Fæle netter!

[drømmen]

Dagens syteinnlegg... sorry!

Jeg har så vondt i magen om natten når jeg ligger Det er ordentelig vondt å snu meg fra den ene siden til den andre. Må liksom holde på magen på veien, og når jeg ligger på den nye siden, er det akkurat som om lillegutt kommer "seilende" ned til den siden i full fart. Og det er vooooondt! Pluss at han romsterer voldsomt der inne, som ikke gjør det noe berde akkurat.. Så jeg sover så utrolig dårlig om natten og ligger bare å plages...

Er bare 32+1, så har jo maaaange uker igjen.. Har hatt det sånn (men økt på selvf), siden uke 21.. Begynner å bli skikkelig frustrert!

Flere som har det sånn? Tips og råd til hvordan jeg kan få bedre netter? Liggestillinger etc?

 

[cadence]

Jeg har det på samme måte som deg, er 32+5 idag. Føler meg like elegant som en hvalross når jeg skal snu meg i senga. Korsryggen gjør ille vondt nå om dagen, så det bidrar selvsagt til at snuoperasjonene er smertefulle. De siste døgnene har vært preget av at magen er steinhard å ta på, den er på en måte spent til bristepunktet, samt at den vesle frøkna har erklært krig mot ribbeina mine og indre organer.

Min beste liggestilling om natten er ryggleie, men jeg trives ikke i den, så snur meg stadig vekk siden jeg ikke finner ro i den stillingen. Å tippe litt over på siden hjelper betraktelig, dog med litt støtte på begge sider slik at magen ikke henger i "løse lufta" samt at jeg får støtte under den delen av ryggen som kommer opp fra madrassen. Jeg har rullet sammen noen laken/fleecetepper i pølser som jeg bruker til slik støtte, samt at jeg har ei pute mellom knærne. Jeg sover best på min høyre side, men sliter da mer med pusten. På venstre side puster jeg lettere, men finner ikke samme ro:S Finner jeg hvile i rett ryggleie, så er ei pute under knærne og leggene utrolig godt, da strekker jeg ikke magen mer enn nødvendig, føles slik ihvertfall.

At tumleren i magen kommer seilende ned til siden man ligger på: kjenner til den også! Holder meg på magen når jeg snur meg, laaaangsomt... Så ender ikke seilturen i et brak og et hyl... men behagelig er det ikke uansett.

 

I natt våknet jeg av at jeg hadde SYKT vondt i magen og at tårene rant:( Vekket sambo som hjalp meg opp på sengekanten, fikk tuslet en tur på do og videre til kjøkkenet... og en paracet. Det roet seg etter ei stund og jeg fikk sove igjen. På grunn av slike netter priser jeg meg overlykkelig for at vi har noen reclinere, i de finner jeg gode hvilestillinger uten å måtte ligge som i en seng. Jeg har vel halvparten av min søvn i disse stolene (både dagtid og natterstid).