Sjokkert og lei meg...

[nayna_]

Og plutselig satt jeg der med skjegget i postkassa og vel så det.

Mannen min, som jeg giftet meg med i januar, og som jeg har ei datter på 1,5 år sammen med, pluss at vi nå venter nummer to i desember, har vært UTRO!

Han er på ferie med familien og en kamerat i syden, og snill som jeg er hadde jeg ingen betenkligheter med at han skulle reise en uke bort, tenkte det skulle være godt for oss begge, kjenne på det å savne hverandre osv...

 

Men idag fikk jeg telefonen jeg absolutt ALDRI hadde forestilt meg at jeg skulle få, han og kompisen hadde blitt dritafulle og tatt med seg to damer tilbake til hotellet... Han sier han var så full at han ikke husker noenting... Han var i det minste ærlig og sa det som det var, men hvorfor gjøre noe sånt????

 

JEG ER SINT, LEI MEG OG SÅRET PÅ DET VERST TENKELIGE TIDSPUNKET I LIVET MITT!

 

Vi har vanligvis et godt forhold, vært sammen i snart 5 år og blitt det som kalles en kjernefamilie. Jeg har alltid vært "grei" og latt han dra på fisketurer med kompiser, en fest i ny og ne og det har aldri vært noe problemer eller krangler noensinne....

 

Jeg er sjokkert og lei meg.. hva skal jeg gjøre??? Jeg finner nok ut av det selv, og jeg skal tenke nøye... Fælt å dele en sånn fæl opplevelses på et forum som dette, ettersom det stort sett bare er glede og svangerskapsplager som temaer, men jeg måtte bare få det ut en plass hvor ingen kjenner meg eller gubben...

 

Hvem i H... er det som er utro mot sin gravide kone???

 

Hilsen superfrustrert frue.....

[nurke84 *mamma til alma*]

Først må jeg bare få grattulere med graviditeten

 

Så må jeg få si at dette er helt ubeskrivelig råttent gjort av mannen din! Og alkohol å den : jeg var så full at jeg ikke husker noe, er bare tull. Har du klart å dra med deg ei dame hjem og hadt deg med henne så var du ikke for full....

Jeg personlig ville aldri tilgi utroskap om det hadde vært meg, har ikke nytta om vi hadde vært gift i 20-30-40 osv år, har man klart og pakka tissen i non andre så er jeg ikke intresert lengre. Men det er jo meg..

 

Nej har han klart og være så slem å ekkel med deg så fortjener han ikke deg og din kjærlighet mener jeg. Håper du finner ut av ting, dette var jo et ekstra forfærdelig tidspungt å få vite noe sånt på...

* trøsteklem * fikk helt vondt i meg hær på dine vegne......

[stellita.med 3 barn<3]

Oj , dette er alvorlig!

Vet ikke hva jeg hadde gjort selv..Dette må du tenke veldig nøye igjennom..men klarer han det nå så vet man ikke hvordan det går en annen gang..dere kommer nok til å slite med tillit framover også..og han får det nok strengere framover..

Syns det her er VELDIG dårlig gjort!!!!

Du er gravid med deres andre barn!!

Åå kjenner jeg blir sint på mannen din..dette må være kjempe vanskelig for deg..håper du får tenkt deg godt om og kommer fram til riktig avgjørelse..!

uansett så lykke til..

[Oppnedx2]

Oi! Aner ikke helt hva jeg skal si for dette her er jo bare heeeelt.. Ja!

Ikke at det gjør situasjonen noe bedre men så kom det hvertfall fra han, du måtte ikke leite deg frem til det eller høre det fra noen andre..

Det fylla greiene er aldri noen unnskyldning selv om de fleste bruker som regel den. Nei off, ingen ting som kan sies for å gjøre det godt igjen.

Svigermor gikk igjennom dette for 12 år siden da hun var gravid med lillebroren til sambo (en liten attpåklatt;) ), de klarte å holde sammen å jobbe med det, og slik det høres ut akkurat her i innlegget ditt, kommer nok dere sikkert til å prøve på det samme. Håper så inderlig at uansett hvor livet tar retning nå, at du holder motet oppe å klarer å se gleder i andre ting i livet !

Ha tro på deg selv :-)

Stor klem!

 

[MC81]

Neimen kjære deg, noe så grusomt! Jeg vet ikke hva du skal gjøre men synes det er så utrolig slemt å være utro og spesielt i den situasjonen dere er nå! Ønsker deg masse lykke til!

[pifi med tre nurk]

Huff, dette var trist! Jeg håper du har noen gode venninner som du kan lene deg til nå! Det er viktig at du får snakket om følelsene dine og tenkt grundig igjennom dette.. Håper også du og mannen klarer å snakke om dette når han er tilbake igjen.

Fon min del hadde det nok opplevdes som et dobbeltsvik om han hadde hatt sex med noen andre når jeg gikk gravid.. det er på en måte denne tiden kjærligheten skal blomstre og du skal få mye oppmerksomhet fordi du bærer på hans barn..

Vær i hvertfall nøye med å høre med han om han brukte kondom, så ikke han smitter deg med evt sykdommer, hvis dere har sex igjen... vet at det er guffent å tenke på sånt, men det kan faktisk vært livsfarlig for babyen i magen..

 

Ellers så håper jeg du får det bra igjen, uansett hva utfallet blir.. du har min dypeste medfølelse og omtanke.

 

klem

[Noe vakkert i vente:)]

 

Jeg fikk skikkelig vondt av deg! Timingen kunne ikke vært verre. På hva du forteller så høres det ut som dere i utgangspunktet har et veldig godt forhold. Sjokket blir jo ikke noe mindre pga det. Positivt at han selv forteller deg det. Du har jo to alternativer, forlate eller prøve å jobbe dere igjenom det. Konsekvens av sistnevnte er at det ofte er den " sårede " part som til slutt forlater/avslutter forholdet, ikke nødvendigvis pga handlingen utroskap, men fordi tilliten er så svekket at hverdagen ikke fungerer igjen. Kanskje terapi kan være en god start hvis du ønsker å fortsette.

 

Føler mye med deg! Varne klemmer!

[Voyeur]

Ble helt målløs av innlegget ditt...

 

Klarer ikke gi noen andre råd, enn:

 

1) Du har lov til å være sint! Ras det fra deg, få det ut! Kjeft han huden full!

Det beste er å få alle de sinte tankene ut nå, ikke hold det inne for å skåne noen!

 

2)Du må få en ordentlig forklaring, det at han ikke husker høres veldig tynt ut altså, i mine ører.. All ære til han for at han faktisk TØR å ringe deg å fortelle det! Det viser at han virkelig angrer seg og har dårlig samvittighet.

 

3)Det kan være greit å ordne time til familiekontoret for samtale nå med en gang. Ikke vent med å renske opp. Hvis du vil være sammens med han, er det viktig at dere får dette ut av verden fortest mulig, slik at det ikke blir å ligge som en skygge over dere.

 

Føler så utrolig med deg. Har alltid sagt at jeg aldri kunne tilgitt utroskap, men det er vanskelig å kunne si noe bestemt når man har barn og et liv sammen...

 

Stor KLEM til deg. Håper du finner ut av det, og at du, uansett utgang, finner lykken igjen!

[cadence]

Jeg kjenner igjen mine egne følelser så veldig i innlegget ditt, jeg måtte ut på luftetur med bikkja etter å ha lest det, for å få ut litt *futt*

 

Nå var jeg aldri gift med faren til min eldste datter, men vi var samboere. Han var utro samme uke som vesla vår ble født... Men jeg fikk ikke vite om det, før en måned etterpå. Etter at mistanken hadde plantet seg godt inni meg. Han beskyldte til stadighet meg for å ha vært utro, og at jentungen ikke var hans. Men sannheten kom frem, det var han som hadde vært utro, og hans "samvittighet" ble overført til meg. Han beskyldte meg for å ha vært utro, fordi han hadde vært det... Såret, fortvilet, lei meg..alle disse følelsene, sinne, raseri, total resignering, frustrasjon, tårer, fornektelse, den brutale sannhet... Det er en flom av følelser.

