Håp til alle med livmorhalssvikt og GBS:)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg må bare dytte på tråden vår. Lurer på hvordan det går med dere... Tenker på dere, er innom hver dag for å se om det er svar.

 

Klem fra HI.

[Cmoi]

Hei

Føler for å skrive litt her, blir så glad når det går bra med andre som har LH svikt.

Fikk blødninger i uke 25, pga palcenta previa, og innlagt på st olavs.

Jeg fikk en gutt i uke 30 pga LH svikt, vannet gikk i uke 29+1, St olavs lot meg ligge i 5 dager før han ble forløst med KS.

Da hadde han fått infeksjon og døde etter 4 timer.

Hele verden fallt i grus, det mest grusomme som kan skje med noen.

Tenkte ikke på flere barn, sorgen var for stor etter tapet av prinsen vår.

8 mnd senere var jeg gravid igjen, skrekkblandet fryd.

Tiden var tung.

Fikk satt på cerklage og gikk på sv skapspenger resten av tiden.

Fikk ikke jobbe og gjøre tunge husarbeid, de anså det som et risikosvangerskap.

I uke 34 gikk vannet midt på natten, jeg ble livredd for at vi igjen skulle oppleve det samme som sist.

Ambulanse inn til st olavs, hvor de ville prøve å starte fødselen, men ingen ting skjedde.

De tok GU for å fjerne cerklagen, men den hadde fallt av og lå løs inne i skjeden min. Legen var sjokkert over at det kunne skje.

Neste dag ville de at vi skulle prøve 1 døgn til med modningsgele for å starte fødselen, men jeg og min mann sa at vi ville ta KS fordi vi var redde for å ligg med vannavgang.

Heldigvis hørte de på oss, de mente vi hadde vært gjennom nok forrige gang.

Lille tulla vår ble født, bare 2 kg, men så sterk og flott

Trengte ikke oksygen eller kuvøse eller noen annen hjelp.

Vi måtte være på intensiven i 13 dager, tulla ble for sliten av å spise selv, så hun fikk sonde.

Når hun klarte å spise selv fikk vi dra hjem

I dag er hun 6,5 mnd og ei god og rund prinsesse, bærer ikke preg av å være født 6 uker før termin.

Vi ønsket oss 2 tette, noe vi fikk, men siden vi mistet vår lille gutt er vi allerede i gang med å lage bror eller søster til gullet vårt.

Det er med blandede følelser, vi vet det blir et nytt risikosvangerskap, men vi ønsker så sterkt og da skal vi klare det.

Savnet etter gutten vår blir aldri borte, tenker på han hver eneste dag og forestiller meg hvordan han hadde vært, savner han så mye.

Har lært at livet går videre og at det kan bli godt å leve, selv om jeg har sår i hjertet.

 

Ønsker alle dere lykke til videre og håper på det beste.

 

Klem

[1 barn for lite]

Hvordan har fødslene deres (med svak livmorhals) startet?

Får høre at siden mine to fødsler i uke 20 og 19 begynte med veer at det da ikke tyder på at jeg har svak livmorhals.

Men hvorfor mister jeg på den tiden to ganger etterhverandre da?

Får ingen svar og er ganske frustrert over det.

Er redd for å bli gravid igjen da det sikkert vil gå galt enda en gang.