"For en koslig mage du har da".

[Plutten ~Fødeklar~]

Som gravid er det jo fryktelig mange som skal ha meninger om magestørrelsen din osv. Nå har nok ikke jeg vært av de som er mest plaget med det, men jeg kjenner at jeg må ta meg selv litt i nakken for ikke å sukke og svare "hallo, jeg er faktisk øyeblikkelig 6 mnd på vei", når noen kommenterer for ørtende gang at "nå begynner du jo å få skikkelig mage".. Jeg skjønner jo at det er en måte å få samtalen igang på (dette er jo gjerne folk jeg ellers ikke snakker så mye med), men det blir litt trøttende å hele tiden få "opplest" det selvsagte.

 

Derfor syntes jeg det var så oppfriskende da jeg var på besøk hos en venninde og hennes mor gav meg en god klem og sa at "for en koslig mage du har da". Så ja-takk til andre som vil kommentere om den er koslig, eller flott eller andre hyggelige ting, for jeg er faktisk klar over at den er der når det gjelder størrelsen.

 

Ellers synes jeg at oppmerksomhet rundt graviditeten er kjempe koslig, og er faktisk mer fornøyd med kroppen min nå enn før jeg ble gravid, kompleksene jeg hadde før er forsvunnet som dugg for solen. Kjempe deilig!

[Gjest Mentha]

Jeg er helt enig med deg! Selv om magen vokser, og resten av kroppen likeså, har jeg aldri følt meg bedre med meg selv. Det er nesten rart, for jeg har alltid vært veldig opptatt av kropp og egne komplekser. Men jeg synes det er en god ting å slippe og være opphengt i det nå, jeg er bare veldig glad for hver dag magen vokser

 

Meningene om magen har jeg også hørt. Er 23 uker nå, og har fått kommentarer om alt fra at den er "søt og koselig" til "dæven, skal du ha tvillinger?? Du er jo diger!"... Vel, ikke alle som er like taktfulle Men det synes jeg stort sett bare er koselig - det er jo vel ment! Og gudene skal vite jeg er stolt av den struttende masselassen min

 

Det som faktisk plager meg litt er at alle skal TA på magen! Lurer på om det bare er jeg som er sær, men det virker på meg som om en gravid mage nærmest blir allemannseie. Folk jeg knapt kjenner (og som jeg aldri har vært i fysisk kontakt med før) skal plutselig både kjenne og stryke og klemme på magen, og det plager meg faktisk veldig. Jeg føler det er både personlig og intimt, og å bare gå ut ifra at det er fritt fram å tafse på magen min fordi jeg er gravid synes jeg nesten er litt frekt. Er det bare jeg som er rar?

[Plutten ~Fødeklar~]

Nå har nok jeg vært veldig heldig, det er få som har tatt på magen min. Noen få (andre enn nærmeste familie) som har strøket meg forsiktig over magen, men ikke noen "grafsing". Foreløpig har jeg bare syntes det har vært koslig, men hvis noen hadde kommet og virkelig tatt tak i magen som jeg ellers ikke er så fortrolig med tror jeg nesten det hadde føltes som et lite overgrep. Vet det er mange gravide som synes det er frustrerende med all magekosingen, men siden jeg opplever det så sjeldent og det da har vært så forsiktig synes jeg foreløpig det som nevnt er bare koslig.

 

Det å ta på magen føler jeg blir litt som å kommentere kroppen til gravide, det er på ingen måte greit å si til noen enten de er gravide eller ikke at "nå begynner du å bli rund" o.l., men fryktelig mange mister alle hemninger når de omgås gravide, og det "vittige" er jo at vi er ekstra nærtagende og sårbare nettopp nå..