12 uker + 100% stilling

[shalaina]

Jeg må bare høre om det er flere av oss som strever på jobben. Jeg har en stressende jobb (sykepleier) og er mye tungt på jobben + en del cytostatika. Kollegaene er hjelpsomme og jeg får ikke gjøre alt det tunge arbeidet, men jeg tåler ikke mye stress og tristhet. Jeg stenger meg ofte inn på do og gråter lenge før jeg er klar å komme ut igjen. Jeg tenkte å sykemelde meg men jeg tør liksom ikke be fastlegen for sykemelding når de er så mange kollegaer som virkelig er syke og som klarer jobben sin alikevel. Har snakket litt med sjefen men det virket som det er lettere for henne å finne en vikar enn å tilpasse en letter jobb for meg ... Uff, noe som har noen visdomsord? Anything? Jeg gruer meg til dagen imorgen. Er redd har allerede fått "postnatal depression", but in my case started earlier ...

[amma+3]

Prenatal depression?

 

Det er jo ganske ille når du låser deg inn og er kjempe frustrert!

 

Du er nødt å bruke din egen kropp som parameter for hva du klarer, ikke hvor mye de andre klarer.

 

Du kan få gradert sykemelding? Skjønner at det er vanskelig hvis du er på jobb halve dager så må det være for lite folk resten av dagen, men du kan kanskje jobbe noen dager ?

 

Husk at det er viktig at du har det så bra som du kan så du ikke møter veggen..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg håper du slipper cytostaticaadministrering. Hvis du ikke gjør det må du i alle fall slutte med det med en gang. Der er cytostaticacforskriften helt klar.

 

Prøv å se om du kan få en gradert sykmelding. 50 % i et par uker kanskje også kanskje du klarer deg med 40 % eller 20 % når du har fått trukket pusten igjen. Vil også anbefale en samtale med jordmor slik at du kan få tømt deg litt. Det er mange tanker og bekymringer når man er gravid. Samt dårlig samvittighet ovenfor kolleger osv.

 

Jeg er selv sykepleier. for tiden 100 % sykmeldt med svangerskapskvalme, men håper å snart være tilbake i 100 %. Jeg jobber på en ganske stor avdeling, så hos oss er det mulig å tilrettelegge et godt stykke på vei. De gravide slipper de tunge løftene osv dersom man bare sier i fra. Men jeg synes ofte at den enkeltes samvittighet ovenfor kollegene gjør at vi venter for lenge med å si i fra om at vi trenger hjelp/tilrettelegging. Da gjør man lett seg selv en bjørnetjeneste. Personlig foretrekker jeg å være på jobb med en dyktig gravid som ikke kan ta like tunge løft, fremfor en uerfaren vikar som kanskje utsetter pasientene for risiko pga uvitenhet. Det er bedre å måtte stille opp med litt fysisk hjelp en gang i mellom fremfor å hele tiden gå og bekymre meg for om pasientene til kollegaen overlever vakta... (Litt satt på spissen selvfølgelig.)

 

så må vi jo selvfølgelig kjenne på kroppen når nok er nok. Jeg måtte motvillig kaste inn håndkleet i uke 8. Utrolig kjedelig å være hjemme, men jeg er helt ubrukelig om dagen. Men gleder meg til å jobbe litt igjen, for jeg blir litt gal av å føle meg så ubrukelig.

 

Lykke til med videre svangerskap )

[shalaina]

Hjertelig takk til dere som kommenterte. Dere er også engler!! Så godt å høre- Jeg jobber selv i helsevesenet og er litt skuffet må jeg inrømme. Når man ikke er innlagt som pasient er vannvitig vanskelig å få hjelp av helsevesenet storsett fordi man ikke vet hvor man skal søke hjelp.

Jeg er idag ferdig med første trimester og har ennå ikke vært hos fastlegen fordi det er 4 ukers ventetid!! Ughhhh

Frustrert frue her, skjønner du!

 

Har endelig fått time hos jordmor og skal dit i 2 uker. Håper virkelig på en bra samtale. Har hatt ferie i 2 uker nå og jeg har det så mye bedre.

Kvalmen er mye bedre når jeg ikke er stresset og oppkasten er nesten borte. Jeg tror jeg strekker meg litt for langt og det er nok ikke verdt... min konklusjon Ha en super helg

[Makko med to små gutter]

Hører ikke hjemme her (er i uke 22). Jeg har hatt det nesten som deg. Har egentlig ikke en slitsom jobb, men kroppen har virkelig ikke fungert, og jeg har vært så sliten at jeg grått på vei til jobb!

 

Sist uke ble jeg 30%sykmeldt og for en lettelse! Overskuddet vender sakte tilbake og jeg har faktisk overskudd til å smile til familien min og :-)

 

Ellers har du krav på raskere time hos legen om du trenger sykmelding.

[Anonym bruker]

Kjære deg.

 

Din holdning til jobb og solidaritet ovenfor kollegaer er sjelden og svært god. Vi kvinner har en tendens til å tenke mer på andre enn vårt eget beste. Hvis du har vanskeligheter med å tenke på deg selv og ditt beste, så tenk på muligheten du gir til en vikar, som har ventet på en sjanse for å jobbe litt :-) Ingen er uunnværlige og hvor ofte går vi gravide, da?

 

Klem til deg