Gå til innhold

Da var det game over:-(


Anbefalte innlegg

Gynekologen fant ikke foster i sekken, bare noe uklart. Så hun mente jeg var i ferd med å miste. Sekken var bare 12mm og den burde vært dobbelt så stor nå. Skal tilbake på mandag hvis ikke noe har skjedd, og hun håpte hun tok feil. Men ting så ikke rett ut. Så da er det vel bare å vente på smerter og større blødning. Nå er det bare litt blod når jeg er på do. Tårene har trillet ustanselig i 1.5 t nå, og det ble en lang kjøretur hjem i tåreflommen. Er helt tom. Kan ikke forstå at det skal være over etter å endelig ha fått en opptur etter alle nedturene de siste 3 årene!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/142300986-da-var-det-game-over/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Å herregud så forferdelig, Håpefull!!! Dette fortjener du virkelig ikke - ble kjempelei meg nå. Har opplevd det samme selv - ligge så spent i stolen og kikke forventningsfull mot en skjerm for så å oppleve at gynekologen begynner å lete rundt og bli helt fortvilet over å måtte formidle at det nok ikke er noe liv....

Håper virkelig dette er en feil og at du får en opptur på mandag...!!!

Om du ikke har fått blødning og du får tilbud om tabletter for medisinsk hjemmeabort har jeg følgende å si: Ikke gjør det!!! Det er et smertehelvete. Kommer det ikke ut av seg selv - så forlang utskrapning.

Ta gjerne kontakt på pm om du har behov for å prate mer...

Stor klem

Dette var veldig trist, Håpefull38. Tårene triller hos meg også nå. Så utrolig urettferdig livet kan være! Jeg håper at du har noen hos deg nå som kan la deg få gråte og som kan trøste deg.

 

Sender deg mange varme tanker og en stor, god klem!

 

Annonse

Tusen takk for varme ord! Gråter når jeg leser alle disse trøstende ordene fra dere damer. Har fått mange meldinger og telefoner. Kona til fastlegen min var innom en time i gårkveld. Jobber sammen med henne, og hun er den jeg har snakket mest med om alt man har vært gjennom. Hun sa jeg kunne få komme å bo hos dem hvis jeg ville det. Måtte love å ringe i natt hvis jeg trengte det, og måtte jeg ha medisinsk hjelp så måtte jeg love å ringe mannen hennes. Godt å ha sånne mennesker rundt seg!

 

Tusen takk for råd Sunshinebaby! Virker ikke som jeg trenger noe for å sette dette i gang.

Har hatt en særdeles smertefull natt. Fikk sovet en time før de skikkelige "riene" startet. Lå bare å vrei meg i senga, så jeg måtte bare stå opp. Har sittet i en stol i stua og sovet litt innimellom takene. Har våknet flere ganger av styrtblødninger. Og da flyter det!! Er det noen av dere som har vært gjennom SA som vet hvor lenge disse riene og blådningene står på? Bør man dra til gynekolog for å sjekke om alt har kommet ut? Har en time på mand stående, og jeg tror jeg kommer til å benytte meg av den uansett.

Jeg hadde kontroll en uke etter at jg startet sa-blødning. Tok ikke noen medisiner og kroppen klarte å ordne opp selv. Jg var 9+6. Blødde etter kontrolltimen ogsa. Spurte gyn om jg evt. Kunne ha ventet til neste mens m å avgjøre utskrapning dersom ikke alt hadde kommet ut. Det kom litt an pa, skjønte jg. Liker at man i alle fall forsøker å gi kroppen en sjanse til å ordne opp selv. Tror faktisk d er d beste. Nå hadde jg nok tatt de "utdrivningsmedisinene" dersom jg hadde kunnet, men pga at jg mulig har astma, kunne jg ikke d.. håper kroppen din kommer fort i gjenge. Heier på deg!

Oj....haapefull38.... er paa ferie og ville bare sjekke om det var noe positivt paa septemberlisten og det forste jeg ser er "game over" og Haapefull38....

Det var jo ikke saann det skulle gaa. Vi var jo alle saa glade for deg her inne. Haaper du kommer deg gjennom dette saa godt du kan.

Jeg ble virkelig lei meg paa dine vegne naa, sitter her med taarer i oyekroken. Sender noen varme og gode tanker din vei.

Nei, kjære Håpefull!

Ikke du også... Hvorfor skal vi måtte oppleve dette? Jeg synes vi har vært igjennom nok nå.

 

Jeg skjønner så altfor godt hvordan du har det, hvor tomt det kjennes og hvordan alt snur fra lykke til ulykke iløpet av få minutter.

Selv om statistikken sier at det er vanlig, klarer iallefall ikke jeg å la være å koble det til at jeg har en kropp som i utgangspunktet sliter med å bli gravid.

 

Men tenk på hvor mange som klarer det til slutt! Vi er sterke, vi må ikke miste troen på at dette SKAL gå til slutt!

Ta vare på deg selv, det er utrolig tøft for deg akkurat nå, men det går bedre etterhvert, tro det eller ei.

