Dere med ektefelle/samboer som spiller wow/andre pc-spill...

[Anonym bruker]

Hvor mye spiller de?

Når spiller de?

Hva kommer før spillinga (prioriteringer)?

 

I dag gikk sambo fra middagsbordet uten å hjelpe til med å rydde bort fordi han skulle på "raid" (spille med andre på internett).

 

Hadde dere tolerert slike ting?

[Anonym bruker]

Her spiller begge wow, men det er bare etter at småtten har lagt seg, og er ikke så lenge om gangen,så er ikke no prob her.

 

Men om det hadde vært som hos dere, og jeg ikke selv hadde spilt, så hadde jeg ikke godtatt det. Sånn hører i så fall til etter barna er i seng.

[Anonym bruker]

Når ungene er i seng så sitter vi med hver vår pc og spiller :-) Omtrent halvparten av kveldene ser vi film sammen og resten spiller vi spill på datan ;-) Hehe...vi er ikke så sosiale på kvelden ser jeg nå....

[Anonym bruker]

HI her.

 

Han spiller fra kvart på sju til rundt midnatt tre dager i uka (søn, man og tors). Ellers spiller han gjerne hele lørdag og søndag firmuddag, samt hvis det er mulighet til det de andre dagene i uka. Småtten legger seg ikke før halv åtte, og da har han jo allerede spilt i tre kvarter. Har han fri, går gjerne hele dagen med til spilling, selv om han har småtten hjemme. Småtten leker da for seg selv eller ser på en film mens sambo spiller...

[Anonym bruker]

Firmuddag faktisk, formiddag skulle det stå.

Sambo gjør heller nesten aldri noe på eget initiativ, maser jeg ikke om at han må gjøre ting, setter han seg heller til å spille. Og er det "raid" kommer det foran ALT!

 

Hi

[Anonym bruker]

Da ville jeg påstått at han har et problem.

 

Både jeg og samboeren spiller, men reglene er klare. Ingen spilling før barnet er lagt og viktige plikter er gjordt. Hadde ikke min samboer godtatt det kunne han bare ha pakka kofferten, fordi jeg har ikke bruk for en mann som prioriterer spill fremfor famileliv.

Sånn hadde det vært uansett hvilken "hobby" min samboer hadde hatt, familie først og så kan man gjøre andre ting.

 

Hehehe kanskje du skulle ha tatt igjen;p Begynn å spill du også og krev at du skal på raid, hvis du er healer er du dødsviktig for resten å bare måååååå være med. Han får ta seg av unge og hus;P

 

Neida blir kanskje litt barnslig i lengden.. Men sånn som du har det nå hadde jeg aldri godtatt.

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det.. min spiller når det passer han, uavhenging av resten av familiens behov. Det er ganske irriterende, men jeg tenker at han får igjen mht investert tid med jenta vår. Hun er 3,5 år og kommenterer at han er fraværende.. Men voldsomt irriterende når huset står på kant, og han spiller. Jeg har slutta å spørre om han kan hjelpe til for da svarer han ofte at han ikke kan gjøre ting bare fordi at jeg vil at han skal gjøre det. Jeg er ikke hans mor.. og tenker at det han gir blir det han får...

[Anonym bruker]

Men hvordan få ham til å forstå at familien og pliktene (rydding, klesvask, bading av småen, støvsuging, pakking til neste dags dag i bhg osv) er VIKTIGERE enn det j... spillet?

 

Blir frustrert her... :-(

[Anonym bruker]

Min samboer spiller Battlefield Bad Company 2(PS3), mens jeg spiller Sims3(PC).. Spiller på kveldene når ungen har lagt seg, eller vi unner oss en times spilling før vi gjør noe annet..

Men han spør alltid om det er greit at han tar seg en runde, og sier jeg nei, det passer dårlig akkurat nå, så er det helt greit! Hadde ikke godtatt at husarbeidet ble lasset over på meg pga han skulle spille!

[Anonym bruker]

Han spiller av og til på kvelden... det varierer veldig, noen ganger går der flere uker/måneder mellom.

Akkurat nå spiller han noen ganger i uken etter barna har lagt seg, det er da med noen venner av oss og ikke noe guild hvor du trenger å være med på raid i tide og utide. I helgene blir det av og til litt spillen, men egentlig mest familieaktiviteter f.eks turer i skogen, familiebesøk, handlen inn og husvask ;-) '

 

Jeg synes det er helt greit sånn som det er, vi pleide begge å spille en del da vi var studenter og før vi fikk barn og det er faktisk veldig moro. Men jeg hadde sagt ifra hvis det hadde tatt priotet over familien for det er ikke ok.

[Anonym bruker]

Ja, si det du... jeg vet ikke.. har på en måte gitt litt opp...

[Anonym bruker]

Sett deg ned å snakk med ham.

 

Si at han kan fortsatt spille, men ikke før barnet er lagt og plikter er gjordt. Hvis ikke kan han ta med seg skittentøyet sitt, pcn og sitte hjemme hos sin mor å spille.

 

Hører han ikke etter, så kast ham ut. Forstår han ikke da hvor landet ligger, så er det ikke håp...

 

Jeg var beintøff mot min etter mange måndter med masing, jeg har stått på krava at han også skal bidra hjemme han også.

Det var nesten så jeg følte at det ble mindre slit uten ham når han holdte på som verst, at jeg var faktisk truende til å gå der og da. Mannen fikk panikk, lovte å aldri spille før alt var gjordt og han har faktisk klart å holde det.

[Anonym bruker]

herregud, skulle jo tro det var eg som hadde skrevet dette!

min samboer spiller igruppe i WoW søndag og torsdag men som oftest blir det flere kvelder og..

