8mnd baby som ikke er så glad i gulvet...

[ett til!]

min gutt liekr egentlig ikke å ligge på gulvet så lenge om gangen.han har nettopp lært seg å komme seg framover på gulvet(kryper ikke enda) men likevel er det ikke noe stas å liggeder.han er liksom ikke så nysgjerrig på å komme seg rundt på oppdagelsesturer,han bli bare for det meste liggende på samme flekk.

han kan å sitte og å heise seg opp etter en puff i perfekt høyde,så det kan hende at han synes det er mye bedre utsikt der ifra enn på gulvet.men han kan da ikke bare sitte hele tiden!han må jo lære seg å krype også!

 

Er det flere i samme båt her?hva gjør dere eventuelt?

 

skal sies at jeg ligger i gulvet med han,men han sutrer like mye...

[EgG]

Jenta mi er 7mnd og heller ikke glad i gulvet.

Hun kan ikke krype enda, så det er mulig det er derfor. Men han MÅ ikke krype. Det finnes mange barn som hopper over det og begynner å gå istede. Søskenbarnet mitt gikk da han var 9mnd. Kjøp en gåstol til han. Da må han bruke beina også får han sett litt mer. Mange billige på finn.no

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg har litt det samme problemet her ja, men hun her er 11 mnd. Hadde trodd det skulle bli bedre når hun lærte seg å krype fremover, men neida. Hun SKAL sitte på fanget mitt, og sitter jeg på gulvet og leker med henne så begynner hun å klatre på meg. Lugger meg og klyper meg i ansiktet. Hun er null interessert i lekene sine. Jeg kan bygge litt duplo med henne. Hun river i fra og setter sammen et par ganger, så går hun lei.

Får hun sitte på fanget er hun som en mark. Skal krype ut av fanget, hoppe, klore, lugge og tafse. Setter jeg henne ned på gulvet igjen, begynner hun å sutre.

Uansett hva hun får leke med, enten det er hennes egne leker, aviser, fjernkontroller, telefoner..ja, uansett, så er det ikke artig i mer enn to minutt. Da kryper hun tilbake til meg og vil opp på fanget eller klatre på meg. Jeg må innrømme at jeg kan bli litt sprø noen ganger. Hun er ikke sånn med pappa, og hun er heller ikke sånn med andre personer. Da kan hun sitte på fanget og leke eller leke på gulvet. Ikke noe problem. Men når det kommer til meg, så er hun forferdelig klengete. Hun har egentlig alltid vært sånn siden hun ble født. ALltid hatt behov for kroppskontakt. Men hun hylgråter ikke når jeg drar på jobb. Da gråter hun i 10 sekund også er det glemt. Det er bare akkurat når jeg er hjemme at hun blir så besett. Jeg håper at det kan bli bedre når hun begynner i barnehage.

 

Skulle ønske jeg hadde noen råd å komme med, men tror jeg trenger råd sammen med deg For all del, det deilig med masse babykos og før man vet ordet av det så vil de ikke sitte på fanget i det hele tatt. Men når man sitter midt oppi det, og det blir så intenst som det blir, så blir man faktisk litt lei. hehe