 

Jeg fant ut av det via via... Din mann fortalte deg det i det minste uoppfordret, selv om han gjemmer seg bak alkoholen (som er den DÅRLIGSTE unnskyldninga i verden). Anbefaler på det sterkeste at dere kommer dere til familieterapeut eller tilsvarende fortest mulig! Det virker jo til at dere har hatt et godt og trygt forhold frem til denne skivebommen.

 

Jeg prøvde å tilgi min x, men han klarte å ødelegge meg og min tillitt (og den manglende tilliten) på flere måter etterhvert som tiden gikk. (Hadde noen skudd for baugen før utroskapen i fødeuka også).

 

God klem fra følelsesladet "søster"

[Eurecaღmed spireღ]

Du har all rett å være lei deg.... Syns det var trist å lese om dette. Men jeg vil bare si at dere kan finne ut av det. Det at han gir beskjed om det og ikke utsetter det, viser at han er ærlig.

 

Alkohol er ingen unnskyldning, men det tar dømmekraften fra en...

 

Håper dere finner en vei videre, og kanskje det på sikt gir dere styrke. Jeg har ikke opplevd utroskap, men jeg har opplevd en annen alvorlig side ved mannen min i alkoholpåvirket tilstand. Vi gikk til en alternativ terapeut og det hele styrket forholdet vårt. Det ser svart ut nå, men dere kan finne en vei ut av det svarte, men det er krevende fra begge to....

 

Håper dere finner ut av det!

[Kuredu]

Er det virkelig mulig? Jeg har nesten ikke ord.....

 

Jeg har alltid sagt at "en gang utro, alltid utro" og med det blir kofferten pakket og låsen på døren byttet - hvis noe slikt skulle skje en dag!

 

MEN - når man har barn sammen og i tillegg venter en ny baby så kompliserer det hele seg. For min del hadde det nok ikke vært noen vei tilbake,men jeg vet jo at mange klarer å tilgi og gå videre, så det er opp til hver enkelt å skulle ta de avgjørelsene som er riktige for dem. Vi er jo ikke like!

 

Huff, lykke til (hvis man kan si det), jeg må si jeg virkelig synes synd på deg.

[The_Baby_Container_4Trimester]

Jeg synes ikke at det er noen formildende omstendighet at han ringer hjem og forteller det.

Det gjør han kun for å lette på sin egen dårlige samvittighet. For en umoden egoistisk drittsekk.

Hadde han vært skikkelig mann, så hadde han (ikke vært utro da, men når skaden er skjedd:) ventet til han kom hjem med å fortelle det.

Jeg er en godt voksen dame, og ser at når man nærmer seg de 40, så er det faktisk kvinnene som blir drittlei, og dumper mannen. Men dette skjer først etter at de har holdt ut i årevis med kompromisser.

 

Da jeg var yngre var utroskap noe av det værste en kjæreste kunne gjøre mot meg, men slik er det ikke nå lenger. Det er selvfølgelig et tillitsbrudd etc, men jeg kunne sikkert tenkt: Ja, ja da puler jeg han kjekke som har flørtet med meg i det siste da. Man blir liksom mer pragmatisk med årene.

 

Det er viktig å gi hverandre frihet til å gjøre sine egne grier, men det er rett og slett forredersk å da ringe deg fra syden og fortelle deg om utroskapen, sånn at du kan sitte der alene og grine. Hva f er det han tenker med? (Jo det er vel opplagt)

Jeg spår at denne fyren kommer du til å dumpe før eller senere, enten det tar ett år eller ti.

Håper aldri du lar han få deg til å føle deg "ego" eller "snill" alt ettersom han får dra på fisketur eller whatever i fremtiden.

Han fortjener deg ikke, og burde faktisk oppføre seg som om han lever på nåde til han er blitt voksen nok til å sette pris på det han har.

Idiot.

[Luna har født.]

Nå er jeg veldig praktisk av meg da, men en viktig sak oppi dette er: Få ham testet for Klmydia, gonore, herpes, hepatittB og HIV.

 

Jeg hadde aldri igjen greid å stole på min mann igjen, så jeg hadde nok gått på dagen... Men det er meg altså, og jeg har nok litt lett for å gi opp kanskje.

