Bare jeg som ikke har planer om tidlig UL?

[august&aprilmamma]

Jeg hadde ikke tidlig UL i forrige svangerskap og har heller ikke tenkt på det denne gangen.

 

Men synes det har vært mye mer snakk om det her inne denne gangen. Selvsagt fint å få bekreftet at alt er bra der inne, men tenker at så lenge jeg ikke har noen blødninger eller smerter har småen det fint :-)

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Hei du

 

Ja, å det er jo slik man egentlig skal tenke Å slik skulle jeg også ønske at jeg kunne tenke...MEN så har du oss som har gått helt til uke 11 (å noen lengre tilåme) uten blødninger eller smerter, og trodd at alt har vært bra, men på UL da ser man enten ingenting eller en liten ubevegelig minibaby. Det er nok da man, ved neste svangerskap, får et stort behov for å sjekke om alt er bra inni der.

 

Det er jo selvsagt ikke nå meningen å sende bekymring til deg altså...følte bare for å "forsvare" oss litt...vi "tidlig ultralydere"

 

Heldigvis er stort sett alt bra dersom man ikke kjenner smerter eller har blødninger, men noen av oss har vært uheldige likevel...da er det godt med en bekreftelse på at alt står fint til med spira

 

Lykke til videre

[Babyønske ��]

Jeg har ingen planer om det. Hadde heller ikke forrige graviditet. Stoler på meg selv og følelsen for at alt er som det skal. Jeg er ikke av den bekymrede typen, så jeg går ikke å "lurer" meg selv til å tro at noe er galt. Jeg har hatt en tidlig spontanabort en gang, og da bare skjønte jeg at ting ikke var som de skulle, og at det ville gå galt. Men både forrige graviditet og denne så føler jeg at at er normalt. Har, om ikke så veldig mange, symptomer, og det er bekreftelse nok for meg.

 

 

[Mamma til tre?]

Jeg ønsker meg heller ikke det, ennå jeg har mistet tidligere i uke 10, men da var det noe galt fra uke 5. Sist kom det litt blod i uke 7, men vi var i USA. Så da sjekket jeg heller ikke, gravidtstesten slo ut med engang når vi kom hjem. Skjønner at noen er bekymret, men jeg ser ingen grunn til å stresse. Sist følte jeg meg ikke gravid før jeg kjente spark (har lite symptomer også, og hadde det sist også), føler meg ikke så gravid nå heller.

 

Men jeg er heller ikke av typern som tester mange dager før mens, svaret kommer jo av seg selv... Tenker sånn i forhold til ul også, svarene kommer etterhvert.

 

Stoler på kroppen, den tar seg av dette. Er det noe galt så skyver den det ut og hvis alt stemmer så kan vi feire med litt kake om tre uker. Det er veldig koselig å gjøre:)

 

[Mai11Mamma]

Tenker veldig likt som Mamma til lille K.

Nå er jeg 1.gangsfødende. Og dersom noe skulle skje så er det en grunn til det, og så tidlig kan man ikke gjøre noe for å forhindre det heller. Derfor kommer jeg til å følge de kontrollene og UL som er normalt.

 

Tenkte faktisk på det nettopp at jeg ikke skjønne helt de som skal ha tidlig ul allerede i uke 5 eller 6 åsså blir de skuffa/bekymra/lei seg for at de ikke finner hjertelyd, når det faktisk kan hende at det er så tidlig at hjertet ikke er begynt å slå. Det mener jeg er å skaffe seg unødvendige bekymringer og stress. Og selv om hjertet slår i uke 6 er det jo ikke sikkert at det kommer til å gjøre det hele veien...

 

Nei, jeg har tro på å la naturen gå sin gang.

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Dere er heldige som er lagd slik at dere ikke skaper dere unødvendige bekymringer - det må jeg si. For for mange er det helt unødvendig å bekymre seg! Det er helt klart! Men svært få klarer å kontrollere sine følelser så til de grader...om man er bekymret så er man bekymret...du er god om du klarer å bare si til deg selv at du skal slutte å være bekymret!

 

Når det er sagt, så syns jeg ikke det skal være nødvendig å se rart på de som gjerne vil se at ting går som planlagt inni der...om det så er i uke 5-6 eller 7. Jeg syns alle skal få gjøre slik som de føler for, uten at man skal dømmes for hverken det ene eller det andre. Det som føles riktig, føles riktig!

 

Så dere som ikke vil ta UL før i uke 17 - da er det jo bare å vente Å dere som føler for å gjøre det tidligere - ikke no`galt i det heller

[Mai11Mamma]

Jeg mener også at det er opp til den enkelte å velge, og at man ikke skal dømmes for det. Men jeg syns enkelte stresser litt vel mye rundt dette og kanskje påfører seg selv og spira mer stress enn nødvendig.

