Åh! Jeg er så lei av meg selv!

[Miss Snow]

De siste ukene på jobb har virkelig vært beintøffe, og like tøffe kommer de til å være videre også. Jeg kjenner på kroppen at det blir tyngre og tyngre for hver dag og uke som går.

 

Idag morges satt jeg og gråt øynene ut av hodet hos legen min, og ble spurt om jeg følte at jeg trengte en sykemelding. DUM som jeg er, fikk jeg akutt dårlig samvittighet ovenfor jobben, pluss at jeg tenkte at det sikkert er jeg som må ta meg sammen litt og turte ikke si ja.

 

Dermed endte det med full jobb videre også. Og med en meg som har sittet i timesvis og grått.

 

Jeg tenker at det jeg føler på sikkert ikke er noenting i forhold til hva andre gjør, og dermed prøver jeg litt til og litt til. Nå har jeg muligheten til å ringe etter sykemelding om jeg føler jeg trenger det, men det tør jeg vel ikke heller.. Jeg skal på kontroll igjen på mandag, men ansikt til ansikt med legen min tør jeg ikke si at jeg trenger litt hjemmetid. Og samtidig syns jeg det er litt dumt å ringe etter sykemelding før helga, siden jeg var der idag og sa jeg skulle prøve litt til..

 

Hvorfor er jeg så forbaska pysete og tjukk i huet?!

[Novadona]

Ring å be om sykemelding, bestem deg på forhånd hva du skal si. Legg bort disse negative tankene om deg selv

 

Vi har alle dårlig samvittighet, men den viskes bort med alderen ;) hihi

[Virreli]

Jeg har vært der du er nå. Den dårlige samvittigheten pressa meg til å gå på en smell. Men jeg vil egentlig ikke vært foruten, for det gjorde at jeg ikke trengte å ha dårlig samvittighet når jeg først ble sykemeldt. Jeg pressa meg jo så langt jeg kunne, jeg hadde til slutt ikke mer å gi. Den dårlige samvittigheten varte en liten stund, men jo mer jeg fikk jobben på avstand, jo mindre tenkte jeg på den.

 

Hva med gradert sykemelding i første omgang? Jeg gikk en stund med gradert sykemelding, som økte etterhvert som tiden gikk og jeg ble mer og mer sliten.

[mlkg]

Jeg hadde også fryktelig dårlig samvittighet i starten av syklemeldingen. Men nå har det blitt en vane og jeg er supertakknemmelig for at jeg slipper å jobbe :-)

 

Høres ut som du i hvert fall trenger en gradert sykemelding. Jeg var lenge 50% sykemeldt, og med litt tilrettelegging på jobben fikk jeg brukt den tiden godt og bidro en hel del likevel. Nå er jeg 100% SM.

[Miss Snow]

Det er dessverre litt vanskelig med gradert sykemelding. Det fører som regel bare til myyye ekstrajobb, fordi ting må koordineres med alt ifra én til tre-fire personer, avhengig av om jobb klarer å skaffe én vikar som kan ta alt, eller om det må fordeles mellom flere. Siden jeg er fagansvarlig må jo jeg isåfall planlegge hele uka, og dermed bli sittende med like mye planleggingsarbeid som om jeg skulle ha vært 100 % til stede. Om jeg ikke planlegger for vikarene, ender det bare med at det blir null system på undervisninga, som antagelig bare vil gjøre meg enda mer stressa enn jeg er..

 

Men etter en lang prat med samboeren min, har jeg vel kommet fram til at jeg må spørre etter sykemelding på neste kontroll, eller ringe etter en før helga nå. Jeg er rett og slett helt tom, og syns det virker helt uoverkommelig bare å komme igjennom denne uka her. Jeg har aldri hatt en sånn følelse før, av sånn total tomhet/utslitthet, og jeg syns det er litt trist at livet etter jobb kun består av å ligge på sofaen.

[EllaMaria]

Det er det eneste riktige, tenk på babyen din og deg selv! Jeg var 40% sykemeldt en stund, men den siste måneden har jeg vært 100% sykemeldt (er 36+1). Jeg har bekkenløsning (men absolutt ikke så ille som mange andre), og sover veldig dårlig så jeg var så trøtt på jobb. Noen ganger satt jeg på do og gråt fordi jeg var så sliten. Jeg begynte i ny jobb to uker før jeg ble gravid, og fikk derfor ekstra dårlig samvittighet - men heldigvis har jeg veldig forståelsesfulle sjefer som sa at jeg måtte tenke på barnet og ikke slite meg ut. Som min nærmeste sjef sa - de vet jo at dette er midlertidig, at jeg ikke har et problem som fortsatt vil være der når jeg er tilbake i jobb.

