For tidlig å begynne med "Time out" (2 år)?

[<3tobarnsmor<3]

Jenta mi blir 2 år denne mnd. Vi har nå begynt å merke at hun har kommet i trass alderen å elsker å gjøre ting hun ikke får lov til. Jeg og pappa har nå pratet om å starte med "Time out" når hun gjør noe galt. Er dette for tidlig i en alder av 2 år?

 

Bruker å få med meg Supernanny, å har tatt opp litt erfaring med Time out der i fra. Som for.eks å gi henne 3 advarsler før hun må i time out, å at hun sitter i time out i 2 min (fordi hun er 2 år). Høres det greit ut ?

 

Gjerne kom med gode råd går å få en vellykket time out

 

Vil gjerne høre deres erfaringer med Time out

 

 

 

[Anonym bruker]

Klart man kan begynne med time-out i 2min., men 3 advarsler var da mye.

Her gir vi èn og ferdig med det. Ellers blir det for mye mas.

Men advarselen er veldig klar da og øyekontakt er viktig. Tror en 2-åring har vansklig for å forstå at man skal få 3 advarsler før men får sin straff. Da lærer man vel at man må mase først, for så å få time-out etter en stund...men man vet ikke helt når denne stunden kommer.

[Anonym bruker]

Jeg synes at en toåring er litt liten for time-out, de skjønner ikke hvorfor de er satt på timeout.

 

Men du kjenner jenta di best- kan hende det vil fungere på henne.

Hvis du prøver- du "skal" gi 3 advarsler før hun settes på time-out. Gir du bare en, slipper du riktignok mas, men på den andre siden skaper det usikkerhet hos henne om hun da vil få timeout for den minste, lille ting..

 

En 2åring vil skjønne poenget etter en stund med 3 advarsler. Vi setter ikke vår gutt på 2,5 på timeout- men gir han 3 advarsler før det blir konsekvens. Vi sier også hva konsekvensen blir, slik at han vet at vi er konsekvente på det vi sier. Dette gjelder på "vanlig" atferd. Har han gjort noe som er udiskutabelt, går det rett til konsekvens- men da forklarer vi også hvorfor (feks får han ikke 3 advarsler om han har dælja en leke i hodet på lillesøstra si).

 

For at en 2åring skal sitte rolig i to minutter på en stol e.l, synes jeg bare er passende når det er ekstrem atferd inne i bildet, synes ikke det blir riktig for en 2åring som trasser. Da må man heller være konsekvent, og stå løpet ut: velg dine kamper og fullfør dem. Du vil nok se at det gir resultater.

[Anonym bruker]

Jeg har brukt time-out noen ganger på min lille på 2 1/2. Da har hun fått èn advarsel, etterfulgt av "jeg teller til 3" metoden før jeg setter henne på stol. "Du har fått beskjed om at det ikke er greit, nå slutter du før jeg teller til tre ellers må du sitte litt på stolen....1.....2.....3" Og dermed satt henne på stolen og forklart nok en gang at det ikke er lov å oppføre seg slik. Hun sitter da kun et halvt minutt/minutt av gangen. Det tok en mnd eller to etter jeg hadde begynt med dette, så holdt det å si "jeg teller til tre...1...2" og dermed sluttet hun med det hun ikke fikk lov til. Begynte med dette rundt juletider ifjor, nå kan jeg ikke huske sist gang det var nødvendig å sette henne på stolen. Det holder som oftest å telle nå, så gir hun seg.

[Anonym bruker]

Vi bruker det på vår jente på snart 2,5 år. En advarsel også er det time-out i trappa. Da slipper jeg skrike/kjefte. Er bare og gi en rolig advarsel, også blir det i trappa. Der spør jeg henne hvorfor hun må sitte, og hun sier: "fordi jeg slo" f.eks. Slik at hun vet hvorfor hun må sitte der. Sitter 2-3 min, før jeg kommer å spør om hun skal være snill. Har kun gjort dette 3 ganger på 3 mnd. og syns det er effektivt. Hun sier selv at hun ikke vil sitte i trappa innimellom, "så da må jeg være snill". Litt trass er det selvfølgelig innimellom, men er hovedsaklig når hun slår søsken eller mor/far. Evnt. biting.

[Anonym bruker]

Timeout er dressur! Behandle ungene i stedet som vanlige mennesker (og ikke som inkompetente mini-folk)!

