Oktobergutt2010:) Skrevet 9. september 2010 #1 Skrevet 9. september 2010 Jeg er nok sikkert bare skuffa, og med noen få hormoner i omløp! :-D Men har virkelig blitt såret i løpet av graviditeten, og måten de har vært på mens jeg har gått gravid. Er nå 33 uker, og med en liten gutt. Dette er både min og min manns første og såklart gleder vi oss en hel masse. Siden jeg er attpåklatten i familien er moren min i ekstase, mens mine søstre (som begge har to barn hver) nesten virker uinteressert og bare vil gjøre det negativt for oss, med en hel haug historier, aborter, dødfødsler og alt mulig.. Jeg har fått hver blodige detalj fra min søsters fødsel, at hun trodde hun skulle dø og at de trodde barnet hennes skulle dø under siste fødsel. I begynnelsen tenkte jeg nok at hun kanskje ikke tenkte så mye over at man ikke tar slikt opp med gravide, og lot det gå. Men det har virkelig ballet så mye på seg, og at neida, vi skal ikke stole på at det er en gutt (til tross for 3D ultralyd og ei jordmor som tilogmed målte pungen og tissemann for oss) Og vi skal ihvertfall ikke tenke at jeg går til termin om 8 uker- for det skjer nok ikke(!) Det føles litt ut som hver eneste ting vi har gledet oss til, og snakket om skal hun prøve å gjøre negativt for oss. Den andre søsteren min ønsket seg nummer tre men etter prøving i 1år ga hun vel så godt som helt opp. Hun ønsket seg en baby med brune øyne, mørkt hår og litt mørk i hudfargen da hun selv er ganske blek. Ikke at det har så mye å si, men hun har tydeligvis sagt til folk at det er "nesten dårlig gjort" av oss å få barn, og at barnet vårt kommer til å bli slik hun fantaserte at hennes kom til å bli. Jeg skjønner det er kjipt for hennes del, men herregud da... Skal ikke være barnløse fordi ene søsteren min sliter med den tredje. Tenker tilbake på hvordan de var når de var gravide, bilder, nye statusendringer på nettet og de snakket ikke om annet enn babyene i magen til hverandre. Selv etter de kom hjem med verdens dårligste ultralydbilder vi ikke forstod bæret av heiv vi det rett som det var ut på nettet og skrev søte ting som at vi gledet oss til å bli tante, at vi var lei av å vente og håpte alt kom til å gå bra. - Mens med meg er det ingenting, også til tross for 3D ultralyd bilder som viser et tydelig ansikt med øyne, nese, hake, og kinn. Tilogmed ei lita kløft i haka! Jeg blir faktisk litt skuffet over det, vi har jo hatt et så godt forhold hele veien, og jeg var helt i hundre da jeg skulle bli tante til deres barn og de syns alltid det var så søtt at vi skrev ting som jeg nevnte lengre opp her. Mannen mener de er sjalu, og at det derfor blir slik, mens jeg håper jo at de faktisk kan være oppriktig glad på våre vegne, og ikke at de skal mislike meg og lillegutt fordi hun ene sliter med å bli gravid, og hun andre føler det som om min mor er mer spent og gleder seg mer enn når hun gikk gravid... Huff, ble langt dette her! Hihi... Er det fler som har det likt? Eller føler det likt?
2 boys & now pink Skrevet 10. september 2010 #2 Skrevet 10. september 2010 Høres helt forferdelig ut å ha det slik! Skjønner godt at du er skuffet og lei deg for deres oppførsel... Haken min må plukkes opp fra gulvet her. Nei, jeg hadde holdt meg til en minimum av kontakt etter å ha forklart dem at de ikke kan holde på slik! Så kansjke de skjønner tegningen! Lykke til videre i svangerskapet ditt. Kos deg masse og nyt dagene.
cadence Skrevet 10. september 2010 #3 Skrevet 10. september 2010 Huffda:( Ikke koslig å få slike tilbakemeldinger når man selv går rundt og er ekstatisk lykkelig over baby i magen. Sett ned foten, det er tross alt dine søstre. og du skal ikke la de trakassere deg slik! Fysjom, for en oppførsel!
Kuredu Skrevet 10. september 2010 #4 Skrevet 10. september 2010 Er det virkelig mulig? Hormoner eller ikke, det høres helt urimelig ut at de kan oppføre seg slik! Jeg kjenner jeg blir superprovosert.............forstår godt at du er skuffet. Høres ut som om de er misunnelige på det du n å har foran deg. De kan jo umulig ha det godt med seg selv............
Oktobergutt2010:) Skrevet 11. september 2010 Forfatter #5 Skrevet 11. september 2010 Takk gud for at det ikke bare er meg da...Har jo ikke selv syntes at jeg har hatt så mye hormoner, men når det kommer til dette legger jeg meg helt flat og aner ikke om det er hormoner eller om jeg er inne på noe liksom.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå