..er så deppa.......!

[Linnymor_87]

lurer på om jeg ville reagert så sterkt på dette om jeg ikke var gravid.....?

 

i dag hadde bf tatt seg fri fra jobben for å ta sønnen vår på 2,5 år med til tannlegen... han skulle ta røntgen etter at han tryna og slo en tann, bare for å sjekke at alt var ok. (det var det)

bf måtte ta med sønnen vår til tannlegen fordi jeg som gravid ikke kan være med inn på røntgenrommet......... etter tannlegetimen skulle sønnen vår i barnehagen, siden timen var så tidlig. og bf hadde da tatt seg fri hele dagen fordi han har 2 timers reisevei til jobben (vi har ikke bil) og han så ingen vits i å reise 2 timer inn til jobb, være der 2,5 t og så reise 2 t hjem igjen.. han hadde ikke rukket å gjøre noe mente han..... så ringte han plutselig når han hadde levert sønnen vår i barnehagen og sa at en kollega av han hadde tilbudt han noe privatarbeid, men det måtte startes med i dag. så da gadd han plutselig å reise inn til jobben allikevel pluss at han kom til å komme seinere hjem enn han pleier på en vanlig arb dag... her har jeg gledet meg så utrolig mye til å få en dag sammen med han og så stikker han......... alt jeg hadde planlagt for dagen blir bytta ut med masse aleinetid (som jeg har fått overdose av fra før) og en sliten gubbe som ikke greier å holde øynene åpne når han kommer hjem.. fin fredagskveld må jeg si.......... den høres akkurat like givende ut som gårsdagens kveld.......

 

føler meg egentlig litt ego, men jeg ble så utrolig skuffa og skikkelig lei meg og nå fosser øynene uten at jeg greier å stoppe det............

[Gjest]

Menn er menn tror jeg vi må prøve å tenke. Jeg hadde også blitt lei meg, men han kan ikke vite alt du har tenkt Dessuten så tror jeg de ofte føler ett veldig forsørgeransvar og kanskje han tenkte mer på å bidra med det økonomiske.

[Tingenes Herre]

Kjære deg, skjønner godt at du ble skuffa. Det ER kjedelig å gå hjemme alene! Er han klar over at du hadde lagt planer for dere? Kanskje han tenker på at det er smart med litt ekstra arbeide nå som dere skal ha barn? Jeg kan også bli irritert på jobben til min samboer, men jeg tar meg i det, og tenker på at han jobber så hardt for at vi skal ha det bra, og fordi han føler ansvar for vår nye familie...

Uansett, det beste er å gråte ut og bli ferdig med det!

[cadence]

*Trøste litt*

 

Du bør kanskje fortelle han at du ønsker litt alenetid MED han, at du faktisk trenger nærhet også og at du hadde gledet deg så mye til denne dagen.

 

jeg merker selv at jeg begynner å *knurre* litt når sambo gir beskjed om at han kommer senere hjem enn vanlig (han drar 06 om morgenen og er hjemme ved 17tida til vanlig). En ting er at vi holder på med et påbygg jeg ikke klarer å bidra med noe, bortsett fra å sende han div verktøy etc. Noe annet er at jeg er hjemme alene fra 10åringen drar på skolen til hun kommer hjem ved 14-15 tida, og jeg har en veldig variabel dagsform som gjør at noen dager er ulidelig lange. Alle er på jobb, og å trave i butikker alene er heller ikke så gøy. Nå har jeg aldri vært så veldig sosial av meg, men merker at jeg savner jobben og kontakten med kollegaene mfl. Og nå får gubben hele det behovet:S Men når han bruker nesten 12timer i døgnet i forbindelse med jobben... Det er ikke få ganger han har kommet hjem og jeg bare hiver meg rundt halsen hans og styrtgråter fordi jeg har vært ensom:( Men jeg må bare tåle det, han mister jobben samme dag jeg har termin, vi trenger pengene... (Prøvetiden hans utløper og arb.plassen preges av oppsigelser)

[Linnymor_87]

ja han veit at jeg hadde planlagt denne dagen... han veit også at jeg har vært mye aleine (han var ferdig i militæret for 2 mnd siden og jeg har vært uten jobb i snart 1 år....)

det er jo for å få litt ekstra penger i kassa han gjør det.....

men dagene våre er sånn at han reiser på jobb kl 5 om morgenen og er ikke hjemme før 6-7 om kvelden.. og da når han kommer hjem er han naturligvis veldig trøtt og sliten, alle kan jo forstå det, så han spiser middag og så sovner han på sofan og så vekker jeg han når jeg skal gå og legge meg og da blir han med og sovner før han legger hodet på puta.....

det er det som gjør det hele så vanskelig for jeg føler meg veldig alene...

men stakkars han er jo sliten og sånn....

huff, jeg føler meg litt dratt mellom 2 følelser:

at det er synd på han for han jobber og sliter og er helt kjørt når han kommer hjem, og at det er synd på meg som er såååå alene hele tiden... huff jeg pleier da ikke å være så sinnsykt ego.... tror jeg....?