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Det har du nok helt rett i Mye stress - det innrømmer jeg!!! MEN det er IKKE lett å ikke stresse når man først stresser - jaffal ikke for meg!!!

 

Heldigvis går det stort sett greit til slutt!

[**Lykke**]

jeg skal ikke ha det, kjenner at kroppen jobber og satser på at alt er fint

[MillaCamilla]

Folk må få gjøre som de vil, men da betale det på egen regning. Jeg var selv på UL på Volvat igår i uke 11. Jeg er ikke for at det offentlige helsevesen skal betale for tidlig UL så lenge det ikke er fare for liv og helse eller ved offentlig støttet ivf, da skjønner jeg jo hvorfor.

[Spybøttå]

Eg synes ikkje noko om tidlig ul med mindre det er eit risikosvangerskap. Og om alt er bra i veke 7 eller 8, er det jo faktisk ein sjanse for å spontanabortere veka etterpå. Så ein er jo slett ikkje gardert mot noko for det om ein har vore på ultralyd.

 

[Jippi! Maibaby!]

"Synes ikke noe om tidlig ul"???? Plager det deg om andre velger å betale for en ul tidlig i svangerskapet? Og risikoen for abort avtar faktisk betraktelig når det er påvist hjerteaktivitet... De fleste fostre dør nemlig tidligere, det er utstøtelsesprosessen som blir forsinket...

 

Jeg hadde tidlig ul forrige gang (etter en miniblødning), håper jeg ikke skal ha denne gangen... Er nemlig fint lite fan av innvendige ul'er. Syens det er smertefult, og det bringer frem traumer fra en hard fødsel bare å tenke på det... Men jeg har all forståelse for at man bruker de mulighetene man har for å forsikre seg om at ting er i orden.

[Gravid... igjen =)]

Kjempe fint for dere som ikke har kjent på frykten det er å miste, synes dere kanskje bør jenke dere noen hakk... Selv er dette min 7 graviditet, og har vært på en ul en gang allerede å skal på en om ei uke, ikke for at jeg ønsker det, men for legen ønsker og følge meg opp... Kjenner jeg blir litt provosert når noen som ikke har kjent på det å miste mange ganger åpner kjeften å dømmer andre å deres valg.

[MillaCamilla]

Jeg synes ikke HI dømmer noen med innlegget sitt. Ingen nevner heller om de har mistet flere ganger, for alt vi vet kan de ha gjort det uten at de føler behovet for tidlig UL.

 

Jeg dømmer heller ingen, men det virker å være mange som ønsker tidlig UL "uten spesiell grunn" og det er belastende for et allerede sprengt helsevesen. Hvis alle som følte bekymring iløpet av 1. trimester skal gå til lege og kreve tidlig UL vil det gå utover den allerede eksisterende svangerskapsomsorgen (og legevakter rundt omkring som har kø til inngangsdøra), hvor sykehusene sliter med å rekke over alle UL som skal gjøres i uke 17-19 (mange må vente til uke 20...) og jordmødrene i kommunesektoren har altfor mye å gjøre. Før uke 12 er det hardt og brutalt desverre, mer enn 10% som ender i abort.

 

Selvfølgelig skjønner jeg at noen følges opp med tidlig UL pga, som tidligere nevnt, ivf, problemfylte svangerskap etc etc. For alle andre: det finnes private klinikker som utfører tidlig UL, jeg har benyttet meg av dette, kun for å stille nysgjerrigheten vår.

[Billie Jean]

Dømmer hovedinnlegger andres valg ved å stille et åpent spørsmål? Hun kommer jo egentlig bare med noen betraktninger basert på noe som hun har registrert som et vanlig tema her inne...

 

 

[G-M-F]

Var inne her jeg også, for 4 år siden, og da var det ikke så mye snakk om tidlig ultralyd o.l. - Men jeg tror at det handler rett og slett om at utviklingen går sin gang, velferdsamfunnet stiller krav og de private kommer med nye tilbud, nye klinikker, flere klinikker som tilbyr tidlig ultralyd åpner og da benytter vi oss av tilbudet.

