Jeg trenger din erfaring fra barsel! Hva var bra, og ikke? Hvilken opplevelse satte preg på DIN barseltid?

[Gulosten™]

Liv laga skal gi ut medlemsblad, og vi representerer brukerne i møte med helsevesen og byråkrati.

 

jeg lurer derfor på hvordan DU hadde det på barsel?

 

Alle svar anonymiseres, og vil kun bli generalisert. Ikke nevn sykehus, helsestasjon eller navn på personell

[Gulosten™]

Send meg gjerne en PM, eller mail: [email protected]

[Gjest]

Det jeg satte med pris på var at jeg ikke opplevde noe amme-press og amme-stress.

 

Jeg hadde trøbbel med melka, det kom rett og slett ikke noe, og jeg fikk veldig god støtte, hjelp og oppfølging på barsel. Hadde hørt så mange historier om amme-press på barsel, men det opplevde ikke jeg. Det var ikke noe press, stress, draging i puppene, tvang til å pumpe osv. De var flinke og varmsomme og forsøkte så godt de kunne å få meg til å stresse mindre med ammingen, å ikke ta det så tungt og heller roe litt ned i håp om at melka skulle komme.

Fikk t.o.m to dager ekstra på barsel pga. at jenta var så lita og at jeg skulle få litt ekstra tid og ro på meg slik at kanskje melka ville komme.

 

Nå kom det dessverre ikke noe melk hos meg, men den støtte og oppfølging jeg fikk på barsel var utrolig bra. Jeg følte meg godt i varetatt og det var godt å få støtte og ikke bli "sett ned på" når jeg ikke fikk til det "alle" burde få til.

 

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med hele oppholdet på sykehuset. Fra fødsel til vi reiste hjem.

[Gjest]

Svarer her jeg, går utifra at det går greit

 

Barsel var et reint helvette, det sier jeg rett ut!

Fødselen var grei.. Legen redda fødselen for min del, hun var den med mest forståelse og med mest konstruktivt å komme med ang min oppførsel.

Jeg har sterk fødselsangst.

Jordmora ble tydelig irritert over min høylytte gråt og engstelse. Mannen ble skuffet til siden og jeg fikk nærmest ikke bestemme fødestilling selv.

Å føde på ryggen er for meg unaturlig. Resulterte i at jeg spydde utover alt og alle og jeg fikk ikke rein skjorte før jeg skiftet selv på barsel.

 

Barsel startet med at jeg ble trillet inn på et rom og plassert inntil veggen mot vinduet. Pleierne var TYDELIG stresset. Det var stappa fult på avdelingen under de dagene jeg var på barsel.

De snudde seg ikke engang for å spørre om alt var bra og for å vise meg snora for tilkalling av hjelp. småløp bare ut av rommet igjen. Akkurat der og da gjorde det ingen ting, hadde jo mannen min og verdens nydligste skatt i armene.

Etter vaktskiftet kom det en pleier inn og fortalte at mannen måtte dra og jeg spurte om jeg kunne få hjelp til amming. Hadde prøvd siden fødselen men fikk det ikke til. Rundt meg lå det klær, ikke på gulvet og det var snakk om 2-3 plagg. Før hun uoppfordret drar puppen min ut sier hun meget bryskt: "Du må rydde her, vi har strenge krav til hygiene"

Ungen skreik og hu pressa hodet hans inntil det sprengte brystet mitt. Da barnet endelig tok tak, sa noen for første gang for meg det hvor snora til hjelp hang. Ikke det at jeg ikke viste dette, jeg er sykepleier selv. Men er prinsippet bak det som plager meg veldig.

Guttungen hadde masse gulsott og dette ble ikke oppdaget før på 3. dagen. De trodde det var gener? 3. dagen kom legen og han sa ved førsteøyekast at gutten hadde alvorlig gulsott. Ikke rart jeg ikke fikk ammet han.

Brystene var så sprengt at jeg ikke fant noen som helst god liggestilling, og som første gangs gravid så hadde jeg ikke vettet til å spørre etter tumpe før jeg så andre kvinner drasse rundt på dem i gangene.

Etterriene var helt jævlige for å si det rett ut. Og da dama på rom med meg som var andregangsfødene fikk tilbud om å få smertestillinde for å kunne sove og jeg ikke, fordi jeg var førstegangs, da er ikke etteriene så ille. Brast det for meg. Den natten gråt jeg nonstop i flere timer

Barnet lå på nyfødt intensiv og jeg følte at den lille kroppen lå å verket

etter meg. Var på barsel i 2 uker.

4. dagen hadde jeg verken spist eller drukket på 2 dager, var helt ferdig. Kom det endelig en engel av en barnepleier og satte seg ned ved kanten på sengen og strøyk meg over armen. Husker ikke annet en at jeg ristet av gråt. Hun hentet straks barnet mitt og konfererte med barnelegen om det var ok at jeg kunne dra hjem med barnet for å få litt ro. Legen så ingen ting galt med det da gulsotprøvene var ok.

