I dag har jeg vært hos legen, og jeg fikk diagnosen "angst" (langt)

[Anonym bruker]

Legen mener dette er utløst av stress og at jeg antakeligvis ikke vil slite med dette altfor lenge.

Litt historikk: I mars våknet jeg en morgen, hadde eksamensfølelse i magen, vondt i hodet, var kvalm, svimmel og jeg følte deler av kroppen dovnet bort veldig lett. Ofte prikket det i hender i føtters, som om de var på vei til å sovne. Dette friket meg helt ut og jeg ringte legevakten om kvelden. Han sa jeg trolig hadde fått en slags virusinfeksjon i blodet og at det ville gå bort i løpet av ei uke. Etter 3 uker ringte jeg legen siden det enda ikke var gått bort og jeg fikk time dagen etter. Legen mente jeg var utbrent og hadde angst og ga meg Cipralex. Jeg begynte på disse og etter noen uker forsvant ubehagelighetene. Jeg tenkte at jeg da kunne slutte på pillene, at jeg var frisk igjen. 4 uker etter dette kom symptomene på utbrenthet/angst for FULLT! Jeg trodde jeg var dødssyk og ringte legen på nytt og fikk resept på Cipralex. Nå har det gått 5 uker siden jeg begynte på de igjen og jeg er nesten helt god i kroppen. Det hender jeg har eksamensfølelse i magen og høy puls, ellers helt bra.

 

I dag var jeg på kontrolltime og fikk resept på Cipralex for et helt år. Legen mente jeg var som tatt ut fra læreboka når det kom til utbrenthet og angst. Aldri hadde jeg trodd angst var så ille!!!!

 

Hvis du har noen gode ord til meg eller noen tips til bøker el jeg kan lese ang. angst, setter jeg veldig stor pris på det:)

[Anonym bruker]

Angst er forjævlig, men jeg synes legen din var litt vel rask til å skrive ut medisiner. Han satt deg på piller i ett år uten å gi deg tilbud om annen behandling? Han burde dessuten ha utredet deg i forhold til fysisk sykdom, mange hormonforstyrrelser og lignende kan gi mange av de samme symptomene.

 

Pusteøvelser, yoga og psykomotorisk fysioterapi hjelper meg å komme meg gjennom hverdagen. Det er viktig å lære å takle angsten, ikke bare skyve den til side ved hjelp av piller.

 

Ta deg en tur på biblioteket, de har mye litteratur om angst og stressmestring.

[Anonym bruker]

God bedring!

 

 

[Anonym bruker]

Ikke ta til takke med medisinene. Du kan risikere å bli avhengig av medisinering for å fungere i hverdagen.

 

Les bøker, og les på gode forum og nettsider så du lærer deg mest mulig om tilstanden din. Og begynn med yoga/pusteøvelser, det er gull verdt! (bruk yogatic på youtube, kjempebra). Det er masse du kan gjøre for å takle dette på en naturlig måte.

 

Og viktigst av alt (som det er rart legen din ikke fokuserte mer på) er å finne grunnene til angsten. Det er sikkert mange grunner, og kanskje ubegripelige grunner, men det er viktig å bruke en periode på å virkelig fokusere på seg selv og prøve å finne svar.

 

Som sagt; ikke ta til takke med en diagnose og medisiner. Selv om de er geniale for en kort periode.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Enig med annie 21.35.

Synes legen burde gitt deg tilbud om annen behandling før han skrev ut medisiner til deg...

Slet i en periode for mange år siden med dyp depresjon,og det var ikke snakk om medisiner av noe slag før psykologen jeg gikk til mente jeg burde prøve det,etter en lang periode uten tegn på bedring.Og da jeg først fikk det,var det under nøye oppfølging av legen min,og i den hensikt å slutte med de igjen så fort jeg var klar for det.(det tok kun noen få mnd)

Har også i perioder slitt med angst etter en meget traumatisk opplevelse for 5 år siden,men det har aldri blitt diskutert medisinering i den forbindelse.Har gått til psykosomatisk behandling,fotsoneterapi,og akupunktur,de to sistnevnte har fungert svært godt i perioder hvor angsten har vært som værst.

