobb, tåler INGENTING nå, så jeg er redd for å tilbake på jobb for å få ett sammenbrudd.. Men håper å komme igjennom dette på en god måte uansett )

 

Sender deg masse gode tanker

Klem

[Anonym bruker]

Jeg sender dere gode tanker begge to )

Jeg vet hvordan det er, orker heller snart ikke mer. Er 19 uker på vei, deprimert og har helt mistet livsgnisten. Har en på 3 år som krever sitt, og jeg sliter med tanken at jeg aldri strekker til. Jeg bryter sammen og bare gråter og det verker i hjertet. Tenk positivt sier alle, og det høres så utrolig lett ut. Jeg har slitt med depresjon i mange mange år og vet etterhvert hva det går i, men det er vondt.når en ikke klarer å se hva vi egentlig har i livet. Utblåsninger er bra )Vi trenger alle det i blandt. Veldig lurt å tenke på hvor langt vi egentlig er kommet i svangerskapet, hvor mye vi har vært gjennom. Jeg forstår ikke hvordan jeg kunne ta på et svangerkskap til, men sånn er det og vi kan bare gjøre så godt vi kan ut av det. Jeg vil ikke sønnen min skal vokse opp som enebarn. Klarer jeg komme gjennom dette har jeg gjort mitt!!

Det er jo mange gleder med barn, ikke misforstå, men det koster blod svette og tårer når depresjonen banker på.

 

 

Lykke til )

Klem fra en som forstår.