 

 

"– Mange er positive til timeout, og det sies at timeout hjelper halvparten av gangene man prøver metoden. Det er ikke noe nytt, sier Jesper Juul, og drar en parallell til Pavlovs hunder:

 

– Den russiske fysiologen Ivan Pavlov gjorde eksperimenter med hunder i begynnelsen av forrige århundre. Blant annet brukte han en metode der hundene fikk mat hvis de gjorde det ”riktige”. Hvis de gjorde det ”gale” fikk de elektrisk støt. Dermed lærte Pavlov dem opp til å gjøre som eieren ville, ved hjelp av frykt og smerte. Timeout-metoden er basert på den samme tenkningen, og fysisk vold er erstattet med timeout. Grunntanken er den samme: Barn skal være sånn som de voksne vil ha dem. Dette handler jo ikke bare om å lære barn folkeskikk, men også om alle mulige og umulige krav og forventninger foreldre har til barna sine.

 

Årsaken til at metoden fungerer i rundt halvparten av tilfellene, er at det alltid er effektivt å krenke et barns integritet. Akkurat som det er effektivt å krenke en voksen persons integritet. Jo sterkere man krenker – jo sterkere får man gjennom sin egen vilje.

 

Men det som skjer når man krenker et annet menneske, er at man bryter ned dette menneskets selvfølelse. Når selvfølelsen er lav, kommer den krenkede personen ofte i situasjoner der de er overbevist om at ”dette er min skyld”. Det vi ofte ser i familier der foreldre bruker vold mot barn – og i ekteskap der menn bruker vold mot kvinner, er at offeret påtar seg skylden. Dermed reduseres deres vitalitet og livskvalitet – og ofte for resten av livet.

 

– Som jeg ser det, gjenoppliver timeout også en gammel dobbeltmoral hos de voksne. Da gjelder regelen: Hvis oppdragelsen eller pedagogikken lykkes, så er det vår suksess. Hvis vi ikke lykkes, er det barnets skyld.

 

Vi må aldri glemme at barn ikke kan skille mellom straff og kjeft for det de har gjort – og for hvem de er. Denne forskjellen skjønner de ikke før de blir åtte-ti år gamle. Før det opplever de all kjeft og straff som kritikk av seg selv som person – og menneske, sier Jesper Juul."

(utdrag hentet fra www.barnehageforum.no/data/Files/Word/timeoutsluttmeddet.doc )

[Anonym bruker]

Det som er artig er at om noen er i et forhold med en mann som krenker en kvinnes integritet så er det alltid noen som reagerer sterkt og roper skilsmisse. Barn, som ikke engang kan velge hvilke relasjoner som er bra for de eller ikke, de kan man krenke integriteten på alt man orker.

 

Det tragiske er at jeg tror ikke engang de som velger å bruke sånne metoder engang evner å se hverken konsekvenser eller implikasjoner slik behandling av andre mennesker innebærer. De forstår ikke, og dermed finnes det ikke.

[Anonym bruker]

Har jeg en veldig grei gutt, eller er jeg utenfor her? Hva gjør en toåring for å fortjene en time-out?

[Anonym bruker]

Det lurer jeg også på. Klart det blir litt trassing i blandt, men det synes jeg ikke er grunn til time out. Trass er jo bare et ord vi voksne har satt på atferd forårsaket av at barnet er så lite at det ikke får kommunisert hva det ønsker og tenker, samt at det begynner å reagere på en verden hvor det opplever at alt blir bestemt for dem. "Trassing" er en del av utviklingen og jeg synes det er viktigere at man prøver å møte barnet med forståelse heller enn å gi det straff for en helt naturlig reaksjon.

 

Utover trassing kan jeg ikke finne noe som skulle kunne forårsake time oit. Det hender sønnen min f.eks. slår eller kaster en ting på noen/oss. Da sier jeg "nei, ikke kast xxx ellers tar jeg den fra deg", gjør han det igjen tar jeg vekk tingen, det skjønner han ganske kjapt.

 

Tror heller ikke sønnen min er noe vidunderbarn, men jeg lurer fælt på hva slags atferd andre ser på som så ille at man må bruke time out på et så lite barn.

[Anonym bruker]

Jeg fikk litt "skjenn" av helsesøster for et par dager siden fordi vi bruker time out på 2 åringen. Hun mente han er for liten, først ved 4 år kan det være en fin metode, da har de lært å tenke konsekvens. Men jeg aner ikke hva annet jeg skal gjøre! Han flirer meg opp i ansiktet dersom det han gjør ikke har noen konsekvens. Problemet er størst ved matbordet. Han hater å sitte stille og spise. Han vil slett ikke ha mat! Frokosten er best, han vil helst ha brødskiver med ost. Får han ikke det på minst ei halv skive (noe han som oftest får) så heller han hele asjetten på hodet og soper bitene på gulvet. Det gjør han også hvis han får tilsnakk for noe eller han kaster koppen sin i gulvet. Han er gammel nok til å forstå et nei, men han bryr seg ikke. Men jeg vet han ikke liker å sitte i gangen, så derfor time-out. Ikke i 5 min, men et minutts tid holder. Og så går jeg rolig ut og forteller hvorfor han sitter der og om han skal være grei gutt og komme inn igjen. Funker ganske ok. Noen ganger angrer han og kommer ruslende tilbake til bordet for å spise og sier "grei dutt" og "ynnsjul." Og så er han like blid etterpå! Kan ikke helt se det skadelige jeg.... Jeg er helt imot å legge hånd på barn, men jeg føler jeg må vise at jeg er sjef. Han får ikke gjøre som han vil. Stort sett er han ok, men med unntak av måltidene.