 

Synes uansett utrolig synd på deg, håper du finner ut av dette og at alt ordner seg til det beste for deg. Stor klem og lykke til videre i svangerskapet...

 

 

Luna

[heltutrolig #Overtid#]

For det første så er dette et forum som man skal kunne klage, skrike, uttrykke akkurat hvordan man har det uansett det måtte være...

 

For det andre...så var det utrolig dårlig gjort av mannen din..eg vet ikke hva eg hadde gjort i en slik situasjon selv.. men hadde nok vært både sint og såret og alt som du skriver om hvordan du reagerer...

 

Håper virkelig du finner ut hva du ønsker for din fremtid..og barna.. men han bør vite at om dere skulle velge å prøve videre så må han fortjene tilliten din igjen..

 

LYKKE TIL...

[eliona]

kjære nayna_84.

 

For å være helt ærlig så vet jeg ikke om jeg tror innlegget ditt i det hele tatt.

Virker som du har skrevet dette veldig gjennomtenkt sånn at det skal virke så troverdig som mulig. Du har ikke komentert noe som de andre har svart deg.

 

tror du har skrevet at han ringte å sa at han hadde vært utro, bare for at det skal være ekstra troverdig. Tror det er veldig få som hadde ringt å sagt dette på telefon.

 

Leste i går på anonym forum om ei som sa at hun kjente flere som var her bare for tull, skape diskusjoner og se hvordan folk reagerer. Hun hadde hverken barn eller var gravid. Tror du er en av disse.

[nayna_]

kjære alle gode jenter som har svart meg!

 

dere aner ikke hvor mye det betyr at dere legger igjen noen ord.. jeg har grått og grått, og sittet som et eneste stort spørsmålstegn, og jeg har bestemt meg for å flytte, og jeg har bestemt meg for å fortsette og tilgi.. jeg har bestem og ombestemt meg tusen ganger...

 

Jeg har alltid vært motstander av utroskap, og alltid sagt at hvis det skjer mot meg, da er det rett ut, ingen tvil! Ingen skal slippe unna å være så egoistisk og fæl...Men midt oppi alt så aner man ikke hva man skal gjøre...

 

Mannen min ringte meg igjen senere på kvelden og vi snakket i en time og kommer til å oppsøke terapaut etter at vi har fått snakket ordentlig om det når han kommer hjem. Og tro meg, han skal testes for alt som er!!

Egentlig godt at han er borte til lørdag så jeg får tenkt og fordøyd enda litt til.. Han er en angrende idiot, og jeg kunne gjenfortalt alt han sa, men da begynner jeg bare å gråte igjen.. Han sier han angrer (noe de fleste gjør sikkert...), og at han vil gjøre alt for å få oss tilbake..

 

Og en gang utro, alltid utro, jeg håper for guds skyld ikke det! Alkoholpolitikken i huset blir hvertfall betraktelig skjerpet og han skal ta avstand fra alkohol resten av svangerskapet som en ekstra støtte for meg.. Liten trøst, men er da noe...

 

Igjen, tusen takk for alle innleggene, dere er herlige jenter, og jeg håper alt er bra med svangerskapene deres, plager eller ikke plager...

 

Og lillekitty, jeg forstår din skepsis, og du får tro hva du vil... Jeg ville aldri trodd at jeg skulle brette ut det såreste i mitt liv på et slikt forum, men å få trøstende ord fra medsøstre har faktisk hjulpet meg litt på vei...

 

Time is a healer...

[Oppnedx2]

Så godt å høre fra deg chr_84! Ingen som kan sitte å si hva de ville gjort uten å være i samme situasjonen. Lett å si en en ting, men noe helt annet å gjennomføre det..

En gang utro- alltid utro = ikke nødvendigvis , nei. ALLE som har vært utro en eller annen gang i livet, har ikke gjort det flere ganger. Kanskje de fleste? Men de fleste er ikke alle.

 

Hold ut til Lørdag, blir nok litt bedre å få snakket med mannen din ansikt til ansikt.

 

 

[Catias]

Kjære lillekitty...

 

Du har virkelig ikke mye å bryne hodet ditt på....den som skaper diskusjon og irritasjon er jo DU.

 

Skjønner godt at hun i son frustrasjon legger ut problemet je, er godt og få noen tilbakemeldinger som støtter henne i en tung tid.