 

Må også legge til at jeg ble fnyst av da jeg spurte om barnet kunne ligge inne på vaktrommet mens jeg dusjet.

Nyfødtintensiven var faktisk mye koseligere og behagelig i forhold til barsel.

 

Endte opp med å få kraftig fødselsdepresjon som varte over året pga hele greia.

Føder ALDRI på det sykehuset igjen.

[Gjest eelis+kian]

Jeg likte at jeg fikk være mye alene. Jeg likte ikke at jeg var alene HELE TIDEN. Jeg fikk ikke tilbud om opplæring i barnestell (og jeg hadde null peiling på babyer og stell av babyer), ingen kom for å spørre hvordan det gikk med den nybakte moren, jeg fikk ingen info om hvor jeg kunne få mat (selv om de hadde en kantine der de serverte frokost og middag), jeg fikk ingen ammeråd, selv om jeg ringte til pleierne og gråt fordi jeg hadde så vondt. Osv osv. Jeg var alt i alt ganske misfornøyd med oppholdet på barsel, og syns de må gjøre mye for å ivareta mor og barn bedre.

[noLadyjustME]

Jeg har ikke så mye bra å fortelle fra barsel..kom til avdelingen rundt midnatt, alene, ble rullet inn på et rom som det i løpet av natten skulle komme flere nybakte mammaer med sin lille skatt med seg- for så å bli rullet kjapt ut igjen. Det var jo for så vidt fint gjort, det var nok for å skåne meg. Lillegutt havnet rett på nyfødt-intensiv, der jeg fikk se ham en liten stund før jeg kom til barsel. Husker jeg fikk noe innsovningstablett( hadde en veldig lang og hard fødsel), men ble vekket etter rett under 2 timer for å bli rullet avgårde 3 etg. og over til ett annet bygg " siden babyen min trengte meg". Som sikkert også var en fin tanke, men jeg var så utrolig sliten og lei meg og følte meg bare helt mislykket- så det gjorde de påfølgende dagene bare helt utrolig vanskelige for meg. Søvnen fikk jeg aldri innhentet, de ringte på meg omtrent hver 3. time for å enten pumpe meg, eller bare sitte å se mens lillegull sov.

 

Gleden var ikke helt der den kunne ha vert om jeg hadde fått muligheten til å få litt sammenhengende søvn. En gang hadde en sykepleier hentet frokost til meg, alle de andre måltidene gikk jeg "glipp av" siden jeg raslet frem og tilbake til nyfødten hele tiden. Mamma måtte komme med penger og mat til meg. Nei huff, det var noen slitsomme 3 dager, så gleden var stor når jeg fikk beskjeden om at det var et ledig rom nede ved siden av intensiven. Så godt å ha skjønne gutten litt nermere!:)

[Ugl@]

Je ar fornlyd alle tre gangene, har født alle mine på samme fødeavdeling.

Det er en kombinert føde og barselsavdeling, mindre forhold siden det er en liten by. Delte rom med alt fra en til 3 andre, men de forsøkte å få det til at man fikk dobbeltrom.

Savnet bad tilknyttet rommene, men det gikk greit.

Var spesielt koselig på fellesrommet på kveldene, hyggelig og sosialt, men også et sted å slappe av.

Personalet var tilgjengelige og behjelpelige. Følte aldri det var noe problem å ringe på å få litt hjelp og avlastning. Det var også litt spennende at det var en felles avdeling for både fødende og barsel, litt moro når ting skjer. Hadde også lang liggetid i forhold til andre steder der man hadde tilbudet om å bli i minimum 4 dager ( + den dagen man fødte)

Jeg var innlagt der selv nesten en uke i forveien før fødsel og synes det var kjekt og litt mer som skjedde enn hvis jeg hadde ligget på feks en gynekologisk avdeling.

 

Etter barselsoppholdet fikk jeg jo hjemmebesøk av helsesøster, helt greit og det var greit å ha mulighet til å komme til helsestasjonen for å veie og måle når man måtte føle for det i tillegg til kontrollene.

 

Det var også et tilbud første tiden å komme på barsel å veie og måle hvis man var usikker, noe jeg benyttet meg av da jeg fikk mitt første barn. Fikk mye god hjelp av en fantastisk dyktig barnepleier der som virkelig ga meg verdifulle tips og råd om alt jeg måtte lure på og som jeg strevde med.

Både jordmødrene og pleierene på avdelingen gjorde det de kunne for å gjøre meg trygg under fødselen og i barselstiden, husker godt da jeg fikk barselstårer med mitt første barn og ikke helt forsto hva som skjedde med meg, hun satt lenge å trøstet og forklarte at dette var helt normalt, hormoner og en ny situasjon.