[Anonym bruker]

Syns ikke det er for tilig. Jeg setter gutten min på snart 2 år i sengen sin som straff. Får selfølgelig tydlig advarsel og blir forklart hvorfor når han er ferdig. Dette bynte jeg med i høst da han trassa mye og det har hjelpt myyye. Han kjønner utmerket godt hvorfor han blir satt i senga.

[Anonym bruker]

Synes ikke noe om å bruke sengen, som skal være et trygt sted hvor man skal slappe av og sove, som straff. Det burde være et kjedelig og nøytralt sted. Synd å forbinde sengen med noe negativt.

[Anonym bruker]

Ville dere benyttet disse metodene på andre mennesker dere har rundt dere om dere hadde hatt muligheten? Ville dere da brukt makten deres til å tvinge de til å gjøre som dere selv ønsket? Uten å vise forståelse for den andre? Uten å ta det på alvor?

 

Så hvorfor skal du da gjøre det overfor det kjærest du har?

[Anonym bruker]

Jeg buker timeout på min gutt som er litt over 2 år. Har gjort det en stund allerede. Hadde nok ikke trengt det om han ikke hadde hatt en lillebror. Bruker det ikke ved vanlig trass, men når han f eks går hen og slår broren sin, eller dytter han i gulvet. Det er ikke lov og det vet han utmerket godt. 2 åringer er smarte, og nå som han prater veldig godt, så kommuniserer vi godt i posessen. Sier han må sitte på straff, forklarer han at lillebror får vondt og at det ikke er lov å slå. Lar han sitter kanskje 30 sek til 1 min, spør om han skal slutte å slå lillebror, da sier han ja og går hen og gir en kos og sier unnskyld.

 

Hvis han f eks dytter i lek, eller lillebror plager vettet av han, da er det ikke samme strenge reaksjonen. Da prater vi om at jeg skjønner at han ble sint på lillebror, og sier at han ikke må slå eller dytte men heller si ifra til meg hvis lillebror ødlegger i f eks leken hans.

 

Dette fungerer stort sett bra hos oss. Nå begynner faktisk problemet å bli større andre veien. Den minste plager den største, han er jo bare litt over året, så noe straff på han er uaktuelt. Men jeg tar han bort fra situasjonen og at det ikke er lov iallefall, men storebror forstår jo ikke hvorfor lillebror ikke må sitte på straff:-/

[<3tobarnsmor<3]

Jeg mener at timeout er en måte i vise at barnet har gjort noe galt, å jeg tror at en 2 åring som oftest skjønner når han/hun har gjort noe som er galt. Ta for eksempel jenta mi på to år. I går sto hun å drakk av et glass på bordet, begynte så å stikke fingrene sine nedi glaset å søle. Jeg sa i fra flere ganger at hun skulle slutte med dette, men hun kikket bare på meg å fortsatte. Jeg gikk da bort til henne for å ta fra henne glaset, men før jeg kom bort til henne hadde hun tømt ut inholdet i glasse utover gulvet. Ble da veldig frustrert å ga henne en time out på rommet sitt i ca 1 min. Gikk så inn å fortalte hvorfor hun fikk time out og avsluttet med en klem. syns det funka fint jeg.

[Anonym bruker]

Du sendte henne først på rommet i ett minutt, så kom du inn og forklarte hvorfor???

Så da sto hun i et helt minutt (som er lenge for en 2åring) og lurte på hvorfor hun ble sendt på rommet??

 

Jeg er ikke enig med deg her, altså...

[<3tobarnsmor<3]

Kan du forklare hvorfor du ikke er enig?

 

Ser virkelig ikke noe galt i det. Jenta mi viste veldig godt at det hun gjorde var galt. Hvorfor kunne hun ikke da få gå på rommet å være der i 1 min. slik at hun lærer å ikke gjøre det igjenn. Å hvordan vet du at 1 min er lenge for en 2 åring ?