Det tok litt tid,men jeg har nå lært meg å leve med angsten.

 

[Cat.68]

Nå må du slappe litt av da anonym 21:49, man blir ikke avhengig av Cipraplex.

 

Når det er sagt så er jeg enig i at legen bør fokusere like mye på årsaksforhold og mestring. Men kan jo hende han har en plan for deg. Medisin sammen med hvile, samtaleterapi og mestringsøvelser er vel den beste behandlingen vil jeg tru.

 

Lykke til. og en god klem.

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg møtte veggen\ble utbrent og hadde dett slik du beskriver. Fikk totalt sjokk over hvor jævelig det faktisk gikk an å ha det. Det kom fra intet og slo meg helt ut.

 

Det tar tid min venn, men du kommer deg tilbake til hektene igjen. Men, kroppen trenger tid til å bygge seg opp. Vær god mot deg selv.

 

Jeg er i dag HELT meg selv igjen. Man tror ikke det er mulig, men det er faktisk slik. Din angst er nok pga utbrenthet og derfor legen ikke tilbyr samtaleterapi. Du trenger restitusjon.

 

Ha mot, og håp. Du kommer tilbake skal du se.

 

Varm klem

[Anonym bruker]

Eneste tipset jeg har, er å ta tiden til hjelp. Utbrenthet tar tid å komme seg fra. Jeg har vært der du er, og jeg ble sykemeldt. Det tok 2 år å komme seg.

 

Det jeg ser i dag, er at en skal lytte mer til kroppen sin. Min kropp tåler ikke lenger samme presset som før. Den gir beskjed MYE tidligere om jeg prøver å presse meg både fysisk og psykisk over litt tid. Så snart jeg går over mine grenser, så merker jeg det.

 

Jeg fikk bare Sobril for å lette på panikkangsten. Det hjalp, men jeg kunne jo ikke ta det hele tiden. Så jeg jobbet med meg selv, for å slippe medisin.

 

Gi slipp på dårlig samvittighet, gi slipp på kotrollbehovet i hjemmet. verden går ikke under selv om du ikke har full kontroll. Andre vil ubemerket merke at de må ta kontroll selv;)

 

Jeg har dessverre ikke forslag til bøker og sånt, men kan bare si at du skal lytte til kroppen din. Den vet nemlig når det er tid for å delta normalt igjen. Men husk at den da også vil gi deg beskjed om når du må la andre ta en del av arbeidsbyrde og ansvar.

[Anonym bruker]

Angst er mye vanligere enn mange av oss tror. De færreste av oss går gjennom livet uten psykiske utfordringer. På et eller annet tidspunkt vil mange av oss oppleve angst. Det betyr ikke at vi vil være "syke" resten av livet. Noen får det i en liten periode, mens andre opplever at det kommer og går. Så prøv å slapp litt av HI. Dette kommer mest sannsylig til å gå helt bra og du kommer til å mestre angsten din på sikt(tror jeg).

 

Men reagerer på at Cat skriver at man ikke blir avhengig av medisiner???

Hvordan i alle dager kan du si man ikke blir avhengig av Cipralex? Kjenner flere som er blitt avhengige av cipralex. De tror ikke de mestrer hverdagen uten medisiner, de er blitt psykisk avhengig! Syns det er skremmende at enkelte tror at medisiner er løsningen for alle problemer.

 

Faktum er at mange som sliter med angst undertrykker følelser. De trenger å snakke om ting å bli bevisstgjort følelesene sine, samt lære seg teknikker for å mestre. Dette er ingenting en pille kan hjelpe med. For enkelte kan det være nødvendig med medisiner i en overgangsfase, men det er absolutt ingen tvil om at enkelte leger skriver ut medisiner uten tanke på å hjelpe pasienten videre.

 

Til HI, ikke ta medisiner ukritisk, vær aktiv selv. Les rundt på nette, finn deg en psykolg som kan hjelpe deg videre. Selv om det er vanskelig så prøv, det er mitt råd.

 

Lykke til!