 

sykemeld deg, slapp av og samle energi, det er det som er viktig nå! :-)

 

Lykke til!

[oktoberjentene;)]

Som jeg nettopp skrev i et annet innlegg : Dette er ikke tiden for å presse seg til full utmattelse og et møte med "veggen".... Du må tenke på deg selv og ikke minst babyen i magen din.. Den trenger en uthvilt og fornøyd mamma... KJære deg, ring legen i morgen.. ikke utsett det til mandag... Det gjør ikke saken bedre. og du skriver også at du ikke klarer en hel uke til uansett.. Nei, noenganger må man bare møte sine frykter, hoppe i det å ta den telefonen... Det kommer helt sikkert til å gå helt fint.. Legen forstår, h*n er jo på din side og vil deg det beste...

 

Masse lykke til En sykmelding er ikke et nederlag, men noenganger en nødvendighet ) Klem

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde det sånn som deg. jobbet og sov og hadde ikke energi til NOE annet! Ble bare helt ødelagt og mistrivdes veldig!

Har en jobb hvor det fort blir overtid hvor jeg rett og slett ikke KAN gå ifra, så 8 timer ble fort til 10 timers dager...

 

Hadde også mye dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver, da det er en liten bedrift, men nå har jeg vært 50% sykemeldt i 14 dager og klart å legge all den dårlige samvittigheten på hylla!! Og jeg har det 1000 ganger bedre!

 

GJØR DET!

Ingen jobb eller arbeidsgiver fortjener det det koster å IKKE høre på kroppen din. Det kan virkelig få stygge konsekvenser...

[Miss Snow]

Noen ganger er det forumet her så utrolig godt å ha Det er litt begrensa hvor mye de rundt meg orker å høre meg gruble fram og tilbake på det her, men jeg må liksom få det ut.

 

Av en eller annen grunn føler jeg at legen ser ned på meg, eller tenker dårlig om meg, om jeg ringer og ombestemmer meg. Spesielt siden jeg uansett ikke skal arbeide lenger enn maks fire og en halv uke til. Også er det ikke noen store ting som er galt, men en samling av ganske mange små, slik at jeg aldri føler meg oppegående iløpet av et døgn. Det ene avløser det andre liksom ;p

 

Jeg får kjenne litt på det imorra, men er det ingen bedring i sikte får jeg bare ta meg selv i nakken (tror jeg)..!

[Virreli]

Så bra at du har kommet frem til at det er på tide å kaste inn håndkle! Det er vondt å ha det slik du har det nå, man blir mentalt utslitt av å være fysisk sliten over tid. Det ender jo med at man møter veggen og det tar kanskje lengre tid å komme seg igjen. Samtidig kan det gå utover den lille, det er ikke en sjanse som er verdt å ta. Lykke til!

[MyLittlePony]

Hei! Ring å få deg en sykemelding nå med en gang... Ingen som takker deg om du sliter deg helt ut :-) Jeg har selv fått 25% sykemelding, som gjør at jeg jobber 6 timers dager. For meg ble det en ny hverdag :-) Jeg sover to timer lenger hver dag, og er uthviøt og opplagt på jobb når jeg er der... Så det fungerer veldig bra for meg :-)

 

Men jeg ser jo helt klart at veldig mange av oss damer skal klare alt, få til alt og ikke gi oss... Derfor tok det lang tid før jeg ba om sykemeldig, men skal love deg at jeg ikke har angret et sekund etterpå!!

 

[Miss Snow]

Da var jeg sykemeldt, ja 100 % ut neste uke ihvertfall. Satser på at det er alt som skal til.

 

Sitter her nå og lurer fryktelig på hva jeg skal gjøre imorra - og det er utrolig godt! Å ikke ha noe jeg MÅ gjøre på ei uke.

 

Og det er helt klart et damesyndrom å presse og presse på ja, og ta seg helt ut, framfor å ta de tidlige signalene alvorlig. Forhåpentligvis er jeg mitt gamle jeg, og klar for dyst igjen, etter neste helg

 

Livet ble ihvertfall utrolig mye lettere etter å ha fått bestemt og avklart det her. Føler meg som en helt ny person allerede!