Setefødsel?? Litt små panikk her.. :)

[lillasnelle]

Er 38+3 uker på veg, barnet ligger i seteleie(kan sef snu seg enda), har vert til flere kontroller pga det. Men føler ikke jeg blir hørt; har hatt 2 fødsler tidligere, der nr 1 (3500g) ble førløst med vakum pga hodet ikke kom godt nok ned og nr 2 (3500g) stod på skuldrene(skulderdystocy), med brudd i overarm. Nå føler jeg at jeg MÅ føde vaginalt, hver gang jeg spør om ks er det som de ikke vil høre på meg... jeg vet de er veldig restrektive på ks på dette sykehuset pga økonomi..

men jeg klarer ikke helt å si jeg SKAL ha ks, men har lettere panikk når jeg kommer hjem- bare griner og griner..

Jeg er ikke noe høy (150cm), men legen mener jeg er stor nok til å føde i seteleie, men det er ikke tatt noen mål av bekkent mitt???

Har en time på føde avd i uke 39. skal da kanskje settes i gang, men jeg vet ikke om jeg vil det heller.. pga jeg har raske fødsler- er redd igangsettelse kan gjøre slik det tar kjempe lang tid!?!

skal man på død og liv føde vaginalt??? Kan de nekte med ks??

 

håper noen forstår hva jeg prøver og skrive er ikke alltid så lett og sette ord på ting!

[cadence]

Det ble hastesnitt på meg da jeg skulle ha jenta mi, fødselen dro ut i tid, "plutselig" lå hun i seteleie, så mens pressriene herjet ble jeg sendt til røntgen av bekkenet; jeg var altfor trang i bekkenet til å klare setefødsel.

Min stor frykt er at noe tilsvarende kommer til å skje igjen:(

 

De plikter å høre på dine ønsker og ta de til vurdering! Økonomi eller ikke, hvis du er "livredd" så kan de ikke tvinge frem en vaginal fødsel.

[septermor]

du har min sympati: hadde selv noen grusomme dager da jeg trodde ungen lå feil. på "keisersnittdebatten" finner du noen gode råd om hvordan du kan forholde deg. men du har kanskje sett der allerede?

En operasjonssykepleier jeg kjenner, sa at det som gjør inntrykk på helsepersonellet er dersom de blir overbevist om at du ikke kan klare å samarbeide under en fødsel. Da mener de det ikke er forsvarlig. Ellers er det jo i hvert fall i teorien fritt sykehusvalg. Du kan kanskje finne et annet sykehus som er mer behjelpelig?

Det du i hvert fall kan kreve, er en skikkelig utredning av ditt bekken i forhold til barnets størrelse.

lykke til så masse.

 

[xyzaa]

Du nevnte at du bare griner og griner ETTER at du er kommet hjem. Det kan i noen situasjoner lønne seg å gråte der på stedet. Jeg (og mange andre) har opplevd å bli tatt mer alvorlig i møte med helsevesenet nettop pga. gråt.

 

Er det KK i Bergen hvor du har opplevd alt dette? Mønsteret ser kjent ut, bl.a. ved at de ikke har tatt pelvimetri (mål av bekkenstørrelse). Jeg sjekket retningslinjene som gjelder i Norge og pelvimetri er "anbefalt" alltid ved seteleie. (Dessverre står det ingenting om at man som pasient har krav på det.) Skal prøve å finne disse retningslinjene senere, og komme med en link.

 

Jeg ble NESTEN satt i gang (ganske mange år tilbake i tiden), og jeg visste ikke nok til å være redd! Jeg priser meg lykkelig at det ikke ble noen igangsetting, etter det jeg senere hørte av folk med erfaring, og det jeg leste. Igangsettingmetoder er visst blitt en del bedre, men det er visst fortsatt større risiko for styrtfødsel.

 

Jeg håper virkelig dette ordner seg for deg snart. Ellers er det kanskje et annet sykehus, som er tingen. Og hvis det skulle stemme at det er KK i Bergen hvor du har opplevd alt dette, så er det verdt å merke at de også har lagt restriksjoner på Voss sykehus (som en del av samme helseforetak elle noe sånt). Mer om dette her og alternativer:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/142248180

 

Hvis man må velge et sykehus langt avgårde for å unngå restriktiv holdning ang. keisersnitt, så har noen i et tidligere innlegg foreslått å velge en by hvor du har slekninger/kjente som du kan bo hos når termin nærmer seg. (3 uker, eller 4 kanskje? Husker ikke nøyaktig hva som sto der.)

 

Som sagt, lykke til, håper virkelig at dette ordner seg på en grei måte. Lykke til!