[Linda :) Har født nr 2 <3]

Jeg synes det er fint med et sånt tilbud Om folk benytter seg av det er opptil hver enkelt mener nå jeg Har ikke noe med at man over bekymrer seg eller ikke er tøff nok til å stole på sin egen kropp, det er jo mange ganger kroppen ikke klarer å ordne opp og da er det fint at det blir oppdaget tidlig synes nå jeg. Hadde selv en MA i uke 17, (fosteret døde i uke 11) hadde jeg tatt en tidlig ul hadde jeg spart meg for alle de ukene så jeg er kjempe glad for at vi har et sånt tilbud selv om det koster mye

[Jålle]

Jeg tok ikke tidlig ul da jeg gikk med snuppa.

Og hadde vel egentlig ikke tatt det denne gangen heller, hadde det ikke vært for at jeg opererte ut en cyste på høyre eggstokk i full narkose forrige uke og fant ut i helga at jeg er gravid...

Så da ville de at jeg skulle sjekke at det sto bra til. så jeg skal ha ul i uke 7 og en nøye ul i uke 12 utenom den normale. Forrige gang hadde jeg bare den ene ul.

[Huldretussa]

Jeg skjønner veldig godt de som ønsker seg tidlig ul. Men jeg bor langt ut på bygda og må bruke en hel dag på å komme meg til og fra mer sentrale strøk... Derfor slår jeg meg til ro med at alt står bra til med spiren min og jeg gleder meg til ordinær ul i uke 18. Jeg tror jeg bare hadde gått til tidlig ul dersom jeg hadde grunn til bekymring.

[♥Axinija♥]

Besøk fra 3.trimester, kunne ikke dy meg med å svare.....

 

Alle må få gjøre det de selv føler er rett i forhold til egen kropp og baby...og til dere som mener at de som tar tidlig UL sløser med statlige ressurser og midler, så vit at de aller fleste som tar tidlig UL gjør dette på private klinikker og betaler av egen lomme!

 

Jeg fødte en velskapt gutt i 2003 og kjente aldri på noen frykt for å miste eller at "noe skulle være galt" med spiren (til tross for mine unge 18 år), jeg gikk på kontrollene og alt var bare velstand....fødte ved termin på knappe 6 timer, og hadde en utelukkende positiv opplevelse mtp svangerskap og fødsel!

 

Jeg ble gravid på ny i januar 2009 (ikke planlagt) med ny samboer...registrerte meg her inne, og må innrømme at jeg satt på min "høye hest" og ristet på hodet over alle "hysteriske" damer der ute som følte behovet for UL helst dagen etter hjertet til babyen begynte å slå...Snakk om å være paranoid!!

 

Veel, hovmod står (som alltid) for fall...det fikk jeg bittert erfare!

Opplevde en blødning i uke 12, ikke mye og helt uten smerter...fikk da beskjed av JM at "det som blir det blir" (kommer aldri til å glemme de ordene) og jeg ble bedt om å følge med...enten ville blødningen ta seg opp og en SA var faktum eller så ville den stoppe opp og babyen ville mest sannsynlig være i live!

 

Det er takket være de flotte (paranoide) damene (som dessverre har opplevd sine SA/MA/BO og UL) her inne som ba meg om å ikke akseptere dette svaret og kreve en UL!

Jeg gjorde det og svaret var nedslående....Jeg hadde det som kaltes BO og måtte ha utskraping for å tømme livmoren for restene!

I følge GYN ville ikke kroppen klart å kvitte seg med dette selv, og jeg kunne like gjerne endt opp med å få dette slengt i fleisen ved ord.UL mellom uke 17 og 19!!!

 

Om psyken min fikk seg en real trykk ved uke 12, tør jeg ikke se for meg hvordan det skulle føltes å få den beskjeden minimum 5 uker senere!!

 

Mitt poeng er; ikke døm noen, hvorfor gjøre det?

Går det ut over deres graviditet (mange av dere "skryter" jo av å være så avslappet til kroppen og dens evne til å rydde opp selv, så det skyldes neppe at dere lar dere stresse av dette?)...

Nyt den roen dere har (og jeg hadde ved mitt første svangerskap), det er ingen selvfølge å føle det slik...

[Popelko]

Hadde ikke planlagt tidlig ul forrige gang, men ble satt tilbake 3 uker da, så ble på en måte tidlig ul likevel Så fikk en til som var den ordinære. Og siden det var så stort hopp mellom mens-termin og ul-termin, fikk mange flere ul, noe jeg i grunn synes var helt greit For de måtte sjekke ofte at de hadde satt riktig termin, sånn at ikke min plutselig var riktig, og ungen ikke forvokste seg der inne....men det gikk jo bra det :

 

Vi skal ikke ha tidlig ul denne gangen heller, føler på meg at alt er bra, og håper det såklart. Har jo lyst til å titte litt inni der,men må bare prøve å ha litt is i magen