Sørger over et ikke laget barn?

[Anonym bruker]

Hei

Jeg og min samboer er 31 og 33 år gammel. Vi har to flotte frisk gutter på 6 og snart 3 år

Vi har kommet i et slags dilemma som vi ikke helt vet hvordan vi skal løse

Jeg har lyst på 1 barn til, han er ferdig

Han har sagt tidligere at kanskje men ikke nå, han sier nå at han ikke har lyst på flere barn iallefall ikke nå, men jeg er ganske sikker på at han ikke blir å forandre mening heller selv om han sier akkurat nå. Ingen kan jo selvsagt vite hva man mener om 3 år feks. men han har ikke forandret mening iløpet av de siste 2 årene så hvorfor de to neste da?

Vi har det ikke bra nå pga av dette, å jeg ønsker så gjerne å bare akseptere at det ikke blir flere barn og være fornøyd med det jeg har(det er jeg selvsagt da allerede,men ønsket om en til er der også)

Men

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kunne akseptere det

Samtidig som jeg føler jeg sørger over et barn jeg ikke får ,sørger jeg også over et faktum at han ser hvor lei meg jeg er og hvor mye jeg ønsker det, men (hvis jeg kan bruke det ordet da) unner meg det ikke

du kan jo selvsagt samtidig si at jeg er egoistisk som absolutt skal prakke et til barn på han som ikke vil

Men jeg tenker hele tiden at hva er verste utfall?

Om vi lar være vil jeg kanskje bruke lang tid på å komme over det , bestandig være litt bitter for det og angre eller føle et savn?

Ikke at jeg har lyst til det selvsagt, men man kan jo ikke bestandig styre følelsene sine.

Hvis vi fikk en til er jeg rimelig sikker på at han ikke ble å angre når barnet først var der og ville ikke være bitter for at vi fikk den tredje

Så med dette i tankene føler jeg at den beste avgjørelsen er å få en til.

Kan skrive opp og ned og i mente om dette

Vil i bunn og grunn bare ha det bra

ilag med samboeren min og barna vi har

Har noen tips eller opplevet noe lignende som kan gi meg noen kloke ord?

[Nick2011]

Hei!

 

Jeg har ikke så mye trøstene ord, men føler akkuart på samme måten som du. Jeg er 36 år og har en på 4 1/2 og 2 år. Er veldig klar for å prøve på en til, men ikke han. Føler også at det begynner å haste litt. Får vi det ikke til pga av at jeg har blitt for gammel, så kan jeg akseptere det, men jeg sliter veldig med at vi ikke skal prøve en gang.

 

Føler det er egoistisk av meg å presse på et barn til, men jeg føler det er like egoistisk av han å ikke ville prøve. Det er veldig vanskelig og jeg sliter veldig med det om dagen. Samtidig er jeg takknemlig for de to flotte barna jeg har, men jeg syns ikke jeg er helt ferdig med å gå gravid.

 

Ikke noen kloke ord, bare at du er ikke alene om disse tankene.

[Mortil2-79]

takk trist men samtidig litt godt å vite at noen der ute kan skjønne hvordan jeg har det

[pusugle]

Jeg vet at det ikke er det samme, men har dere snakket om fosterbarn? Det er jo mange barn som trenger foreldre, og det er kanskje lettere for han å være med på å hjelpe et barn som trenger dere enn å skape et til...

[Anonym bruker]

Vi hadde det akkurat som dere, og jeg "ga etter" og ble med på nummer 3. Det eneste jeg kan si er at det er ikke så enkelt som du skriver:

 

"Hvis vi fikk en til er jeg rimelig sikker på at han ikke ble å angre når barnet først var der og ville ikke være bitter for at vi fikk den tredje".

 

Det er dessverre fullt mulig å angre...

[Anonym bruker]

oj.. Det er nesten som jeg skulle skrevet innlegget ditt selv... Skjønner så utrolig godt den sorgen du snakker om. Den har jeg følt på over tid nå. Og jeg føler også at tiden holder på å gå fra meg. Så utrolig fortvilende situasjon....

 

En klem til deg, og ønske om at du får den lille du ønsker deg!