 

Det jeg har erfart er at det hjelper å bli møtt både i forbindelse med fødsel og barsel av hyggelige og empatiske mennesker. Jeg var borti en jordmor som var mer brå og som regelrett gjorde meg fly fornbanna da jeg fikk mitt første barn, heldigvis var det studenten jeg skulle ha mest å gjøre med og som fikk ta imot jenta mi, hvis ikke tror jeg den andre jordmora hadde fått seg et realt spark i magen eller noe ;-)

En ting å være fast og bestemt, men tror jordmødre og pleiere på barsel vinner mer på å ha et mildt vesen og vise omtanke, tross alt dramatiske ting som skjer og man er jo ikke helt riktig nagla når man ligger å vrir seg i smerter. Likte også at de respekterte valga mine underveis og lot meg få prøve litt selv før de maste og brøt seg på.

En ting jeg har reagert litt på er dette med pleiere og jordmødre som river tak i puppen og skal vise hvordan best legge til barnet, helt ok å hjelpe til, men spørr for fanden først!! Tross alt temmerlig intimt for de fleste dette med bryster osv. Et bryst er ikke bare redusert til en foringsautomat selv om man har melk det ;-)

[Ugl@]

En feil der, skulle stå mitt andre barn ( da jeg ble fly forbanna)

[Julelita]

Jeg hadde et veldig negativt opphold på barsel. Med det samme jeg kom til barsel, ble barnet mitt sendt til nyfødtintensiven fordi de hadde det så travelt på barsel at de ikke kunne gi oss den oppfølgingen vi skulle ha (barnet mitt var IKKE sykt). Jeg fikk ikke besøke henne alene, det var også en regel. Etter at legene på nyfødtintensiven hadde undersøkt barnet DAGEN ETTER, ble hun utskrevet med en gang, og jeg fikk ha henne hos meg.

 

Hele oppholdet bar preg av kaos og stress. Det var mange pleiere og jordmødre på avdelingen, men aldri noen som tok kontakt med meg eller spurte meg om noen. Jeg jaktet på dem i gangene for å spørre om hjelp, men fikk alltid til svar at "beklager, du er ikke min pasient. Spør xxx" Jeg visste ikke hvem xxx var, og fant aldri denne mystiske personen som skulle ha ansvaret for meg. Jeg ble forresten skrevet ut med farlig høyt blodtrykk fordi dette ikke ble sjekket. På føden sjekket de hver andre time, men ikke en eneste gang på barsel.

 

Ved en anledning fikk jeg en person til å veilede meg angående amming. Hun så på meg mens jeg forsøkte å legge barnet til brystet i ca 30 sek før hun utbrøt at jeg ikke kunne forvente å klare å amme barnet med de brystene jeg hadde. Det var den ammehjelpa jeg fikk. Jeg forsøkte å pumpe meg mens barnet var på nyfødtintensiven, men fant ut i etterkant at jeg hadde stilt inn pumpa feil (fikk selvsagt ikke noe hjelp). Jeg fikk da til å amme til slutt, men det var på tross av og ikke på grunn av dem.

 

Jeg opplevde at de ansatte var veldig regelbundne og rigide. Jeg fikk aldri den hjelpen og støtten som jeg trengte, de gav meg heller en ekstra utfordring i starten. Jeg så jo barnepleierne hver fjerde time, fordi de kom og tok barnet mitt for å gi henne mat. Jeg forsøkte å protestere på dette men det nyttet ikke. Jeg fikk ikke kommet igang med ammingen fordi de hele tiden skulle dytte mme i henne. De kom faktisk og tok barnet ut av armene mine mens vi sov, uten å levere henne tilbake igjen. Må tro jeg ble redd da. De gjennomførte også unødvendige medisinske prosedyrer på barnet (for å få i henne mat, rett etter at jeg hadde ammet) uten å spørre meg om lov. Alt dette var så sinnssvakt unødvendig. Alt fordi en turnuslege som ikke hadde sett barnet hadde sagt "mat hver fjerde time" på telefonen. Barnet var sunt og friskt og jeg hadde da melk. Men det var ingen som hørte på meg.

 

Jeg er en sterk person med mange ressurser. Men jeg ble så liten og følte meg så overkjørt på barsel. Den opplevelsen kommer til å sitte igjen lenge. Det verste av alt er at de utsatte barnet mitt for ting som jeg mener ikke er greit, noe som kom til å prege hele spedbarnstiden. Jeg ble ekstra overbeskyttende og klarte ikke å slippe til noen eller å slippe barnet av syne i det hele tatt. For om man ikke kan stole på pleierne på barsel, hvem kan man stole på da?

Jeg dro hjem andre dagen, tagg meg til tidlig utskrivelse. Skrev under på at det var greit at jeg ikke hadde fått den opplæringen jeg skulle få. De hadde jo en liste, hadde bare ikke hatt tid til å gå gjennom noe på lista med meg enda. Det var jo ikke greit, men alt for å slippe ut derfra. Hadde jeg blitt lenger, er jeg sikker på at det hadde preget meg mer. Jeg fikk skikkelige barseltårer, men jeg har ikke grått en dråpe etter at sykehusdøra lukket seg bak meg. Da kunne jeg glede meg over barnet, i stedet for å engste meg for hva disse pleierne kunne finne på å gjøre med henne om jeg ikke passet på.