Min samboer har nå gått hjemme siden 01.01.09 og er forrsastt hjemme uten jobb...

han sitter å spiller hele kvelden og ofte langt ut på natt..

for å si det slikt; eg er mer vant til å legge meg alene enn med han i sengen, datteren vår på 18mnd sier ofte mamma til han og er en stor mammadalt for han tar lite del i hun om ettermiddagene..

hun må gå fulle dager i bhg for far skal sove etter å ha spilt om natten.

mange spør seg kossn eg kan godta dette. gjør egentlig ikke det,men har rett og slett gitt opp med å mase!

Når ha nspiller så er det nesten umulig å snakke til han,da er han rett og slet døv..

skulle ønske WoW ikke fantest!!!

[Anonym bruker]

Stakkars barn som må vokse opp med følelsen om at dataspill er viktigere enn dem, at faren deres er mer glad i dataspill enn dem.

 

Hvordan kan dere tillate dette som mødre?

[Anonym bruker]

Som Wow spiller selv signerer jeg 21:03

 

Jeg kan bare ikke fatte å begripe at dere ikke setter ned forten for deres egene barn ihvertfall, spille er noe man gjør når man har fritid til overs og aldri ellers!

 

Spillinga til samboerene deres går ikke bare utover dere, det er faktisk barna som blir satt til side til fordel for et spill.

[Anonym bruker]

Jeg måtte for et par år siden gi samboer "wowforbud". Han var helt hekta, spilte fra han kom hjem fra jobb til langt utpå natta hver dag.(Fikk ikke nok søvn heller). Grunnen til at han "måtte" spille så mye, var at han hele tiden hadde avtaler med andre som han skulle "raide" med inne i spillet. Tilslutt fikk han beskjed om å velge mellom meg og spillet. Så jo aldri noe til han. Han spiller ikke wow den dag i dag...

[Anonym bruker]

Been there, done that! Heldigvis har mannen min sluttet å raide, men er fortsatt svært opptatt av pc spill og ps3 spill og xbox spill ....

 

Vi fikk første barn for 5 år siden, og da spilte han HELE tiden - jeg husker godt de faste raid dager - da han var på raid var det helt umulig å få ham opp fra stolen sin engang!

 

Var ellers flink til å hjelpe til med babyen, men nektet å ha noe med oss å gjøre på de dagene.

 

Nå spiller han fortsatt hver kveld etter at ungene har lagt seg. Jeg vil heller at han spiller spill enn at han ser på fotball!!! Men må innrømmer at det er ganske ensomt til tiders. Umulig å ha en samtale eller å gjøre noe sammen.

[Anonym bruker]

Jeg er en gammel hardcore-driteialtannetenn wow-spiller!

 

 

Det jeg trur nytter når det faktisk ikke gir seg, er å gi han et ultimatum.. familien eller WoW! Og kanskje uten at du egt vil dra fra ham, men skremme han.. det trur jeg kan hjelpe.

 

Eller kanskje bli enige om at han bare kan raide 2 kvelder i uka, godtar han ikke det blir det ikke noe mere sengekos sier du.. det hjelper..

 

hilsen gutt

[Anonym bruker]

Du som spør hvordan vi mødre kan tillate at mannen vår spiller og ikke er sammen med barn sine.. hva mener du at vi skal gjøre? Kaste dem ut, det er vel et større tap for barna enn å ha faren og moren sammen? Det er vel strengt tatt den andre voksne les faren sitt ansvar å ta seg saammen? jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre, og jeg kaster han ikke ut pga dette. Det kan du vel ikke mene at man skal gjøre heller?

[Anonym bruker]

Jo,jeg ville kastet ham ut, for jeg ville ikke vært sammen med en mann som brydde seg mer om dataspill enn barna sine!

 

Og jo, barn tar enorm skade av å vokse opp i et hjem der de merker at de blir nedprioritert. Det skader dem mentalt og emosjonelt. Jeg snakker av erfaring.

 

Og når mannen ikke vil ta det ansvaret det er å ta seg sammen, er det ditt ansvar som mor å skjerme barna dine for den følelsen farens oppførsel gir.

 

Tillater du dette, er du ingen god mor.

[Anonym bruker]

Nei så lenge han vet at du ikke vil kaste ham ut, så kan vel han gjøre som han vil egentlig.... Du setter jo ikke krav for deg selv eller barna.

 

Hvis mannen din velger å reise fra deg og barna pga. et spill, er det egentlig noe å ta vare på da? For det du lærer barna dine er at det er greit at far spiller og koser seg, mens mor er barnepasser og vaskekjerring.

 

Ja det er hans ansvar, men du kan legge til rette slik at faktisk kan ta et valg om han vil ta ansvar eller ikke. Det kommer ikke av seg selv.

 

Jeg sier ikke at du skal bare kaste ham ut uten noen forvarsel, men forstår ikke han at han må ta ansvar så hadde nok måtte finne seg et annet sted å spille.

[Anonym bruker]

Hvis ikke mannen din klarer å godta at han ikke får spille før barna og plikter er gjordt unna, så er det seriøst ikke no mann å ta vare på.

 

Det er bare rett og slett trist...

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan i alle dager greier du å være sammen med en mann som setter pcspill høyere enn barna sine?

 

Et slikt syn på livet er så langt ifra det jeg tiltrekkes av, og noe jeg har så lite respekt for, at jeg aldri hadde orket å bli værende.

 

Og det kan da umulig være særlig moro for deg å vite at han foretrekker dataspill fremfor deg? Han kan jo umulig bry seg særlig mye om deg.

 

Ikke noe jeg ville satset på hvertfall.