 

God klem fra meg

Uff så trist, men du trenger nok neppe medikamenter nå...rekner med det verste er over for deg nå, Håpefull.

 

Har hatt 3 SA og 1 MA - og det var verre smerter og blødninger jo lengre jeg var kommet på vei, så du var jo kommet et stykke på vei og da er det sykt vondt. Likevel var nok det verste over på 1 - 2 døgn. Når jeg ble satt igang hadde jeg ikke begynt å blø selv ennå - det kunne fortsatt gå uker sa legen - og jeg orket ikke tanken på å vite at jeg bar rundt på et dødt foster. Derfor disse tablettene.

 

Ta legetimen på mandag du uansett, det er lurt for den vil gi deg svar på mye du lurer på... Gi også deg selv tid til å sørge og være lei deg. Håper du får deg en sykemelding for noen dager/ut uka. Et tap av et etterlengtet foster kan være en like stor sorg som tap av noen kjære, men av og til vanskelig for utenforstående å skjønne... Selv hadde jeg stor glede av psykolog etter abort nr 3 og 4 - for jeg var langt nede i kjelleren en stund (særlig etter den 3. - da gikk jeg i veggen). Etter MA'en i nov 2009 forlangte jeg psykolog av bedriftshelsetjenesten asap for å forebygge en ny evt depresjon - og det funket utmerket...

 

Tenker masse på deg, det skal du vite, og håper du har mange gode støttespillere rundt deg nå. Fantastisk at du har så godt forhold til fastlegen og kona - det er jamen et unikum.

 

Ta godt vare på deg selv.

Klem fra

Kjære Håpefull38,

Hvordan går det med deg? - tenker på deg i disse dager... Tok selv en PA for et par år siden (etter ønske fra min eks), og jeg brukte lang tid på å komme meg psykisk. Gråten kom i bølger i ett halvt år etterpå og jeg måtte nok igjennom det som en del av sorgprosessen Så ta deg den tiden du trenger, og snakk gjerne med noen profesjonelle for å få bearbeidet sorgen. Jeg husker jeg så gravide overalt i den perioden - en evig påminnelse akkurat der og da. Jeg er imponert over din innsats (lang reise, muskelknute, osv.) og jeg vet at du er tapper og vil lykkes til slutt! Se bare på Ugla, Sunshine, m.fl. :-) Vi er både sterke og sårbare på samme tid - dette er en krevende prosess.

 

Klem :-)

 

Hei igjen, og takk for trøstende ord!

 

Fastlegen min ringte meg på fredag for å høre hvordan det gikk. Han hadde fått vite av kona hvordan det hadde gått hos gynekologen. Han ville jeg skulle komme ned til han. Var der på slutten av arbeidsdagen, han undersøkte meg og fant ut at graviditeten ikke var der. Han ville at jeg skulle legges inn på sykehuset for utskrapning siden jeg hadde så mye smerter. Han syntes det var best å få det overstått. Ble innlagt på ettermiddagen. Smertene begynte å gå over sent på kvelden. Lørdags formiddag var jeg nede hos gynekologen for å sjekke om alt hadde kommet ut. Hun fant ikke noe foster, men fostersekken var der enda. Fikk derfor 3 utdrivningspiller og hun mente jeg bare skulle være på sykehuset i et par tre timer til. Da ville det meste være over.

Fikk smertestillende først. En halv time etter at jeg hadde lagt første tabl under tunga begynte virkningen. Smertene ble værre og værre, og jeg lå sammenkrøket i fosterstilling i tre timer og trodde jeg skulle dø! Hadde vanvittig vondt i ryggen også. Fikk mere smertestillende, men det tok bare den værste toppen. Pleieren mente jeg bare skulle bli der over natta og hvile ut. Gynekologen hadde fått vite på kvelden at jeg fortsatt var der, så hun kom opp og snakket med meg. Sa at jeg bare måtte komme innom hvis jeg ville før jeg dro hjem. Smertene forsvant i går kveld. Gikk i seng kl 23, helt utslitt og sovnet kjapt. Sov godt på natta. Er akkurat kommet hjem nå. Ferdig med den fysiske biten, nå er det den psykiske igjen! Skal tilbake til kontroll på tirsdag.

 

Jeg er så glad for at det var fullt på fødeavdelinga slik at jeg ble lagt inn på kirurgisk avd. Det hadde blitt knalltøft! Syntes det var tøft nok å sitte der inne og vente i 5 min da jeg skulle til gynekologen i går! Babyer som gråt og også tenke på at dit skulle jeg egentlig i april.

 

Når gynekologen min er tilbake fra ferie om 3 uker skal jeg til oppfølging hos henne. Skal også til samtaler med legen. Hadde sykemelding til 4. oktober fra før, så det var greit. Legen min mente det kunne være muskelknuten som var årsaken. Siden muskelknuten sitter gjennom hele livmora, så mener han at livmora ikke får strekt seg så mye som den skal, for knuten holder igjen. Han mener vi derfor vi må diskutere om jeg skal fortsette med forsøkene. Får også høre hva gynekologen og Danmark mener.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...