Slij3 Skrevet 15. september 2010 #1 Del Skrevet 15. september 2010 Vi har vært sammen i 2 å et halvt år å prøvd å få barn i 1 år. Har hatt 3 spontanaborter på under et år, noe som har gått veldig inn på meg. Han har jobbet mye (i tilegg til skole å treninger) å vi har hatt et "hellvettesår" med minimalt med tid sammen. Dette har knekt meg ennå mere siden vi aldri har tid til å prate om ting som plager meg (SAene) å det er noe jeg har trengt å prate om. Alt dette gjorde at forholdet våres har hengt i en tynn tråd å jeg har følt at vi har sklidd mere å mere i fra hverandre.. Jeg var i slutten av juni utro mot samboeren min med exen min!! Anger som en hund å klarte faktisk ikke å fullføre det pga samboeren min.. Jeg tror dette skyldes at jeg har treng å føle at noen bryr seg å er der for meg, ikke for at jeg har noen følelser for exen i d heletatt. Jeg fortalte dette til samboeren min med en gang å han dro på ferie i 2 uker med gutta for å tenke å være alene. Når han kom hjem så sa han at han ville at jeg skulle flytte ut å at han ikke ville være sammen med meg mere. Dette forstod jeg å begynte å lete etter leilighet med det samme. Noe jeg ikke har funnet før nå i september. Jeg å samboeren lever stortsett som normalt å oppfører oss som om vi er kjærester, har sex å drar på hytta i lag. Men nå har vi funnet ut at vi venter barn sammen. Samboer er glad for dette å sier at han skal stille opp for både meg å barnet. Men han vil ikke være sammen med meg. Noe jeg faktisk ikke sjønner. Jeg forstår det jo på en måte men på en annen måte ikke. Vi har det supert i lag! Jeg vet at han er den rette for meg å jeg vet at jeg har gjort mitt livs tabbe med å være utro mot han! Dette kan jeg desverre aldri forandre på, men jeg har gjort alt jeg kan for å gjøre opp for det jeg har gjort mot han.. Jeg elsker han over alt å sjønner rett å slett ikke hva som gikk av meg den kvelden med exen! Han sier han elsker meg også men at han kommer til å sjemmes viss han skulle fortsette å være sammen med meg. Huff, dette ble lagt! Vet bare ikke hva jeg skal tenke å føle lenger. Blir han å forandre mening når ungen kommer eller må jeg bare prøve å komme over han ? Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142325522-barnefar-vil-v%C3%A6re-der-for-meg-%C3%A5-barnet-men-han-vil-ikke-v%C3%A6re-i-noe-forhold-med-meg/
Anonym bruker Skrevet 16. september 2010 #2 Del Skrevet 16. september 2010 Kanskje dere skulle dratt til sånn par-terapi? Det gjorde jeg og min mann da jeg fant ut at han hadde vært utro mot meg. Fikk vite om det 1 måned før vi skulle gifte oss. Kaos uten like! Men det hjalp å snakke med en nøytral 3.person som ingen kjenner fra før. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142325522-barnefar-vil-v%C3%A6re-der-for-meg-%C3%A5-barnet-men-han-vil-ikke-v%C3%A6re-i-noe-forhold-med-meg/#findComment-142328885
ladycat72 Skrevet 5. oktober 2010 #3 Del Skrevet 5. oktober 2010 Mitt beste råd til deg er å la han ta del i barnet som er like mye hans som ditt, dette betyr også - la han få være med på ultralyd, legetimer, innkjøp av barneutstyr\klær og selve fødselen - om han ønsker dette selvfølgelig. Om han vil ha barnet 50 % - la han få gjøre det også. Der er så utrolig mange menn som er gode fedre bare de får sjansen. Desverre er der mange - og eg sier ikke alle - jenter som tror de eier et barn og skal bestemme hvor ofte og når barnefaren skal få se barnet om barnefaren ikke gjør som jenter sier og mener de skal. Eg skjønner at noen ikke vil ha barnefaren i nærheten av barnet om barnefaren viser seg å ikke være egnet grunnet vold, misbruk, narkotika o.l...men det virker som barnefaren her er en oppegående mann som vil ta ansvar. Desverre er der også mange jenter som ikke vil la barnefar ha barna 50 % grunnet øknomi - noe som eg mener er sykt egoistisk - så lenge barnafaren er en god far og er villig til å delta. Dette skaper så utrolig mye konflikt som kunne vært unngått. La han bevise at han tar ansvar før han "dømmes" om han er en god far eller ikke.... Du har rett og slett knust hjerte hans med å være utro. Å si at du har gjort alt du kan for å gjøre opp med han betyr ikke at han ser det på samme måte som deg. Det er følelser vi snakker om her, og han har nok pratet mye med vennene sine på ferien de hadde sammen. Menn har følelser også, og har det like vanskelig som oss jenter med å bearbeide vonde følelser. Ikke stress han - det beste er å gi han tid til å tenke over sine føleser for deg. Om dere har det så fint sammen som du sier, og du lar han få ta del i din hverdag med voksende mage, samt å dele barnet dere har sammen - uten stress - så vil kanskje ting ordne seg mellom dere likevel. Dere trenger å prate godt ut sammen og legge grunnlaget for fremtiden - kanskje vedhjelp av en 3 part? Om det ikke ordner seg så har du/dere ihvertfall lagt et supergodt grunnlag for at dere i fellesskap kan oppdra barnet deres i et godt samarbeid som gagner både dere og barnet i fremtiden. Dere får begge god tid med barnet, barnet lærer å kjenne dere begge to veldig godt, samt at dere begge også for mulighet til å være sosiale uten dårlig samvittighet. Om det ikke ordner seg mellom dere så vil dere begge, selv om det virker utenkelig idag, søke etter en ny partner i fremtiden, og da vil det gode samarbeidet mellom dere og fritiden dere har hjelpe veldig mye til å ha muligheten til å bli kjent med en ny potensiell fremtidspartner. Ønsker deg lykke til videre - og må det beste skje for både deg, barnefaren og deres barn. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142325522-barnefar-vil-v%C3%A6re-der-for-meg-%C3%A5-barnet-men-han-vil-ikke-v%C3%A6re-i-noe-forhold-med-meg/#findComment-142400739
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå