Gravid og vet ikke hva jeg skal gjøre:(

[Sli1]

Jeg er ei jente på 20 år som i går fikk vite at jeg er gravid. Har fra før en sønn på 10 mnd, som jeg er alene med. Gikk til legen fordi jeg trodde at jeg hadde jernmangel, og fikk vite at jeg var gravid! Fikk ikke engang tilbake mens etter fødsel før jeg ble gravid igjen:(

 

Dette kunne ikke passet dårligere! Hadde liksom alt planlagt nå! Har søkt lån, og er på leting etter bolig, skal begynne å utdanne meg på nyåret og ja..

 

Barnefar vet ingenting enda, og jeg vet at han ikke vil ha noen baby. Vi er ikke sammen, men har drevet i 7 mnd.

 

...og tenk på gutten jeg allerede har. Det er ingenting jeg heller vil enn å gi han all min oppmerksomhet her i verden.

 

Slik som situasjonen er nå vurderer jeg abort, men jeg føler meg fæl bare ved å si det. Er i bunn og grunn imot abort, og jeg klarer ikke la være å tenke at jeg tar et lite liv vekk, lurer på om det hadde blitt en liten jente eller gutt osv. Er så redd jeg kommer til å angre resten av livet, men føler virkelig ikke at jeg har noe valg. Jeg er bare 20 år, også skal jeg bli 2 barns-alenemor?!

 

Føler meg rett og slett som en grusom person, og er redd dette kommer til å hjemsøke meg resten av livet. Trenger virkelig råd, og håper det er noen der ute som kan hjelpe meg....

 

Silje

[Anonym bruker]

Du virker sterk så jeg tror du klarer dette.

Er mye støtte å få som enslig og under utdanning.

Tar du abort er jeg redd du angrer resten av livet.

 

Du er ung, utdannelse kan vente et par år.

 

Lykke til.

 

(Husk til neste gang at det alltid kommer en eggløsning før mens)

[Amaliasverden]

Jeg synes du skal følge drømmene dine og gjøre det du synes er best for deg og din fremtid. Dersom du føler at du ikke har noe å tilby det kommende barnet, og du er motivert for skole, utdanning osv, så synes jeg ikke du er noe grusom person selv om du velger å avslutte svangerskapet. Men det du må finne ut er jo hva du aller helst ønsker. Hvis du virkelig ønsker barnet, men er redd for at du ikke vil strekke til, så tror jeg heller du skal la være å bekymre deg, for du kommer til å klare deg fint, selv som alenemor til to. Men hvis du ikke ønsker barn nå, og føler at det er helt feil å bære det frem, ja så er det jo et ærlig valg. Men tenker også at du skulle ha drøftet det med barnefaren, slik at han har mulighet til å si noe om dette. Kanskje det viser seg at du ikke kommer til å bli alenemor likevel, hvem vet

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[Amaliasverden]

Jeg synes du skal følge drømmene dine og gjøre det du synes er best for deg og din fremtid. Dersom du føler at du ikke har noe å tilby det kommende barnet, og du er motivert for skole, utdanning osv, så synes jeg ikke du er noe grusom person selv om du velger å avslutte svangerskapet. Men det du må finne ut er jo hva du aller helst ønsker. Hvis du virkelig ønsker barnet, men er redd for at du ikke vil strekke til, så tror jeg heller du skal la være å bekymre deg, for du kommer til å klare deg fint, selv som alenemor til to. Men hvis du ikke ønsker barn nå, og føler at det er helt feil å bære det frem, ja så er det jo et ærlig valg. Men tenker også at du skulle ha drøftet det med barnefaren, slik at han har mulighet til å si noe om dette. Kanskje det viser seg at du ikke kommer til å bli alenemor likevel, hvem vet

 

Lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[Anonym bruker]

Kjære deg. Jeg kan med hånden på hjertet si at du ABSOLUTT bør velge å beholde barnet! Tenk om det er en nydelig liten jenta, så gøy for gutten din med en liten lillesøster:) Jeg tror du kommer til å klare deg kjempebra! Du virker moden og har mål med livet ditt, det er kjempebra:) Jeg tror du kommer til å angre hvis du tar abort, alt for mange gjør nemlig det dessverre. Tenk om du gjør det også..og da er det for seint å angre:( Tenk på hvor mye glede du vil få av begge barna som du kan gjøre så mange koselige ting med:) Og så vil de jo ha masse glede av å kunne leke sammen og vokse opp sammen, de har en å dele ting med, det er jo utrolig fint synes jeg! Har du søsken selv? Du er såå ung og du kan være sikker på at du vil angre om du tar abort! Tenk på hva du gjør mot det lille stakkars barnet ditt! Utdannelsen kan vente til senere, og så begynner du på an igjen når du er selv klar for det:) Gjør ingen verdens ting å utsette det litt:) Så har du jo krav på mere ytelser o.l. på barn nr 2 enn med bare han du har nå, som enslig forsørger, som jo er en fordel hvis du tenker på kjøp/etablering av bolig m.m.

