Litt angst for fødselen...

[Nurket1 - prøver 2010]

...det er akkurat som om jeg er litt mer redd fordi det har vært så mye styr å bli gravid...at jeg har fått helt angst for fødselen...

 

Mange følelser som surrer rundt i kroppen...tenk om noe går galt...

 

Noen som har det slik eller?

[Sarah70-har 2 gull]

Jo takk. Den følelsen er meg svært nær...!! Har et anstrengt forhold til Ullevål etter år med oppfølging + + + + i forb med underlivsproblemer og påfølgende barneforsøk. Jeg valgte keisersnitt da vi fikk gullet vårt i 07. Alt som kunne gå galt under fødsel red meg som ei mare under svangerskapet. Spesielt med tanke på overtidsreglene her i landet (som resten av verden får hakeslepp av..) Jeg fikk være først på lista på keisersnittdagen, og det hele var over på under 20 minutter. Kontrollert, raskt og problemfritt. Tror jeg går for denne løsningen neste gang også.

[Nurket1 - prøver 2010]

Takk Sarah70!

 

Det er akkurat som alle traumer og vonde følelser kommer veltende opp nå....må bestemme meg i løpet av noen få uker...

 

Har fått innvilget KS pga sist fødsel...vond opplevelse som endte i hasteKS...og nå alle disse forsøkene og tøffe svangerskapet er jeg redd jeg ikke skal takle dette så godt...

 

Huff...medisinske personal vil jo at jeg skal føde normalt..men er så redd...ikke for smertene nødvendigvis men alt annet....

 

"Godt" å høre at flere tenker som meg...

 

:-)

[★tøysekroppen&prinsene★]

kjenner meg igjen i denne nurket....er såå redd noe skal gå galt selv om jeg ikke har hatt noe traumatisk fødsel før så hører en myye tragisk og jeg SUGER til meg alt jeg nå......samtidig gleder jeg meg som en unge til å få oppleve dette igjen som jeg ikke hadde trodd jeg skulle få oppleve fler ganger..

 

tusen følelser......førtse gang bekymret jeg meg ikke eller var redd for noe som helst...men nå??!! you namet it og jeg er garantert bekymret for det:S

[stinemin med tvillinger]

Hei, lenge siden jeg har vært her inne, håper det står bra til med babyene i magen. Jeg fikk keisersnitt med en gang , var liv redd for at noe skulle skje siden veien hadde vært sååååå lang. Jeg ventet jo 2 også, men tror at du kan kreve keisersnitt om du er redd. En venninne av meg gjorde det, og fikk det hun skulle bare ha en. GLeeeeed dere til babyen kommer, jeg bare koser med de små og er verdens lykkeligste mamma:)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

tror dette er heeelt normalt!

Første gang jeg gikk gravid gledet jeg meg til fødselen og jeg hadde en drømmefødsel også. Denne gangen har jeg rukket å miste 3 ganger før jenta vår satt som hun skulle og jeg var livredd for noe hele veien. Først for spontanabort, deretter at noe skulle gå galt underveis og deretter om noe skulle gå veldig galt under fødselen. Denne gangen visste jeg jo også hva jeg kunne gå glipp av dersom noe skulle gå galt og dermed ble frykten desto større...

Nå fikk jeg ganske mange skremmeskudd underveis i svangerskapet med blødninger tom uke 15, de fant ikke hjertelyd på kontroll i uke 16, jeg hadde åpning innenfra i uke 19, kynnere som måtte sjekkes pga mistanke om rier i uke 29 og fødselen startet når eg var 37+4 og stoppet igjen og kom i gang igjen når jeg var 37+6 og snuppa kom ut i en turbofart; helt uproblematisk og jeg ser tilbake på fødselen som en ny drømmefødsel:)

Akkurat nå føles lykken komplett med 2 friske fine barn; det er søren meg ikke alle som får oppleve....... jeg er uendelig takknemmelig og ydmyk over naturens gang.

At du er redd er helt normalt, men om keisersnitt er løsningen; det kan jeg ikke svare deg på. Jeg vet bare at det du føler er helt normalt, men jeg synes du skal snakke med JM om din angst og se om du kan få sortert tankene dine litt.

Uansett om det blir keisersnitt eller ikke; jeg håper du får en fin fødselsopplevelse og kan se tilbake på det med gode følelser:)

Stor klem

[Lie79*har blitt mamma*]

Kjenner med godt igjen i dette ja. Prøvd så lenge før vi endelig lyktes + at jeg ikke aner hvordan kroppen min vil takle en fødsel siden jeg aldri har født før. Siden jeg er diabetiker har jeg økt sjanse for komplikasjoner som høyt BT, svangerskapsforgiftning og stort barn. Han er så langt estimert til å veie ca 4,5 kg ved termin, så han ligger jo akkurat på grensa til normalen... Får ikke gå over termin og vil bli satt igang i uke 39 dersom ikke noe har skjedd allerede. Fått beskjed om at det større sjanse for at fødselen kan ende med keisersnitt hvis man blir satt igang pga at kroppen ikke alltid responderer som den skal...

 

Tenker at med planlagt keisersnitt ville jeg følt meg tryggere på at alt gikk bra med lillegutt. Men så er det de som sier at det er best for barnet å bli født vaginalt pga fostervann blir presset ut av lungene og at de blir utsatt for mors bakterieflora. Har også blitt fortalt at barn født ved keisersnitt har større sjanse for å utvikle astma. Er dette bare skremselspropaganda for å få flest mulig til å føde vaginalt el? Økonomisk sett er det vel rimeligere for sykehusene om vi føder vaginalt enn om vi tar keisersnitt...

[Nurket1 - prøver 2010]

Takk for gode og kloke tilbakemeldinger...

 

Sitter mte prøveskrekk i kroppen, kombinert med en dramatisk fødsel som endte med hastesnitt sist...

 

Så veeeedlig usikker enda jeg...i tillegg tror de lillenurk ligger i sete...

35+ uker nå så må vel snart bestemme meg...

 

Ikke lett dette...hadde vært greit og sluppet de to døgnene med smerter om det likevel blir KS...

 

Huff at det skal være så vanskelig å få de barna inn og ut da????