Syns dere jeg overdriver(også postet på skravlesiden)

[hamila]

Lille poden på 11 måneder skulle starte på barnhage denne uken. Vi hadde en dag med tilvenning og skulle egentlig dra tilbake dagen etter. Men da jeg kom hjem begynte jeg bare å grine ved tanken på at min lille skulle tilbringe så mye tid med fremmede mennesker. Jeg taklet det ikke, det var for mye for mitt lille mammahjerte og jeg og min mann bestemte oss for å vente til han ble større.

 

Jeg er student og har et par eksamner til jul, min manns permisjon har tatt slutt... Jeg prøver å få det til på en eller annen måte, få noen til å passe på ham når jeg har forelesninger. Ellers jobber ikke faren hver dag, så da kan han passe på den lille innimellom. Men jeg tenker på om jeg vanskerligjor det hele siden vi har muligheten til å sende ham på barnehage. Men om det ikke kjennes riktig for meg(og faren) bør vi vel lytte til våre hjerter???

 

 

[Sweet Amber]

Hvis du gjør noe som byr deg så alvorlig imot kommer du kanskje til å angre.. Men; de er flinke til å passe godt på de minste i de fleste barnehager. De forsøker å gi de små en fast kontaktperson som de er trygg på, og ofte er det temmelig stabilt med personale på småbarnsavdelinger. Jeg tror ikke du har noe å frykte ved å sette barnet ditt i barnehage. (det er også fryktelig søtt når så små får seg venner som de koser og klemmer på, men det helt på siden av det vi snakker om.. )

 

Jeg tenker at ungen din kan få temmelig korte dager, og fri med ujevne mellomrom (det er ingenting som sier at du MÅ bruke plassen hver dag, hele dagen), siden du uansett trenger noen til å passe innimellom så vil en barnehageplass gi stabilitet, uten at jeg vet noe om hva som ville vært løsningen ellers.

 

Jeg syntes også det var vondt å sette mitt barn i barnehage. Han var 10 måneder, vi hadde begge for lav inntekt til å kunne leve av bare en inntekt og hadde ikke krav på noen andre stønader. Det var ikke noe moro i starten, men det gikk stadig bedre og til slutt ble det noe han trivdes med og vokste på. Er nå veldig glad for at vi gjorde som vi gjorde, er sikker på at det er derfor gutten min har mange gode venner, er svært godt språklig utviklet og for å være helt ærlig så har nok barnehagen bidratt mye til at han er så koordinert og flink rent motorisk. Jeg får nemlig hjertet i halsen når han klatrer og balanserer, mens de er flinke til å oppfordre til fysisk aktivitet i barnehagen.

 

Lykke til med å velge det som føles mest riktig for dere:)

[Maigutt07 + maijente10]

Nei, jeg synes ikke du overdriver. Jeg synes det var helt forferdelig da sønnen min som nå er 3 år begynte i barnehagen. Hadde vi hatt muligheten økonomisk ville jeg nok holdt ham hjemme til han var 1 1/2 år. Men når det er sagt, så var det de to første ukene som var verst for meg, deretter gikk det seg til. Men jeg hadde den gang ikke hatt samvittighet til å hatt ham i bhg dersom jeg var hjemme på dagtid. Men jeg måtte jobbe, så jeg hadde ikke noe valg.

Derimot er jeg veldig positiv til bhg, og mener at etter 1 1/2 år så bør de absolutt gå i bhg! Og de tar jo absolutt ikke skade av å gå der før helelr, det er nok mest mor det er verst for.

Du kan få så mange forskjellige råd du vil, men valget er til slutt ditt. Gjør det du føler for, 1/2 år går fort uansett om du velger å la ham fortsette i bhg eller ha ham hjemme.

Lykke til:)

[Vimse + gullene]

syns ikke du overdriver, 10 mnd gammel er et lite barn, og selv om de er flinke i barnehagen, så er det en del forskning som kan indikere at så små barn kan ha godt av å være med sine primære tilknytningspersoner en stund til. Når det er sagt tar de fleste barn sikkert ikke skade av å gå i barnehagen, og det er gjerne mor det er verst for. Du har ikke mulighet til å søke halvdagsplass i barnehagen da? Det gir stabil avlastning noen ganger i uken, samtidig som dere får mye tid med barnet.

[katta76.med 2 store og 2 små.]

jeg synes heller ikke du overdriver. Jobber selv i b.hage og har sååå vondt av de foreldrene som egentlig vil vente, men ikke har råd. Barna blir godt tatt vare på, men det er jo 2-3 barn pr.voksen så det er klart at barnet får jo ikke 100 prosent oppmerksomhet hehe, men det er slik jeg tenker da. jeg kommer ikke til å levere barnet mitt før det er minst 2 år, om jeg så må ta lån for å gå hjemme. Men håper kontantstøtten varer noen år til slik at jeg kan få det. For jeg skal ha min siste gutt hjemme, noe jeg ikke har hatt muligheten til før.