Hjelp! Noen andre som har opplevd hydronefrose i sv.skapet?? =/

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Hadde hydronefrose i mitt første sv.skap for 3 år siden. Det er det mildt sagt det j........ jeg har vært med på...

Er nå gravid igjen og snart 6 uker på vei. Har tatt rutine blodprøver, og der ble det påvist alt for høye verdier på nyreprøven :S

Er redd for at jeg nå skal gjenoppleve dette med smerter, innleggelse på sykehus, leve på sterke smertestillende, kateter og stentinnleggelser osv..

 

Noen andre som har hatt dette flere ganger? Og noen som vet om det er vanligere og større sjangs om man har hatt dette før? Er veldig redd for å oppleve dette igjen. Håper at siden det er oppdaget så tidlig, at det er noen mulighet for å forebygge at det forverrer seg/utvikler seg slik som sist.....

 

 

 

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

dytter!

[camill]

Hei jeg har opplevd dette, jeg har innsnevring i urinrøret eller hadde hvertfall og hadde store problemer under svangerskapet mitt når jeg gikk med nr to. Det det begynnte med var at jeg hadde stein men det var lenge før jeg var garvid med nr to. men når de fjernet stenen klappet det sammen der den hadde ligget og det ble innsnevring. Men trodde ikke det skulle få sånne følger i svangerskapet mitt. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde hydronefrose og måtte legge inn et stent for at urinen skulle renne lettere ned. Jeg gikk med dette i 5 uker og hadde så forferdelig vondt, grudde meg till å gå på do på grunn av forferdelige smerter med svie og brenning.

Men klarte nesten ikke gå tilslutt og kom inn på sykehuset igjen for å fjerne dette stente, fikk kun lokalbedøvelse og de dro ut stente dette var jo helt for jævlig vondt og det var fullt av stener. Jeg hadde dannet masse stener pga fremmed legemed...

Jeg gikke 14 dager uten noe for jeg nektet å sette inn igjen stentet pga smerter, men etter 14 dager ble jeg dårlig bare kastet opp og ble kjørt på Hamar sykehus. Der stakk di hull rett inn i nyra og la inn rør med utlagt urinpose, det var et forferdelig smerte helvete, dette var det også masse smerte med. gikk på ketorax spøyter(sterke smertestillenede) og paralgin forte. Dette røret jeg fikk tettet seg hele tiden så det var legevakt og sykehus hele tiden. Til slutt ble jeg lagt inn på Lillehammer sykehus der jeg fikk inntavinøst pencilin og div.. fødselen ble satt igang 4 uker før termin.

Dette pga masse smertestillened og de ville ikke at babyen skulle få i seg noe mer av det og fordi jeg ville bli bra etter fødselen.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Huff, kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Hadde ikke stener jeg da, men en nyre som var ALTFOR stor og som lilletulla låg å trykket på. Var et smertehelvete og det verste jeg noen gang har følt.

Fikk også lagt inn både stent via urinblære og kateter med utlagt urinpose... =/ Tissa blod og trodde jeg skulle dø hver gang jeg tissa med den stenten. Slet også med at kateteret ble tett og endte med å få keisersnitt 10 dager før termin. Fikk innvilga keisersnitt pga. babyen låg i seteleie, det var for vondt å prøve å snu og jeg ville rett og slett bare bli ferdig med smertehelvete og å leve på sterke paralgin forte daglig...

 

Husker også det ble bra rett etter fødsel. Er fryktelig redd for å ende opp med dette igjen, for det er noe av det mest smertefulle jeg noen gang har opplevd...

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

skulle stå stent via urinrøret, ikke urinblæra.

[camill]

Jeg hadde ikke stener jeg heller egentlig men det la seg på stente de 5 ukene jeg hadde det inne, men var ikke stener som forårsaket dette. det var at urinen ikke rant fort nok ned til blæra pga innsnevringa(trangt) så da blåste nyra seg opp fordi den var full av urin( hydronefrose) Hva var det som gjorde at du fikk hydronefrose da? hva stengte for at urinen din skulle renne ned?

Ja det var et smertehelvete det skal være sikkert.. hvilket sykehus fikk du hjelp av?

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Det var lillejenta mi som klemte på urinlederene, ettersom jeg forsto. Smertene kunne gå litt over når hun snudde seg/flyttet seg litt. Og kunne komme syyykt tilbake om hun la seg og klemte på igjen.

 

Jeg fikk hjelp på stavanger sykehus! du?

