Takk, samboers bestemor..

[Miss Snow]

Vi var en snartur innom gården hos min samboers besteforeldre idag for å hente noe. Bestemor spurte åssen det gikk på jobb, og jeg svarte, som sant er, at det begynner å bli ganske tøft (29 uker idag) og at jeg fikk se an hvordan det ble videre etter neste svangerskapskontroll. Kommentaren var "njaa, du må nå ha noe å gjøre, så det er vel ikke no særlig å gi seg allerede". Siden jeg kom rett fra jobb og var gørrsliten orka jeg ikke snakke henne etter munnen, og sa bare noe sånt som at det ikke går an å være på jobb når smertestillende er en forutsetning for å klare å gjennomføre en hel dag. Så spurte hun etter termindatoen, og jeg sa at det er i slutten av november. Kommentaren til dette var "er det sååå lenge igjen, ja. Nei, det er jo nesten tre måneder det". Typisk når jeg har hatt et par dager hvor jeg har syntes det selv også (ei venninne fødte i helga nemlig..).

 

Jeg ser jo selv, når jeg skriver det her, at jeg var/er megahormonell og irriterer meg over harmløse kommentarer, men ARGH uansett ;p Det er rart med det, men jeg merker at samboers familie sier ting som min familie aldri ville ha gjort. Men det er bare sånn de snakker sammen. Jeg lurer på hva for ting som kan bli sagt når jenta har kommet også. Kommer sikkert til å være et enormt hormontroll som reagerer på alt da også. Familiekultur er rare greier!

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Hehe...typisk endel eldre mennesker å ha monopol på vettet

Dette får du bare heve deg over - gamla er ikke i dine sko - og trenger du sykemelding så trenger du sykemelding - uavhengig av hennes meninger. Det er jo typisk at de har stått på hele livet, aldri hatt en sykedag, gått gjennom ild og vann og mere til gjennom et langt og hardt liv.... Det var faktisk de som bygde dette landet, må vite

Må du bruke smertestillende daglig er det ikke sunt - hverken for deg eller barnet. Selv kjente jeg en markant endring i formen fra uke 32 - så lettere blir det ikke...! Ble aktivt sykemeldt (fra uke 34), men gjør minst mulig. Bare noe årsplanarbeid gjenstår som jeg gjerne vil ha ferdig. Er lærer, men undervisning på 1. trinn og altfor mye av å stå og gå lot seg ikke kombinere med bekkenløsning. Jeg skal jo fungere hjemme også - men det gjør man ikke om man tar ut all energi på jobb....

Snakk med legen din du og lykke til

[Miss Snow]

Ja, det er klart de bygde landet. På vann og bark kan det høres ut som innimellom!

 

Har tenkt veldig på akkurat det du sier, om at man skal fungere hjemme også. Fra klokka fire og til jeg legger meg er alt jeg gjør å spise og ellers ligge/sove på sofaen. Det er (heldigvis) ingen barn her fra før jeg må fungere for, men jeg føler det ikke er helt bra å ikke ha energi til å fungere for seg selv heller.

 

Det spørs om jeg skal manne meg opp til å ta en telefon til legen imorra eller mandag. Kanskje drøye til mandag, så kan jeg se an i helga om jeg klarer å holde ut neste uke, siden jeg uansett skal på kontroll uka etterpå.

 

Lærerjobben er ihvertfall ikke noe særlig å kombinere med dårlig form. Jeg får helt dårlig samvittighet av hvor irritabel jeg kan være når det står på som verst!

[cadence]

Farmoren til min eldste jente kom med følgende kommentar da jeg ble lagt inn på sykehuset 21. desember 1999 (3mnd på vei da) :"Ja, det er ikke alle som er sterke nok til å gå gravid! Jeg måtte jobbe hele tida da jeg var gravid, og da xxx (barnefaren) ble født hadde jeg han med meg på jobb!"

 

Hvorfor jeg ble lagt inn på sykehuset den dagen; spontanblødning, store mengder blod bare rant nedover lårene mine. Ble hentet av ambulanse og kjørt til legevakt der legen tok prøver av blod/slimklumper og analyserte disse mens ambulansen fortsatte 7 mil med sirene og blålys til nærmeste sykehus.

 

Det var ikke spontanabort, men jeg fikk strikt sengeleie i flere uker; gjett om den blivende farmor frydet seg med stadige stygge kommentarer om hvor udugelig og lite verdt jeg var. Ble sykemeldt resten av svangerskapet med totalforbud mot anstrengelser av noe slag. Til og med ovenfor min mor slengte svigermor med sin onde tunge, for hun hadde jo "avlet" frem en så udugelig datter!

 

Farmoren til min datter er på samme alder som min bestemor ville ha vært (stor aldersforskjell mellom meg og BF).

 

Nei vettu hva; syns folk skal holde kjeft om andres kropper og hvordan denne opplever og erfarer situasjoner. For det er bare en som kjenner sin egen kropp. Det blir for småelig og patetisk å dømme andre etter sine egne målestokker.

 

Hm, det var dagens utblåsning

 

 

[Miss Snow]

Og for en flott utblåsning det var!

 

Jeg blir til stadighet forundra over hva enkelte kan få seg til å si, og jeg skulle ønske at jeg var så tøff at jeg kunne ta igjen litt! Jeg har et godt forhold til samboers familie, men det er virkelig en helt annen terskel for hva man sier og ikke sier enn i min. Svigers er heldigvis ikke sånn, men nevnte bestemor og ei av samboers tanter kan si SÅ MYE DUMT! Magestørrelse skal kommenteres, klærne vi har kjøpt skal kommenteres (sorry for at vi ikke ønsker ei jente kledd i rosa blonder..), at vi ikke skal døpe, at det blir mitt etternavn også videre, også videre.

 

Ser ikke for meg at det blir noe mindre "velmenende råd og kommentarer" videre heller. Det er sikkert noe med amminga, vogna og søvnmønsteret etterhvert også

[Sunshinebaby70_er mamma :)]

Hehe...ja bare vent du...den som leter finner - og her høres det jo ut som noen virkelig liker leken "finn fem feil" Så bare stålsett deg for nye utsagn - de kommer garantert! Måtte virkelig le av vann og bark-kommentaren din Hihi...det er akkurat sånn det føles iblant...snakk om å være de sterkeste blant oss...! Det er iallefall ikke noe vi kvalifiserer for... Jeg har heller ikke andre barn her hjemme...men som du sier - jeg må fungere for min egen del. Jeg er enslig og venter en donorbaby. På mange måter kjenner jeg at jeg er glad for å slippe hele svigerfamilieproblematikken på grunn av mitt valg...samtidig er det tøft å alltid skulle være alene om alt også. Er jaffal viktig jeg fungerer når lille prinsen min kommer

 

Cadence - for en forferdelig opplevelse du har hatt da...! Aldri hørt på maken jeg - snakk om ondskapsfulle kommentarer - og midt oppi en sååååå vanskelig tid! Skjønner godt du trengte den utblåsningen....godt å høre det ikke endte med spontanabort. Da hadde jo virkelig svigermor fått bevis for din "udugelighet".... My god!!!!

 

Stå på videre, begge to