 

Jeg har vært i samme situasjon som deg. Jeg hadde begynt å studere på skole, og etter 1,5 mnd skjønte jeg ikke helt hvorfor mensen aldri kom. Tok meg en tur til legen - og jo, jeg var gravid. Jeg ble veldig glad og har aldri tenkt tanken om abort. Det var helt utelukket og dermed ikke noe tema omkring det. Jeg angrer ingenting på det. Gikk ferdig skolen og koste meg med magen, litt vanskelig å holde fokuset av og til (Kanskje ikke så rart?!), men jeg fikk så mange fine komplimanger av hvor flott jeg tok meg ut og self av den fine struttemagen. På slutten tok jeg permisjon ca 3 uker før termindato. Da babyen kom hadde jeg 1,5 mnd igjen av det skoleåret. Tok eksamen og bestod:) Gikk såå fint!! Jeg søkte om foreldrestipend (har et barn til på 4) for henne mens jeg studerte, og søkte om fødselsstipend (siden baby kom mens jeg var i utdanning), og jeg er enslig forsørger! Har ca 6000 i mnd i fødselsstipend. For å få det må man ha bekreftelse på at man har fått tildelt lærested/skoleplass og så søker man om permisjon fra stedet og sender i posten. Husk også å sende søknaden via laanekassen.no, mine sider. Der står all info du lurer på - hør også med NAV hvilke rettigheter du har. Det kan ha betydning for din økonomi fremover med tanke på barn nr 2, enn bare med nr 1. Håper du tar det riktige valget Er super herlig å være tobarns mamma, fødsel gikk også utrolig greit:) og jeg tror det er en dypere mening bak alt om man ser ting fra et litt annet perspektiv:) Anbefaler deg å gi barnet ditt og deg selv en sjanse! Og du kommer til å elske babyen så høyt som bare det så!

Uansett ønsker jeg deg ALL lykke til med avgjørelsen...den er DIN

[Gjest yrild]

Ring amathea og få veiledning så du klarer å ta ditt eget valg (ikke hør på hverken anti abort eller pro abort damen eher inne). Valget er ene og alene ditt.

 

Du er ikke en grusom eller dårlig person uansett hva du velger :-)

[Anonym bruker]

Enig med yrild.. Dette valget er ditt, og innleggene her spiller på å gi deg dårlig samvittighet for å få deg til å ta ett valg som kanskje ikke er riktig for deg.

 

Men én ting er jeg enig i, snakk med barnefaren. Av og til reagerer folk annerledes enn vi tror, og da kunne jo ting plutselig se så mye lysere ut, ikke sant?

 

Og om han er helt imot at du skal bære frem barnet, la det komme med i betraktningen din, men ikke la det avgjøre. Finn ut helt sikkert hva DU vil, for det er ganske viktig å kunne si etterpå at det VAR rett for deg å avslutte svangerskapet, om det blir det du velger. Slikt skal en ikke presses til, av noen.

 

Du er ikke en grusom person som vurderer abort, da hadde du ikke syntes det var en vanskelig avgjørelse i det hele tatt da.

 

Lykke til med å finne den rette veien å gå for deg =)

 

[Anonym bruker]

For et kaldt og kynisk svar her, Anonym, 08.02!!

Hva feiler det egentlig deg egentlig??!

 

Villede jenta til å ta abort??? Virker som at du støtter henne i det, og hun har ikke engang bestemt seg! Vis litt medfølelse!! Tenk om det var din beste venninne eller søster som spurte deg om RÅD? Ikke sikkert at det er abort hun vil velge i det hele tatt!, tenkt på at hun allerede har kanskje fått følelser for den lille i magen??

 

Er sikker på at hun er en supermamma! Hun klarer det visst hun bestemmer seg for det. Gjelder å tenke positivt. Å fremstå som at abort er det riktige å gjøre, skaper bare enda mer forvirring for den unge jenta. Hun er kjempe sterk og virker utrolig omsorgsfull. Oppmuntring er SÅ mye mer oppbyggende og viktig, enn kvasse, dominerende kommentarer som ingen har glede av å høre!

Abort i seg selv, er en fæl ting å gjøre:(

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sa aldeles ikke at abort var det riktige valget for henne å ta, jeg sa at hun må være sikker på at valget hun tar er riktig.

 

Syns du er temmelig ufølsom som avslutter innlegget ditt med at abort er en fæl ting å gjøre, når jenta har det så vanskelig allerede.

 

Jeg var alene om alt da jeg var gravid med min første, så jeg vet å sette pris på det å være to om det denne gangen. Jeg kunne nok ikke tatt abort, har aldri gjort det. Men forstår likevel at det kan være det rette å gjøre for andre, ut ifra deres livssituasjon. Det er derfor jeg sier at hun må basere valget sitt på hva hun selv vil, og ikke hva folk her inne mener.

 

Det HAR faktisk falt meg inn at hun kan ha fått følelser for spiren, det er vel derfor hun syns dette er fryktelig vanskelig, ikke sant? Slutt å moralisere så veldig, og les heller innlegget mer nøye

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med deg, men en ting kan jeg si - ikke la folk få bruke din egen samvittighet mot deg for å overtale deg til å beholde barnet!

Tenk på hva som er best for deg og den lille du har fra før...

Om du føler at enda et svangerskap og en liten en til er for mye å takle, og at du er motivert for utdanning og har det godt som du har det nå - da synes jeg ikke du skal føle deg grusom ved en abort.

Jeg har selv tatt abort, og jeg var sikker på at jeg kom til å angre resten av livet. Det var grusomt der og da, med mange tunge tanker, men nå 4 år senere kjenner jeg at det var den riktige avgjørelsen å ta. Og nå gleder jeg meg til å bli gravid igjen på et mer passende tidspunkt!

 

Ønsker deg masse lykke til, er sikker på at du tar det rette valget.

[Anonym bruker]

Kjære Silje. Jeg håper du ikke tar abort, da det virker som om dette ikke er noe som du kan leve med. Jeg ville egentlig bare sia t det er fullt mulig å studere med barn! Studiestedene legger opp fine løsninger. Du er ikke den første unge jenta med to barn som studerer :-) Stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Fullt mulig å adoptere bort barnet også.