 

Jeg er fortsatt sint pga den behandlingen vi fikk. Det kjenner jeg når jeg nå skriver kort om det, nesten et år etter. Jeg var veldig lenge redd for hvordan disse dagene hadde påvirket barnet, men den frykten har roet seg nå.

[Tokatter_USA]

Det var mange sykepleiere som kom inn i løpet av fødselen, men bare én som var varm og personlig nok til å stryke meg over håret. Det gjorde inntrykk.

På den annen side, hvis alle gjorde det, hadde det kanskje blitt for mye....

[*Darkspotted*]

Med første barn lå jeg på Barselavdelingen og det var absolutt helt forferdelig. Jeg lå på et firemannsrom, noe av det verste som jeg opplevde der. Jeg er utrolig lite komfortabel rundt nye mennesker og har en psykisk lidelse og det gjorde alt verre for meg og jeg syns de skulle tilrettelagt mer eller gitt meg bedre informasjon. Jeg var 17 år da og jeg følte at alle tråkket over meg og det var sjeldent jeg ble møtt med et smil. Gutten min slet litt med å ta puppen og jeg hadde fått vite at det er slikt vi får hjelp med der oppe, jeg spurte om hjelp og ble møtt av kommentaren: "Klarer du ikke å amme ditt eget barn?". Hun nektet å hjelpe og gikk igjen. Dette gjorde at jeg brøt ut i gråt selvfølgelig, med alle de hormonene i kroppen.

 

Jeg trengte og å skifte bleie på han lille og da det var tomt for bleier fikk jeg ikke flere. De nektet å gi meg bleier som de har mye mye utav på barsel avd som skal brukes til nettopp de nyfødte. men jeg fikk ikke før det var vaktskifte og brukte de tøykledene som lå i noen skap på rommet. Jeg følte meg sterkt til bry og de fleste som jobbet der fikk meg til å allerede føle meg som en dårlig mor.

 

Det kom selvfølgelig noen av og til som var snill og hjalp meg og var hyggelig mot meg. men alt i alt var det ingen god opplevelse.

 

Neste gang var jeg på sykehotellet på alenerom og nå vil jeg være hjemme.

[Aliena]

Hadde desverre ikke noen særlig positiv opplevelse fra barsel. Det eneste positive var egentlig at jeg delte rom med en veldig hyggelig jente, og vi støttet hverandre.

 

Avdelingen hadde, i mine øyne, en litt merkelig kultur. Ingen av de ansatte hilste eller presenterte seg. Jeg jobber selv som sykepleier på sykehus, og ser det som en selvfølge å hilse og presentere meg.

 

Tok akutt keisersnitt og hadde endel vondt. Var veldig vanskelig å få smertestillende, selv før melka kom. Fikk ved en anledning også beskjed av en sykepleier/jordmor at jeg ikke hadde vondt, det var bare barseltårer.

 

Fikk endel papirer da jeg kom til barsel, som ble liggende i nattbordet. Kikket på dem da jeg dro hjem. Der var det blant annet en avkrysningsliste der personalet skulle signere for diverse ting de hadde vist meg, ammeteknikker mm. Ingen hadde signert og ingen hadde vist meg noen av punktene. Hvis jeg ville ha hjelp til noe, måtte jeg huke tak i en i gangen, ettersom de så og si aldri var inne på rommet. Har i ettertid forstått at jeg la babyen for sjeldent til, og fikk derfor ikke fart på melkeproduksjonen før det var gått en uke.

 

 

[Formerly known as Tina]

Så trist å høre at det er så mange som hadde et dårlig møte med barsel.. Det er ikke sånn det skal være..

 

Jeg var kjempe nervøs for fødselen og jeg brukte masse tid sammen med jordmor for å snakke om dette. Hun var helt fantastisk. Støttende, forståelsesfull og alt jeg kunne drømt om:-)

 

Selve opplevelsen på barsel var blandet. Jeg kom inn. De sjekket meg og sa at jeg egentlig kunne dra hjem igjen. Jeg nektet og sa at jeg hadde på følelsen at det kom til å gå fort (riene begynte plutselig og var veldig hyppige). Mot deres vilje og fordi det ikke var opptatt overalt så fikk jeg da et rom. De prøvde å få meg til å gå rundt masse.. som om!!.. De sa flere ganger at jeg og mannen burde gå til kantina og få litt mat. jeg prøvde på det 2 ganger, men måtte snu etter ca 20 meter begge gangene. det lot seg bare ikke gjøre. Jeg var utrolig fornøyd med jordmor + studenten som møtte meg da jeg kom, men så ble det vaktskifte og jeg fikk en ny en. De sa jeg hadde 5 cm åpning før vaktskiftet og nektet for at vannet hadde gått (selv om jeg mente det). Da den nye jordmoren kom inn etter brifingen var det egentlig bare for å sjekke hvordan det gikk med meg. uten å hilse sjekket hun åpningen. det hun sa da var: oj.. her er vi vist i gang ja. 30 minutter etterpå var snuppa født.

