Nå er jeg sliten nå!

[Anonym bruker]

Huff, føler meg så utilstrekkelig Har 100% jobb + 50% høyskole med dertilhørende lekser, prøver å dra på trening et par dager i uka, har en mann som jobber 100% dag + 3 kvelder i uka, og også han har 2 treningsøkter i uka. Og så har vi en 2-åring. Og ingen som kan sitte barnevakt Og ingen penger til å betale regninger, langt mindre penger til å betale noen for å passe lille. Som går ut av rommet sitt i ca 2 timer før han til slutt slår seg til ro. Og så plutselig skriker i 1 time midt på natta sånn at jeg får ca 4 timers søvn. Hadde man vært i form kunne man jo gjort lekser etter at han var lagt seg, men når jeg kommer hjem er jeg så sliten at i det øyeblikket lille er lagt for siste gang sovner jeg momentant med hodepine og røde øyner. Sover et par timer, så opp og ha et par timer kveld sammen med mannen før jeg får sove mine tilmålte 4 nattetimer. Og ingen lekser er gjort

 

Vet ikke om jeg kan håpe på noen tips, ville vel bare sutre litt, og høre om andre hadde det sånn?

[Anonym bruker]

Virker som dere har litt FOR mye å gjøre!!!

 

Mener vel at jeg ikke er kjempeforbauset over at du er sliten.

 

Hadde prioritert anderledes om jeg var dere.

 

Når dere jobber/studerer 300% til sammen, så sier det seg selv at det smeller til slutt!

[Anonym bruker]

Uff, dette hørtes slitsomt ut! All ære til dere for å stå på, jobbe, trene og studere, men jeg må si som anonym over her: det sier seg selv at det må smelle en dag.

 

Vet ikke hvilket råd jeg kan komme med, du sier dere ikke har god råd, men er det ikke mulig å kutte ned på jobbingen, slik at du feks får en dag i uka til lekser o.l, og slipper å sitte med dette på kveldene?

 

Er det helt umulig å kutte ned på jobb, du jobber fullt, han jobber fullt + kvelder, så ville jeg tatt en titt på forbruket. Dette hardkjøret klarer dere ikke i lengden om dere vil ha tid til hverandre også.

 

Lykke til!

[lille sprelle]

Jeg har lyst til å si - som man reder - ligger man!

Dere har tatt på dere altfor mye og det er jo et valg dere har gjort!

[Solveig73]

Ja, må nesten hive meg på bølgen her som har svart deg. Omprioritering er ordet. Ja visst er man sliten i perioder, selv om man har forsøkt og legge livet tilrette som småbarnsforeldre. Vi har en gutt på 1 1/2 og ei jente på 2 1/2. Selvfølgelig trenger man ikke slutte og leve selv om man har satt barn til verden, men i den mest strevsomme perioden, der de er små, så er det visse ting vi har vært nødt til å gi avkall på.

 

Det første er penger. Jeg har gått ned i stilling, og nå jobber jeg 80% turnus hvilket innebærer at jeg har en god del fri midt i uka. Med mindre penger og høyere utgifter, har vi vært nødt til å kutte ned på endel. Men likevel har vi penger til overs når måneden er omme. Vi kjøpte oss en rimelig leilighet, ut i drabanten, fordi vi heller ville ha romsligere hverdagsøkonomi. Vi tjener gjennomsnittlig vil jeg tro.

 

Det andre er det sosiale aspektet. Mange ting jeg takker nei til, spesielt det som hender etter arbeidstid på hverdagene og utover kveldene, fordi jeg vet jeg får en h--vetes dag etterpå.

 

Avsluttet medlemskap med treningsstudio, det var et pengesluk og jeg fikk nesten aldri tid til å være der. Tar meg en kjapp joggetur etter at ungene har lagt seg, et par ganger i uka. Kjøpt meg treningsvideo.

 

Vi har lagt drømmer om studier på is. Jeg er godt utdannet og stresser ikke med det, men sambo har lyst til å bygge på et par år. Dette venter vi med til vi flytter nærmere besteforeldre til neste år.

 

Vi begge hater intenst å være sliten, og vi gjør hva vi kan for å unngå det. Vi legger oss tidlig på hverdagene, og hvis ungene våkner (hvilket de jo ofte gjør i den alderen) så er jeg ikke helt kake selv om jeg skal på jobb.

 

Vi har heller ingen som avlaster oss av nær familie her vi bor.

 

Dere må kanskje sette dere ned og se om det er noen plass dere kan skaffe dere litt fritid, for det er det som er mangelvare hos dere. Kan studiene vente litt feks?