[camill]

Jeg fikk hjelp på Hamar og Lillehammer sykehus. Jeg er redd for at jeg skal bli sånn dette svangerskapet også. Jeg vet ikke om jeg har innsnevring el ikke. Har vært på noen kontroller og da har det vært fint. Men kan jo forværre seg når jeg blir gravid da. Men håper innsnevringa er bort så jeg kan ha et normalt svangerskap denne gangen. Får håpe det går fint med deg denne gangen også. Vi kan jo følge hverandre her inne da:)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Det kan vi Vi får krysse fingrene for hverandre og satse på at vi slipper unda denne gang!

 

Når har du termin da?

[camill]

Jeg har termin 8 mai i følge denne kalenderen inne her. Er 7 +1 uke i dag.

Ja nå må vi tro det går bra, tiden blir så lang hvis man er syk når man er gravid. Har egentlig mer enn nok med kvalmen om dagen og at jeg er så tøtt og sliten. Har jo to barn fra før så er jo ikke så greit hvis man blir syk igjen. sist var det bare en å ha hjelp med, det var jo barnefar som måtte hjelpe til hele tiden, men den gangen var vi jo sammen da. Har samme far til de to første, ble sammen med ungdomskjæresten min for tre år sien og vi giftet oss i sommer.Har kjent han i12 år da. Så nå skal han bli far for første gang, det blir gøy. så sant dette går bra da, er jo tidlig enda men håper spiren sitter til mai.

 

Etter det svangerskapet med hydronefrose fødte jeg en jente, hun "la seg til" som det heter, jeg fikk henne på bringa rett etter fødselen og da merket jeg noe var galt så jeg ropte "dere må ta henne" hun sluttet å puste og hjertet hennes stoppet. Heldig hvis var det en barne doktor nede på føden som var i fra intensiv avd som fikk igjennopplivet henne, hun ble lagt på intensiv avd for prematurbarn og måtte ha hjelp til å puste og fikk atibiotika fordi hun hadde så høy crp. Doktorene visste ikke hva som var med henne, antibiotikan virket ikke. Hun var liksom irritabel på å bli berørt å sånn. Hun hadde ledninger og slanger over alt, jeg sto over henne hele tiden. Jeg ville bare legge henne til puppen, men de hadde ikke noe tru på meg at hun ville suge. Etter min første fødte ammet jeg og hadde derfor stor tro på at jeg fikk det til med henne også. Men det gikk ikke så derfor måtte jeg jo hjelpe henne med noe, fordi morsmelken hun fikk fra andre mødre bare kom opp igjen. Dette fikk hun i sonde. Jeg fikk begynt å pumpe meg og klarte til slutt å få ut neon dråper rå melk, jeg løp opp på intensiv avd med dette til jenta mi. de fant en sprøyte å fikk det ned i sonden hennes, det gikk vel knapt et døgn og hun begynte allerede å bli i bedre form. Noen dager etterpå fikk jeg lagt henne til puppen og da gikk det ikke mange dagen til vi fikk dra hjem. Jeg vistter at melken jeg hadde var akkurat tilpasset henne som var 4 uker fortidligfødt, kroppen er fin sånn.

 

Etter noen år tenkte jeg at jeg skulle lese om de smertestillende sprøytene jeg fikk, å da fikk jeg se at bruken av disse sprøytene 3 timer før fødsel kunne føre til puste og hjerte stopp. Litt rart jeg ikke fikk høre dette på sykehuset. Fikk aldri noe ordentlig forklaring på hva som hadde skjedd med henne. Men jeg fikk ikke spøten tre timer før fødsel men hadde jo fått de 14 dager i strekk rett før fødsel da.

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

Oi oi oi så skummelt! Kjente håra reiste seg på ryggen imens jeg leste. Det kunne jo gått riktig så galt!! Heldigvis at det var barnedoktor tilstede og at hun responderte bra på mm

Litt av en opplevelse kan jeg tenke meg!

 

Jeg har heldigvis ikke noe kvalme enda, var veeeldig kvalm sist. Sliter mest med energimangel. Skulle ønske jeg kunne sovet dagen lang

Og så har jeg hatt litt mensensmerter osv..

Håper virkelig ikke at jeg får mye problemer denne gangen. Var "enklere" sist, når jeg ikke hadde noen andre enn meg selv å tenke på. Var sykemeldt halve sv.skapet og kunne da sove, slappe av og gjøre nett som det passet meg. Ikke enkelt nå, som jeg har en aktiv 3 åring som er høyt og lavt, og finner på MYE ramp om man snur ryggen til 2 sekund.