 

jeg fikk lystgass veldig sendt og fentanylen fikk jeg egentlig da jeg ikke skulle få det, men de trodde jo at det var en stund igjen.. hehe jeg hadde rett med at det kom til å gå fort:-)

 

jeg var veldig fornøyd med jordmødrene. Hun siste som var der inne var tydelig mer erfaren og hun tok fullstendig kontroll. Det var veldig deilig. hun forklarte alt hele veien og fikk meg til å bruke alle krefter jeg hadde. Det eneste jeg ikke likte var at hun insisterte på å skrubbe meg etterpå. hehe, etter fødselen og alt med det så følte jeg det som et overtramp at hun skulle vaske meg..

 

På barsel fikk vi familierom. Mannen kunne sove der og det var utrolig deilig. Jeg fikk ikke lov til å hente mat eller noenting så de beordret mannen til å gjøre det for meg. Ikke meg imot:-) Vi fikk heller ikke lov til å dra hjem før vi hadde vært på ammekurset. jeg fikk all nødvendig opplæring på barsel. jeg kan skifte bleie fra før så mannen min fikk opplæringa av det:-)

 

Vi dro hjem etter 2 dager pga at mannen min gikk på veggene der inne. Jeg ble stresset av han og ville derfor heller dra hjem. De var ganske uenige på barsel, men de gikk jo med på det:-) I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde blitt en dag til og heller sendt mannen hjem alene. Det var så utrolig deilig å kunne sove når snuppa sov hele dagen:-)

[Gjest]

Jeg hadde heller ingen god opplevelse med tiden på barsel. Hadde keisersnitt, og som en reaksjon på smertestillende, fikk jeg masse slim i halsen, som jo førte til at jeg måtte hoste hele tiden. Dette gjorde selvfølgelig ufattelig vondt, men ingen gjorde noe for å hjelpe. Det enste var at de ga meg morfin mot smertene.. De tenkte ikke på at jeg faktisk måtte få opp slimet som lå i luftveiene mine..

 

Ammehjelp? Fantes ikke! Eneste de gjorde var å legge datteren min til brystet mitt da jeg lå nede, så hun fikk feil sugetak. HUn sugde så feil at jeg fikk sugemerke på brystvorta. Ingen som sjekket om det var riktig eller ikke.. Og når jeg endelig fikk mot til meg til å spørre om de kunne sjekke suginga hennes, kom de inn, dro ut puppen min og dyttet den inn i munnen på henne.. HELT FEIL! Jeg ble så sint:( Aldri om jeg skal la noen ta i puppene mine når jeg skal amme, ikke før jeg spør om det selv...

 

Og når det gjelder melka... Den kom veldig fort! Etter noen timer kjente jeg den søte lukta av morsmelk, men sykepleieren trodde meg ikke da jeg sa at hun drikker ordentlig melk. "Nei, det er altfor tidlig, du har ikke fått melka enda!". Hva er det forno å si? Jeg kjenner da igjen den lukta, og jeg merket jo at hun fikk i seg melk.. Argh, nei jeg blir forbannet når jeg tenker på dette...

 

Ja, det var enda en ting jeg kom på!

Siden jeg hadde keisersnitt, hadde jeg selvfølgelig bandasje på såret, som skulle byttes etterhvert. Dagen etter operasjonen kom det ei sykepleier kjerring inn for å bytte denne (trodde jeg). Hun tok den av (uten å vaske hendene så jeg så det først) og tok ikke på ny! Jeg skulle gå uten bandasje dagen etter at jeg ble operert. For "sånn gjør vi det i Sverige!". Jeg fikk sagt fra til ei av de andre sykepleierne at jeg ikke følte det var greit å gå uten bandasje så fort etter operasjonen, og fortalte hvem av damene det var som hadde tatt den av, og sa at sånn gjorde de det i Sverige, ble hun ganske forbannet, og tok på meg ny med engang....

 

Var herlig å komme hjem og slippe unna de kjerringene på sykehuset. Selvom amminga gikk rett i dass etter at jeg fikk gule stafolykokker, storkoste vi oss hjemme

[Siamese Hellhound]

Jeg har en blandet erfaring fra barsel. Det vanskeligste synes jeg var de motstridende rådene vi fikk ettersom hvem som var på vakt. Som vanlig tok det jo litt tid før melken kom, og gutten min hadde vansker med å få sugetak. I mellomtiden var det ørten forskjellige pleiere innom og røsket og kløp i brystvortene mine. - så vondt!

