Jeg vil, han vil ikke...

[Gjest Angelstath]

Ja det er så enkelt! Eller ska vi si vanskelig...

 

Vi har to gutter i fra før av, tvillinger, og vi koser oss gløgg ihjel med dem! Vi "krangler" om å få hente dem i bgh. Vi bruker all tid vi har med dem før de legger seg. Planlegger helgene slik at vi kan gjøre noe gøy med dem så ofte det er mulig.

 

Jeg vil ha et barn til. Jeg vil gjerne ha en jente. Men han har jo fått gutter til å føre slektsnavnet videre...han er gammeldags slik...

Han sier at det er mulighet, sjans...kanskje vi prøver et svangerskap til innen 4 år. 4 år!?

Jeg syns det er lenge.

Grunnen er at kroppen min fikk HARD medfart under svangerskapet med tvillingene. Magen sprakk og brystene henger og har null innhold igjen. Jeg får dette dekket - for å fikse på det.

Men jeg syns det er bortkastet å få dette dekket nå, å kanskje han vil ha barn om 1-3 år! Da føler jeg at jeg har snyltet på staten!! Og nestegang får jeg det jo ikke dekket, om jeg skulle bli like ille.

Jeg er kun 29 år ung (ja jeg mener jeg er ung enda), og vil gjerne se like bra ut som jeg føler meg innvendig mens jeg enda er ung!

 

Jeg veit at han er skremt at et nytt svangerskap i forhold til å evnt få et sett med tvillinger til. Jeg slepper flere egg ved hver måned, så sjansen er stor. Sist hadde vi 3 som ble til 2.

Derfor har jeg foreslått - ja jeg veit mange reagerer KRAFTIG på det jeg nå skal skrive... Jeg har foreslått IVF. Da kan vi sette inn kun et egg - og få kun et barn til...og da kan man (ikke i norge) genteste embryo ved celledeling 8 for å finne ut kjønnet. Dette er omdiskutert på flere tråder her ser jeg... Men det er vår eneste sjanse til kun å få et barn, og "bestemme" kjønnet.

Dette er noe han skulle tenke over - er jo glad han gidder det i allefall.

Men jeg veit ikke om jeg vil gå rundt slik i 4 år! Jeg har gått ned mine 28 bebikilo, og har en ekstra "pose" med hud som henger over buksekanten. Puppene mine er ikke noe å snakke om, da de ikke eksisterer lengre.

 

Hvordan får jeg han til å skjønne at jeg ikke føler meg bra? Han sier det jo selv at dette ser ikke bra ut og at hvis jeg ikke hadde fått dekket dette, så hadde han betalt. Men jeg vil jo ha et barn til...skal jeg vente?? Eller skal jeg gå å få et barn på egenhånd?

 

Jeg er så rådvill!!!

[Regnbuens barn™ .]

Du skal iallefall ikke gå og få et barn til på egenhånd, da ødelegger du hele familien din, og for barna dine.

 

Skjønner at det er sårt og vanskelig, men tro meg- jeg ville ikke ha presset mannen min til å gi meg et barn til, jeg hadde følt meg lusen og at barnet ikke var like ønsket fra fars side som fra min side.

 

Derimot- så kan du argumentere for å få et 3 barn til, bruk kvinnelist og litt smiger ;-)

 

Jeg syns at ideen om å putte inn et egg, og velge kjønnet er en glimrende ide for dere, og dette er kanskje noe dere kan undersøke nærmere?

 

Høres ut som om du sørger litt på en måte, men jeg ville trukket pusten et par ganger, og tatt det litt piano- kommer ikke noe godt ut av å tvinge partneren sin til å lage baby, det kan oppstå konflikter senere hvor du blir holdt skyldig for å ha satt ungen til verden uten hans samtykke osv..

 

Vedr operasjonen, tror vel de som opererer pupper kan fint kan tåle et ytterligere sv.skap da, men hvordan det er med bukplastikk aner jeg ikke, beste er vel om du tar en samtale med kirurgen som skal utføre dette og lufte ideen din om et barn til..

 

Lykke til ;-)