mistet babyen

[kosemæ]

huff, i dag skulle jeg glede meg over at 1. trimester var over, og juble over å kunne gå over til 2. trimester. Men slik skulle det ikke gå. Fant ingen hjertelyd hos legen, og pga symptomer som har forsvunnet gikk jeg videre til ultralyd på sykehuset og der var det intet liv. Lite igjen inni der, og i alle fall ingen aktivitet. Har ikke hatt blødning eller noe, annet enn at symptomene altså gradvis har forsvunnet siste par ukene.

Kontroll senere i uken vil vise om det blir nødvendig med utskrapning. Bare grining her nå, og av ulike årsaker vet jeg ikke om det blir flere sjanser på oss.

Ønsker dere lykke til alle sammen, og takker for meg i alle fall for denne gang.

[enita]

Kjempetrist å høre Håper det går seg til for deg, og at en spire snart klorer seg fast hos deg.

Skal selv på UL i morgen, jeg har også lite symptomer, er jo såklart redd de ikke skal finne liv hos meg heller...

 

Klem

[aprilprinsesse2011]

huff da...

har selv opplevd d samme....

ta en dag av gangen, og bruk den tid du trenger til å komme deg ovenpå igjen.

tenker masse på deg

dette er ikke livets undergang:O) selv hvor mye d kan føles som d nå

 

selv valgte eg narkose og sov meg gjennom d.

 

ønsker deg uansett masse lykke til videre:O)

stor klem fra meg

[kosemæ]

takker for varme tanker. Skjønner at ting vil gå seg til igjen, men forferdelig trist dag. Mye grining her; heldigvis får jeg trøst hos lillegutt på 3 som selvfølgelig har et herlig ukomplisert syn på livet.

[Anine78]

Uff

virkelig kjempe trist å høre. Har også opplevd det samme selv.

 

Lykke til videre

[SurreGuri]

ååååneii, sender deg noen klemmer!!!! så ufattelig trist å høre..huff..

Nå kjenner ikke jeg historien din, men hvorfor ikke prøve igjen?? Når ting har roet seg??

uff, føler med deg..virkelig..

[kosemæ]

Pga alder har det nok gått nedover med fruktbarheten her i gården, og det tok over et år denne gang før vi ble gravide. Sambo har begynt på en medisin som ikke kan kombineres med å lage barn, og hvis han slutter med den må vi vente noen mdr før vi kan prøve igjen. Dessuten blir han sanns ganske syk dersom han slutter, så vi vet ikke hva vi skal gjøre i denne saken. Var sååå lykkelig for at vi lyktes, og han begynte på medisinen kort tid etter i håp om at graviditeten skulle holde. Så sånn var historien...er litt skeptisk til å gi detaljer her inne, men det gjør vel ikke stor skade i denne omgang. Svært mange vet om graviditeten, og det blir en liten "runde" med triste nyheter til nær og fjern.

[lille knerten]

Det var trist og høre. Ønsker dere lykke til videre uansett hvilken vei dere velger.

[gulda]

Har opplevd MA selv, og det er det verste jeg har opplevd. Følte det aldri ble tomt for tårer, og en ønsker jo bare at det skal vøre en vond drøm en kan våkne fra.

 

Fikk en kommentar fra ei venninne som hjalp meg. En trenger litt forskjellige ting, men kanksje dette kan hjelpe deg også. Jeg sørget så over at jeg aldri fikk ha barnet, det ble liksom aldri mitt. Så sa hun at jeg måtte tenke på meg selv som mor likevel til barnet, bare at det var gått bort. Da fikk jeg lov til å føle en større tilhørighet, og skjønte at jeg virkelig kan sørge over tapet fordi jeg virkelig hadde mistet et barn.

 

Sier jo også at det er den mest ensomme sorgen, fordi andre ikke kjenner barnet eller har knyttet bånd som du.

 

Vet hva du går gjennom, og synes fryktelig synd på deg! Det er viktig at du lar deg selv få sørge. En kan etterhvert føle at man nå burde være ferdig med all gråtingen, men la tårene komme når du føler for det. Og prat ut som det.

 

Sender deg en stor klem! Snart kommer det dager hvor du glemmer tomheten og sorgen litt, og så går det bedre. Men frem til da blir det nok mange tøffe stunder.

 

Føler du at du ikke har noen å prate med, så får du stikke inn til oss som har opplevd det samme og lette hjertet litt.

 

Klem fra meg!