 

Først den 3. dagen (etter å ha måttet ha en stakkars liten unge som skrek og var fortvila), sa en av dem plutselig "neimen stakkars, han er jo skrubbsulten!". Og jeg hadde hele tiden fått beskjed om at babyer kommer med "matpakke", så de trenger ikke å få mat de aller første dagene. Jeg følte meg som verdens verste mor som ikke hadde sørget for at han fikk mat, men jeg stolte jo på det pleierne hadde fortalt meg!

Han fikk mme fra kopp og sovnet momentant.

 

Til tross for at enkelte av pleierne var flinke og hyggelige, så må jeg si at jeg syntes det var en lettelse å komme hjem. Her fikk vi endelig til ammingen også, uten stress og mas fra noen som sto ved siden av og røsket i unge og pupp...

[Mamma til en Prins<3Juli-spire]

Min tid på barsel var helt grusom!! Jeg ville hjem, men fikk ikke. Jeg ville ha hjelp men fikk ikke det heller.

¨

Etter en lang og hard fødsel, og tre søvnløse netter, så jeg virkelig frem til et rom hvor jeg, mannen min og vår nyføde sønn kunne slappe av sammen.

 

Jeg hadde sett veldig frem til sykehusoppholdet, og gledet meg over at vi skulle være sammen med babyen vår. Men det fikk vi ikke. Det var fult over alt, og jeg endte opp på et tomannsrom. og her satte de meg uten å forklare noenting, ikke hvor stellrommet var, ikke hjalp meg med ammingen, ingenting! Jeg beynte å gråte da jeg forstod at jeg skulle være helt alene, i en helt ny tilværelse hvor alt var nytt og usikkert! Vi tryglet å ba om at mannen min skulle få være litt utover natten, slik at jeg kunne få sove litt, men det kom ikke på tale! Jeg fikk klar beskjed om at de skulle ta seg av babyen viss jeg trengte å såve. Natten kom, og lillegutt ville ikke såve, så jeg dro i snora... De passet han 20 minutter før de kom inn med han igjen. Du må ta han selv, han roer seg ikke, sa hun. ( fikk også beskjed om at vi skulle få hotellrom dagen etter)

 

Dagen etter gledet jeg meg over at vi skulle få nytt rom. Men det fikk vi ikke. Men jeg kunne få reise hjem senere samme dag, etter legesjekken. Men etter legesjekken ble det også snudd på hodet, på grunn av at lille gutt hadde en bi-lyd på hjertet.

 

Neste dag flyttet en dame til, inn på tomannsommet. Så nå var vi blitt tre stk inne på et lite rom. Vi kunne ikke gå der inne uten å være borti hverandres senger. det var også utrolig dumt at vi var så mange på et rom, for begynte begynte lillgutt å gråte måtte jeg skynte meg ut, slik at ikke de andre skulle våkne. Jeg kunner hller ikke ha lyset på. i tilliegg var jeg syk og forkjøla, så jeg prøve å holde igjen hosten, og viss jeg ikke klarte det måtte jeg krype under dyna å hoste.. ( disse damene fikk veldig mye hjelp). dvs at på nettene hadde de bare bayene hos seg når de skulle ha mat, ellers hadde sykepleierene de..

 

Detter er noe av det jeg opplevde på barsel..

Jeg fikk ikke badet lillegutt der, fordi det var ingen som spurte meg, eller viste meg hvor jeg kunne gjøre det. Jeg fikk ikke hjelp med ammingen. Fikk beskjed flere ganger om at vi skulle få et rom alene, og at jeg kunne få reise hjem.

 

Så oppholdet mitt på barsel håper jeg ikke at jeg opplever igjen. Det er en grusom følelse å føle seg oversett, spessielt når det er din første baby og alt er nytt...

 

[Mamma til en Prins<3Juli-spire]

Kom på en ting til. De hjalp meg ikke med amminga, og det førte til at jeg ammet feil. Det oppdaget de når jeg ringte på de pga lillegutt gulpet blod.. Han sudde bare på nippelen.

[♡ A & E ♡]

Barsel ja.... Har vel egentlig ikke så veldig mye gode minner derfra.

 

Førstemann; alexander var full av fostervann og fikk derfor beskjed om at jeg bare måtte slappe av med ammingen første dagen, siden han var så full i magen. Så fikk jeg regelrett kjeft (og da mener jeg kjeft) av neste pleier på vakt fordi jeg ikke hadde matet han nok. En av pleierne ble tydeligvis også frustrert over at mini ikke ville ta bryst og tok tak i bakhodet hans, dyttet det inn i brystet og holdt han der mens han var irrød i ansiktet og skrek. Kommunikasjonen imellom de forskjellige vaktskiftene virket ikke til å fungere særlig og det virket som de var totalt blanke når de kom inn for å hilse på.