[Anonym bruker]

Nei, jeg skjønner bare ikke hvorfor det er så vanskelig å "akseptere" at småunger trasser...Hvorfor kunne du bare ikke forklare henne der og da at dette er ikke lov, for sånt gjør man bare ikke? Hvis du sender henne på rommet for at hun søler melk, tør jeg nesten ikke tenke på hva du gjør når hun en vakker dag gjør noe enda verre enn det..

 

Jeg synes det blir å undergrave "verdigheten" til et barn med time-out når de er så små, for det er faktisk vanskelig for dem å se både sammenhenger, konsekvenser samt tenke abstrakt..

 

Tenk deg det verste du vet- la oss si å snakke for en stor forsamling..når du står der oppe på talerstolen- vil jeg tro at 1 min blir veldig lenge, sant?? Så ja- 1 min er lenge for en toåring..

 

Småunger trasser, og kan drive oss til vanvidd med å teste grenser..Men det er faktisk en del av deres naturlige utvikling, så da får man heller bare telle til ti, og si for n'te gang at man griser ikke med melka..

[Leen]

Jeg syntes det er HELT greit å bruke timeout. Jeg bruker det på jenten min, og det fungerer veldig fint.

 

Jeg bruker det i spesielle situasjoner som når hun slår eller biter og nekter å gi seg. Hun får alltid en advarsel på forhånd, og gir seg stort sett med en advarsel. Noen ganger nekter hun å gi seg, og da må hun sitte på benken i gangen.

 

Når hun har sittet der i et- to min forteller jeg henne igjen hvorfor hun måtte sitte der, og gir henne en klem. Noen ganger forteller hun meg etterpå hvorfor hun måtte sitte der.

 

Jeg har tro på dette!! Det er viktig at barn har en tydelig grensesetting. Toåringer forstår veldig mye mer enn det man tror, og de vil alltid prøve å teste grenser så langt det går. Men det er viktig å ikke bruke det på alt og ingenting, men å velge sine kamper.

 

Hvorfor tør dere ikke å signere med nicket deres i en slik diskusjon? Å være uenig om pedagogiske spørsmål må vel være en helt ærlig sak. Jobber som pedagog selv, og det går ikke en dag uten at jeg har en pedagogisk diskusjon med noen. Hvis dere ikke tør å signere med nicket deres her vil dere vel aldri tørre å si meningen deres i en annen sammenheng?

 

 

[Emil & Røra]

Hvis en toåring skal ha time out må mor elle far sitte stille sammen med han/henne. Men gjør man det ser jeg ingen problemer med det.

 

Gi en advarsel, så timeout et kjedelig sted mens mamma el pappa sitter helt stille og holder kjeft (vi pleide å lese avis)

 

To min er bra.

 

[lille sprelle]

punkt 1 - en toåring skjønner veldig mye, men selvsagt ikke alt. Derfor må man forklare tydelig med egne ord og få barnet til å fortelle hva man mener slik at man vet at de skjønner.

 

Vi har brukt noe tilsvarende 1 gang på vår på 2,5 år. Etter at hun begynte i barnehagen, er spytting blitt en greie. Hun har spist pent siden hun var drøyt året og plutselig presterte hun å gurgle drikken og spytte den ut i smekka (som heldigvis tilfeldigvis var på).

Siden hun hadde hatt gjentatte advarsler på spytting, ble det spontant rett på rommet. Jeg "ga" straffen. Faren bar henne til rommet og lukket døra i ca halvt minutt. Deretter gikk han inn og snakket med henne. Siden det har det ikke vært noe spytting!

 

Tror mye bruk har liten effekt, men at man slår ned på en eller to ting.

[oups]

Anbefaler alle som er interessert i oppdragelse å lese boka "Kjeft mindre" av en dansk pedagog som heter Erik Sigsgaaard. Synes den er kjempe bra og inspirerende. Synes det er synd at timeout har blittt så akseptert. Mange forsvarer det med at 2 åringer forstår så mye, men hvordan vet vi det tenker jeg. De har jo bare levd i noen få måneder. Vi har jo levd i flere tiår og har skjønt at å helle melk ut over bordet ikke er særlig lurt.. Jeg har aldri fått timeout eller blitt utskjelt, men jeg ble et høflig og dannet menneske allikevel.. Tror ikke vi skal være så redde for at barna våre blir monstre som ikke forstår hva som er rett og galt hvis de ikke blir satt skikkelig på plass når de trasser. Hvis man derimot prøver å leve seg inn i hvordan barnet har det kan man heller være litt i forkant for å unngå de kjipe situasjonene. Og et barn som føler seg sett av mor og far hører mer på dem enn barn som opplever forvirrring og vonde følelser når det f.eks blir satt alene på et rom. Det tror iallefall jeg. Barn skal selvfølgelig ikke få lov til å gjøre som de vil, men man kan alltid si ifra på en ordentlig måte uten å krenke barnet.