Fødselsangst- Søke om KS!! Hva om jeg ikke får igjennom!!!???

[Anonym bruker]

Hei... Jeg er en jente midt i 20 årene som venter min første fødte i februar.

Det var ikke planlagt og har aldri "ønsket" misforstå meg rett, og få barn KUN pga fødsel. Når jeg ble gravid, utrolig nok i en sikker periode, valgte vi å beholde. Jg sliter unormalt mye med lege skrekk, og er nå i 16 uke. Har ikke engang turt å ta blodprøver.. er skuffet over legene her jeg bor, de har verken sjekket meg, blod trykk eller hjertelyd eller noe..

Jeg må søke KS men redd jeg ikke får det igjennom... jeg har lege skrekk og redd for at noen skal "røre" meg nedentil pga tidl, opplevelser i forbindelse med en voldtekt.

Ikke samboer får nærmest røre meg der.. ja jeg sliter veldig.. noen som kan gi meg noen tips.. gjerne fortelle erfaringer rundt KS. Råd og veiledning...

 

takk

[Anonym bruker]

Lykke til! Du har allerede gjort en del smarte ting som kan hjelpe deg til å oppnå keisersnitt. Forumdeltakere her OG andre har nemlig erfart å få sine ønsker tatt virkelig på alvor (f.eks. om keisersnitt) nettopp fordi de IKKE uten videre lar seg undersøke/ bli tatt blodprøve av. Som deg! Og jeg tror grunnen til dette er følgende:

 

Overfor en gravid kvinne som ikke lar seg undersøke, så tenker kanskje personalet som så at det er et stort skritt bare å få bygd opp din tillit I DET HELE TATT så de får undersøkt deg. Overtale deg til vaginal fødsel? Glem det, det blir et altfor høyt ambisjonsnivå!

 

Derfor tror jeg sjansene er veldig gode, slik du forteller det, for at ditt ønske kommer til å gå i boks.

 

Hvis tårer kommer, så ikke hold dem tilbake. Tårer/gråt er også en måte å bli tatt alvorlig i helsevesenet, er min erfaring. Jeg må også nevne at én av grunnlagene for å innvilge keisersnitt på mors ønske, er tidligere seksuelt overgrep. Derfor ville det være lurt å nevne den voldtekten du nevnte her. Selv om det er vondt å snakke om, så da vil de da forstå enda mer av bakgrunnen for at du vil ha keisersnitt.

 

Som sagt, lykke til, dette MÅ ordne seg!

[Anonym bruker]

(Fra samme anonym som kl. 21.31)

Her er et par linker fra eller om kvinner som opplevde at deres ønsker ble tatt hensyn til, nettopp fordi de IKKE lot seg undersøke uten videre - som deg!

 

Her var det en forumdeltaker som hadde et ønske ang. smertestillende (ikke KS i dette tilfellet), men ellers samme type sak, om å bli tatt hensyn til:

http://www.barnimagen.com/index.php/layout/set/print/forum/thread/140590875

 

Og her var en annen som ikke lot seg undersøke, og ble tatt hensyn til.

http://www.jordmorforeningen.no/tj/Tidsskrift-for-jordmoedre/Tema/2005/Moderne-kvinners-krav-og-behov/Paa-lag-med-foedekvinnen

Merk at det synes å være lettere å bli tatt hensyn til hvis man melder fødselsangst tidlig. Sammenlign f.eks. den nevnte historien med avsnittet like under, om den fødende som er "fullstendig panikkslagen". Der var ikke det samme hensynet å få, men den eneste forskjell jeg kan se, er at angsten meldte seg på et senere tidspunkt i prosessen.

[Anonym bruker]

Det er mange gode innspill i dette Keisersnitt-forumet. Her er ett av dem - tråden med tittelen: "SLIK kan man få KS!" - litt nedenfor fra her. Her er adressen:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/7988281

 

Jeg ville ha brukt mange av forslagene der, hvis jeg skulle føde i dag. Og det er mange andre innlegg også som gir god hjelp.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg tror ikke du kommer til å ha noen problemer til å få KS.

Når jeg var gravid med min første, som i likhet med deg ikke var planlagt, begynte jeg å "mase" om KS i uke 8 allerede. For meg var det helt utenkelig å føde vaginalt. Men det tok tid å få det igjennom og det er ikke så hyggelig å måtte overbevise om at KS er noe man må ha. 3 ganger måtte jeg til samtale med overlegen på asker og bærum sykehus for å overbevise henne at jeg mente alvor. Der snakket jeg om frykten min ang fødsel og hvor mye dette påvirket meg under svangerskapet mitt. Jeg var stressa, sov lite, angst for alt rundt fødsel. Man kan si at jeg gråt meg til KS for det var stort sett det jeg gjorde på disse samtalene... men overlegen forsto at det var nødvendig å innvilge KS og gi meg en dato jeg kunne forholde meg til så jeg kunne slappe av resten av svangerskapet. Bruk alt du har av tårer og få dem til å forstå hvor belastende det er for deg å gå gravid og ha angst for å føde.

For en stund tilbake leste jeg en artikkel om KS og en lege som uttalte seg (husker desverre ikke hvor jeg leste den) Men hun sa at i utganspunktet foretrekker de at alle som kan føder vaginalt, men at det er mor sin kropp og at de ikke kan tvinge henne til å føde vaginalt. Men at de vil prøve å ufarliggjøre vaginal fødsel i samtaler med mor.

Så bare stå på ditt så går det nok helt fint!

 

Jeg skal om få dager ha nr 2, og denne gangen ble jeg satt rett opp til KS uten så mye som et spørsmål

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Hei dere.. jeg må få si TUSEN takk for støtten, det ble veldig oppvekkende for meg å lese så mye gode og varme ord, samt tips.. Jeg LOVER å holde dere oppdatert. jeg er i uke 17.. og ikke en gang en lege har sjekket hjertelyd på baby en gang:( ... tafatt!

Igjen.. tusen takk dette betyr ufattelig mye for meg

<3

[Anonym bruker]

Fortsatt lykke til, glad det gjorde godt.

Hvis legene du har kontakt med pr. i dag er helt umulige, så lurte jeg på hvordan mulighetene til å gå til kontroller et annet sted. Bytte fastlegen, eller gå til kontroll på en helsestasjon isteden. Man kan også bytte til en annen helsestasjon hvis tingene ikke fungerer på helsestasjonen der man går. Hvordan er mulighetene for bytting?

 

Men selv om du skulle bo på et lite sted med få andre tilbud å bytte til, så er de nødt til å hjelpe deg med de undersøkelsene du tross alt er villig til å gjennomføre som blodtrykket ditt og hjertelyden på babyen. Også å hjelpe deg med å søke fødeplass på et sykehus (en nødvendighet for å begynne prosessen å søke keisersnitt der).