 

Andremann; fikk beskjed på føden at om jeg ville ligge på eget rom var det mulighet for det men da måtte jeg hoppe i dusjen først og være kjapp. Flott, tenkte jeg. Ble lagt på et av rommene som var "gjennomtrekksrom" der alle de som hadde født kom inn før de ble plassert rundt på andre rom. Fikk beskjed igjen av neste pleier om at jeg skulle få et annet rom så raskt det var i orden. Andre pleier sa det samme litt senere så kom siste pleier som tydeligvis ble irritert over mitt spørsmål om jeg skulle pakke meg helt ut eller bli flyttet med svar om at det var bare et styr å skulle flytte rundt på meg nå, nå fikk jeg bare være der.

Hadde avtalt at en venninne skulle komme men hun kom aldri på besøk. I ettertid viste det seg at hun var kommet men hadde blitt snudd i døra av en pleier som sa jeg var opptatt (det var jeg altså ikke...) og jeg fikk ikke vite at hun hadde vært der.

 

Dette er jo bare små situasjoner men for en førstegangsmamma er det lite som skal til for å bli vippet av pinnen.

 

Når det er sagt må jeg bare rose føden for et fantastisk opphold begge gangene og et utrolig flott personell på ammepoli

 

[elma82]

Det meste var egentlig greit, fødselen gikk bra og vi fikk familierom hvor jeg, mannen og lillegutt bodde. Vi fikk masse hjelp siden det ikke var så mange som lå der. De kom med en gang vi ringte.

 

MEN, vi slet med amminga. Gutten sugde feil, jeg ble sår og det var rett og slett grusomt vondt! Og hver pleier som kom hadde et nytt forslag til løsning (bytte stilling, bruke skjold osv). Det virket ikke som om de snakket sammen i det hele tatt om hva som var problemet for oss. Det var frustrerende! Det toppet seg ei natt da jeg ikke fikk til å amme fordi det var så vondt. Da ble jeg satt til å pumpe med el. pumpe slik at han kunne få av kopp, som var ti ganger vondere enn å amme lillegutt selv! Har ikke prøvd el. pumpe etter det, for å si det sånn... Bestemte meg der og da for å fortsette å amme selv om det var vondt, siden alternativet (pumpe) var mye verre.

 

Fikk fin oppfølging på poliklinikk et par dager etter at vi hadde kommet hjem. Da fant de ut at han hadde litt gulsott, og vi skjønte hvorfor det tok så lang tid å amme så han ble mett...

[Trollemor75]

Jeg likte:

- Opplegget med barselhotell der jeg og mannen min kunne bli kjent med babyen i et komfortabelt dobbeltrom i nærheten av kvalifisert personal.

- Hyggelige og kompetent personal som aldri ga meg følelsen av å være til bry.

 

Jeg likte ikke:

- At nevnte personal hadde altfor mye å gjøre (for mange fødsler, for få ansatte), slik at jeg ikke turde "forstyrre" de med mine spørsmål når jeg så de løpe rundt.

 

Jeg fikk IKKE en god fødselsopplevelse, og 19 mndr senere er jeg i tvil om jeg tørr gjøre dette igjen. Jeg hadde dårlige rier som var sterke og kom med korte mellomrom, men de var ikke effektive nok. Jeg måtte vente 2 timer på epidural, deretter nøye meg med at jordmoren bare stakk hodet inn (de hadde altfor mange fødsler denne helgen), for her skjedde det uansett ingenting. Etter 14 timer begynte gutten å vise tegn på problemer (hjertelyde ble rimelig dårlig), og jeg knapt kunne holde meg på beina igjen. Da begynte man å stresse litt. Hadde dårlige pressrier i 2 timer, hodet til gutten satt fast, det hele endte med lege som stakk hånden inn mens jordmor presset på magen (ikke godt!) og jeg var livredd. Gutten var veldig svak når han kom ut. Revnet grad 3, måtte vente 2 timer med beina i været før sying (travel helg...).

 

Pga stor pågang denne helgen, var det heller ingen som merket at gutten hadde veldig alvorlig gulsott (visst noe med blodtyper som gjorde det ekstra ille) før han var 4 dager gammel, da måtte han 1 uke i intensiven og var veldig nær blodutskiftning. Han var også nær hjerneskade, og jeg er evig takknemlig til en våken barnpleier som merket at han ikke var ok når jeg kom inn igjen for Føllingsprøven.

 

Heller ingen som hjalp noe særlig med amming, som var et helvete i 8 uker og deretter forble "praktisk foring men aldri ikke kos" i 9 mndr.

 

Alt i alt, ikke en god opplevelse, MEN, jeg retter en stor takk til personalet som gjør sitt ytterste i en veldig presset situasjon. Jeg er såre oppmerksom på at jeg og/eller gutten trolig ikke ville overlevd denne fødselen i et u-land eller i gamle dager. Men jeg ville kanskje sluppet varig fødselskrekk om man hadde vært litt mer tilgjengelig og muligens gjort inngrep tidligere i forløpet. Tror jeg.