 

Spar deg for sånne kommentarer

 

Lykke til videre chr_84.....

[Miss Snow]

Jeg vil bare sende gode tanker og ønske deg alt godt! Håper du finner en løsning som fungerer for DEG!

[eliona]

kjære deg catias, hva jeg ha å bryne meg på vet ikke du så mye om.

Og jeg snakket jo ikke til deg kjære deg.

Jeg må vel ha min mening , når folk legger ut ting her så er det jo for å diskuteres.

Ikke alle velger å tro på sånt, og jeg er en av de.

 

God natt, og sov godt kjære deg..

[Miss Snow]

Dropp sånne diskusjoner her inne a. Det er sånt man kan ta på det ubrukelige anonymforumet istedet.

 

Min oppfatning er at lurehistorier dukker opp titt og ofte inne på anonym, men ikke her på trimestergruppene. Her inne følger vi hverandre så tett, og med nick, slik at det som diskuteres her inne er troverdig. Det er ihvertfall hva jeg tror og mener.

[nayna_]

Igjen, tusen tusen takk for støtten jenter! Blir helt overveldet av alle tilbakemeldingene... Er et sårt tema som de fleste mener noe om, og jeg takker hver og enkelt av dere for at dere har tatt dere tid til å svare.

 

Det ordner seg alltid på et vis liker jeg å tro..

 

 

[Virreli]

Sender deg masse lykkeønskninger med det du har i vente, jeg føler virkelig med deg! Tvi tvi, time is a healer

[me-mommy...?har fått nr 3]

håper for din del at du ikke lar deg plage for lenge med dette selv... og om du trenger noen å snakke med så bør du gjøre nettopp det.

 

eg vet selv ikke hva eg ville gjort men en ting er sikkert skal man tilgi noe sånt må man og være sikker på at en kan se vedkommende i øynene igjen uten at det stikker i hjerterota... for har man tilgitt så bør den saken være ute av verden ellers kan det bli et tøft forhold i fremtiden. for en skal jo kunne stole på den man er sammen med, mener jeg.

 

eg er og enig med nurke her fylla har skylla er en utrolig bad unskyldning for uansett hvor full han var så visste han jæ.... godt at han har deg og en unge hjemme og andre ungen på vei.... så den er ikke god nok synest jeg.

 

skal han fortjene en tilgivelse bør han gjøre mer enn å fraskrive seg ansvar med å skylde på fylla...

skal han fortjene din tilgivelse og fortjene å ha deg og familien deres rundt seg videre, mener eg han bør være mann nok til å stå for det han har gjordt og også bør han kunne være dønn ærlig med deg!!

 

han bør og gå å teste seg for sykdommer... bare det kan jo være gale nok for en mann q-tips i snoppen liksom...

 

dette er jo helt og holdent ditt valg... men når du har valgt må du være sikker på at du kan leve med det valget du har tatt...

for som eg nevnte tidligere du skal jo kunne se han i øynene uten at det gjør vondt... og før eller siden kommer en jo og til det punktet der en skal kose seg i senga... kommer du da til å nyte det?

 

 

ønsker deg kjempe mye lykke til med valget ditt...

 

skulle du trenge noen å snakke med... så må du gjøre det...

 

klem fra meg!

[me-mommy...?har fått nr 3]

hei vennen.

var godt å høre fra deg.

rekner med dere har fått snakket sammen nå.

og dere har kansje kommet til en løsning og... men uansett hva som skjer, så vil eg bare si at de aller fleste her inne tenker på og føler med deg.

måtte dere bare finne den løsning som er best for alle (da tenker eg mest på deg og barna)

om dere klarer å leve sammen igjen etter dette og alt ordner seg så er jo det kjempe bra.

men om du innerst inne føler det blir feil... så blir det nok det.

 

har mor det bra så har ungene det og men om mor og far hele tiden går å skuler på hverandre og er misstenksom plukker ungene opp denne energien...

 

en ting er sikkert ikke forhast deg, ta tiden du trenger og benytt deg av de muligheter man har her i landet....

 

ingenting er umulig.... det umulige tar bare litt lengre tid.