Hormonell og oppgitt over samboer!

[to søte små jenter]

Skulle ønske jeg hadde hatt en forståelsesfull og omsorgsfull samboer med masse empati. Men det har jeg ikke! Hver kveld den siste uka har jeg begynt ulike diskusjoner (nekter ikke for det), og hver kveld blir jeg like oppgitt over hans meninger og tanker. Når ny dag begynner ser jeg flere positive sider, men om kvelden ser mye mørkt ut igjen... I dag tok jeg opp tema fødsel. Han mener det er verdens mest naturlige ting, noe det også er. Men han har null empati for at det er store smerter i det å føde et barn. Sier bare, klart det er vondt, hva hadde du forventet deg?, og Du har vært med på dette selv! Har en uke igjen til fødsel, men han har ingen forståelse for at mye av husarbeidet nå er tungt for meg. Han er ikke villig til å hjelpe meg med dette, men mener familien vår bør komme å gjøre dette for oss. Han har ikke tid mener han, han prioriterer rett og slett andre ting. Dessuten er han livende redd for at jeg ikke skal klare å ta av kiloene jeg har gått opp dette svangerskapet. Han har ikke sagt at han er glad i meg på evigheter, men når jeg nevner det sier han at hadde han ikke vært det ville han ikke bodd sammen med meg. Han gir svæææært sjelden et kyss, en klem eller et stryk. Dette gjorde han før. Mye som ikke fungerer fortiden, men vil gjerne det skal! Ikke at jeg er det perfekte mennesket, men jeg prøver iallefall! Uff, dette ble et klagende innlegg, men samtidig gått å få det ut!

[septermor]

huff det er ikke alltid så greit med disse mennene. håper det blir bedre. du får fortelle ham det ofte at du trenger hjelp for å komme igjennom dette med helsen i behold. si at det er større sjanse for å komme seg fysisk og psykisk etter fødsel dersom du har fått tilstrekkelig avlastning under svangerskapet.

[Nydlige datter09-spire2010 <3]

Sier det samme. Mannfolk er å blir mannfolk!!!! Min mann har i det siste blitt utrolig sur hver dag han kommer hjem fra jobben. Jeg har alltid middagen klar til han kommer og det er alltid ryddig og reint hjemme hos oss. Jeg ligger ikke på latsiden jeg heller.Han er sur for at jeg har på varmepumpen(jeg nekter og fryse i mitt eget hjem)!!!!!!! Ikke får jeg noen god natt klem når han legger seg eller glad i deg +++ Jeg har også 1 uke igjen til termin og føler meg ganske alene:( Hater sure mannfolk!!!!! Helt iorden å være sur av og til for det kan jeg også være,men synes han kunne tatt litt hensyn i og med at det nærmer seg fødselen og da trenger jeg all støtte jeg kan få fra mannen min...

[Mamma til*2 jenter*]

Den dagen min mann sier NOE SOM HELST om min vekt er den dagen han blir kastet på hodet å ræva ut av huset...

Har gått gravid 2 ganger,har tatt på meg normalt med vekt men har en vekt JEG er fornøyd med.

 

Når jeg gikk gravid hadde vi regler hjemme siden vi hadde 1 datter fra før...Han SKAL hjelpe til!!!

Jeg har 10 kilo ekstra på meg(vann,mage,morkake,baby osv) å kroppen trenger hvile.

 

Kyssing,klemming,kosing og sex var aldri noe problem men om det hadde blitt glemt vekk hadde jeg sagt klart ifra.

 

Man er 2 om å lage barn...Man er 2 om det i svangerskapet å man er 2 om det under fødselen,man er 2 om det etter fødselen.

Følelser,vekt,hormoner og forandringer er vanlig men mannfolk har et ansvar: TA VARE PÅ DEN GRAVIDE!!

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg virkelig så truet med å kaste ham ut.

Hvordan skal det vel gå når babyen kommer å han fortsatt ikke gidder å hjelpe til,klager på vekten din å maser om at du skal ta ansvar hjemme,rydde,vaske,lage middag osv...

 

 

[Gjest]

Føler virkelig med dere jenter, må være utrolig surt å ha det slik, og føle seg alene på den måten da man går gjennom en så stor ting i livet som graviditet og fødsel!

 

Jeg har heldigvis en veldig kjærlig, snill og omtenksom kjæreste selv, skulle ønske alle hadde det :/