[Mrs Smutt & Smilende]

Likte:

Føden (de få timene jeg var der) og alle jordmødrene som hadde med meg å gjøre der.

 

Likte ikke:

Barsel.

Stort sett ingenting var positiv dessverre. Skriver som mange andre her at det virker som mangel på kommunikasjon de ansatte imellom. Spurte faktisk en av de ansatte om de hadde en generasjonskløft av meninger om hvordan de skulle gjøre/hjelpe nye mødre og fikk vel et usikkert nikk til svar. Det er jo helt uakseptabelt!!!

Uansett så gruer jeg meg til neste gang og vet at jeg skal si i fra om mye mer enn jeg gjorde sist. Møter jeg da igjen noen av de samme førkjene som "hjalp" meg sist så sender jeg dem regelrett ut døra. Makan til kjerringer som kom trekkende med den ene teorien etter den andre om hvorfor ikke lillegutt fikk ut noen melk.

Ble sendt hjem med gutt med gulsott uten å ha fått til amming. Dette ordnet seg ikke før jeg fikk skikkelig hjelp på barselpol etter føllingtesten. Hun som hjalp meg der var rett og slett rystet over det jeg fortalte.

 

 

Dessverre sviktet alt mellom de få skrittene det tok fra føden til barsel på mystisk vis.

[Mia_73]

Jeg hadde et helt greit opphold på barsel. Hadde planlagt ks og fikk takk og lov enerom. Måtte dele bad da.

Ungen havnet på nyfødtintensiven men jeg ble trillet opp for et besøk. På barsel fikk jeg stå opp på kvelden og avtalte med jordmor at hun fjerner kateter når jeg klarer å gå på do. Var selvfølgelig ubehagelig å stå, men fikk det smertestillende jeg trengte.

Jeg hadde på forhånd gitt beskjed at jeg etterlyser hjelp til amming i tilfelle jeg trenger det og ikke ønsker henvendelser fra ansatte, dvs ammepolitiet ville jeg blitt spart for. Den hjelpen jeg fikk var veldig kompetent og passet på å ikke røre meg uten å spørre om lov på forhånd.

De dagene jeg var på barsel spurte jeg ikke om lov å levere barnet til barnerommet, det anser jeg som en selvfølge at jeg kan dusje eller hvile litt når jeg føler behov.

 

Jeg fødte i november og det var nok ganske rolig da, men kan ikke tenke på å bli behandlet annerledes når det er mye å gjøre. Til en viss grad mener jeg at man blir behandlet slik man lar seg behandle og jeg kan være meget bestemt. Kommentarer fra en jm "slik gjør vi det i Sverige" hadde jeg ikke godtatt rett og slett.

[stearin]

Min barseltid var med blandede følelser. Fødte min datter i uke 30 og hun måtte da ligge i kuvøse på nyfødt intensiven. Alle andre trillet der med babyene sine, mens jeg bare gikk der helt alene. Glad jeg ikke måtte dele rom med noen, ellers tror jeg det ville vært tungt. Løp fram og tilbake fra nyfødt intensiv til barsel og følte at jeg hadde ingenting å gjøre på barsel siden babyen min ikke lå der.

[Raych]

Jeg har bare positive erfaringer fra de to gangene jeg har ligget på barsel.

 

Enerom begge ganger, og det gjorde nok barseloppholdet ekstra hyggelig, hehe:) Jeg hadde barnet inne hos meg hele døgnet rundt, og mannen fikk være der så mye han ville. De trillet inn en ekstra seng til han.

 

Jeg hadde KS begge gangene, og følte at oppfølgingen var utrolig flott. Ikke noe ammepress, men hjelp og veiledning hvis jeg ønsket det. Personalet var helt enestående. Mange av dem satt seg ned og tok en liten prat om alt og ingenting, og de fleste virket som om de hadde god tid selv om det var smekkfullt på avdelingen, og noen ble liggende på gangen... Dette var midt i sommerferieavvikling, men vi følte aldri at det gikk på bekostning av oss pasientene. De spurte om vi ville ha mat, kom med påsmurte rundstykker osv. Kald drikke ble alltid skaffet til veie.

 

Det høres kanskje ut som om jeg var sengeliggende og trengte masse hjelp, men det var ikke situasjonen. Jeg var oppe og gikk samme dag og hadde ingen problemer med stell av babyen, eller gå ut i gangen og hente noe etc.

 

Personalet ordnet med ny madrass i senga da jeg synes den som var der var for myk, osv osv. De forklarte hvor alle ting var, viste oss kjøkken, stue, pumperom etc.

 

Både jeg og mannen har bare positive opplevelser etter de 6 døgnene vi til sammen har tilbragt på barsel. Vi følte det som om vi var på hotell med både serviceinnstilt personale og room service:)