Ikke nå igjen!

[Anonym bruker]

Banner og gråter. Jeg blør igjen! Jeg har tre SA bak meg og begynner å bli så voksen at jeg hadde bestemt meg for at dette var siste forsøk. Og det ser ut til at det er akkurat det det blir, et forsøk, og SA nr fire.

 

Jeg har to barn, og er selvsagt glad for det, men akkurat nå er jeg mest lei meg for at jeg aldri skal holde en nyfødt baby på sykehuset mer. Aldri kjenne den lille kroppen forlate min, aldri bli kjent med et nytt barn som er mitt, aldri finne fram babyklærne igjen. Aldri skulle gi barna mine et søsken til som de kan dele gleder og sorger med gjennom livet. Jeg kjenner at jeg har vanskelig for å godta at jeg må leve med disse tankene, men jeg orker ikke en runde til med håp og skuffelse heller.

 

Håper ikke jeg tar lysten fra alle andre til å fortsette å prøve, men kanskje er det noen som kjenner igjen savnet etter en baby til, og som har levd med det lenge?

 

 

[*julybirth*]

hei, blir nesten på gråten her jeg leser, bare noen dager siden jeg hadde min 3dje utskrapning selv... så nå har jeg tatt steget videre til alternativ behandling, ble nesten forbannet sist, så nå skal jeg gi alt, og ikke gi opp iallefall,,,, 3 stk på et år....

gir meg ikke før det er siste slag som går, og jeg får en beskjed som sier at jeg ikke kan..

så nå er det healing og akupunktur neste, lykke til til deg, uansett hva du bestemmer deg for å gjøre:-) send meg gjerne en pm om du vil...

jeg har et stort savn etter å få dette til...

ønsker deg alt det beste :-)

stooooor klem, det vil bli bedre etterhvert tror jeg, :-) men vet hvordan du har det ......

[Therese:):)]

Tusen takk for støtte. Man trenger å høre at noen forstår.

 

Jeg tenker mer positivt nå enn i går, men jeg tror det sitter langt inne å prøve igjen for min del, særlig etter som jeg har fått anbefaling om å vente et halvt år mellom forsøkene for sikkerhets skyld. Jeg er ikke så ung lenger... Utredning eller behandling får jeg ikke heller, etter som jeg har barn, og det er jo greit. De ressursene bør brukes på de som ikke har barn.

 

Har sittet og søkt etter billige flybilleter til høstferien i dag for meg og dattra mi. Jeg må liksom gjøre noe jeg ikke hadde fått til om jeg hadde vært kvalm og slapp og gravid.

 

Lykke til med behandling! Og husk at du har god tid. Jeg har brukt mange flere år på å få de to barna jeg har (og å prøve å få tre) enn jeg hadde forestilt meg da jeg giftet meg som 29-åring, og det har jo gått ganske bra. Jeg tenker at jeg, som tydeligvis har veldig lett for å abortere, skal være ekstra glad for de to barna jeg har fått. Jeg skal ihvertfall prøve å huske det, når savnet etter en baby til blir stort.

 

(og det var ikke meningen å signere med anonym i går...)

[Therese:):)]

Egentlig burde jeg snudd de der smilefjesene i nck-et mitt. Siden jeg var inne her første gang, har jeg abortert oftere enn jeg har fullført svangerskap...

[*julybirth*]

hei, godt å se at du tenker litt mer postivt , selv om det er vondt..

og godt å komme seg litt bort , bare tenke på deg og datteren din, bare rett og slett kose dere:-)

husk at tiden er ikke ute for deg heller , men ta den tiden du føler at du trenger, så vil det heles etterhvert, :-) jeg har god tro etter å ha vert hos akupunktøren, hun lovde meg faktisk at hun kunne hjelpe meg :-) men hun anbefalte å vente en stund. så jeg skal gå en gang i uken.. føler meg litt forvirret noen ganger, tenker som så atr gjør det noe om jeg venter egentlig, men så er det det at jeg har forsøkt en stund og, og har likosm blitt mer og mer sint på en måte, vil bare få det til nå, siden jeg har misslyktest 3 ganger, ... synes d er rart at jeg taklet det så bra denne gangen, i forhold til de andre 2.... men men, prøver å slappe av nå jeg, og kose meg med sambo og den datteren jeg har som er helt fantastisk:-)

og hans barn, de er jo bare så herlige, humøret har kommet tilbake og formen også, har et par dager til med fri så er tilbake på jobb. sykemeldingen gjorde godt må jeg si.

ønkser deg alt godt !! send meg gjerne en postmelding om du vil :-)

(beklager det tok tid å svare her, hatt fullt opp siden torsdag her hjemme, )

ha en fin dag, og bare kos deg med barna:-)

klem

[Therese:):)]

Takk for svar. Har ikke vært inne på en stund jeg heller. Har lest bøker og ventet på at det hele skulle gå over. Kjenner igjen følelsen du beskriver om å ha lyst til å få det til fordi man har forsøkt mange ganger. Det ligger i bakhodet mitt et sted også. Kanskje jeg skulle prøve en gang til?

 

Var til kontroll på sykehuset i dag. Legen snakket om at sjansen for en ny abort øker jo flere aborter man har hatt, men minte meg på at hvert svangerskap er en individuell hendelse og at det derfor ikke trenger å ende med abort hvis jeg prøver igjen.

 

Jeg tror vi takler det bedre når vi har opplevd å miste før fordi det er et lite forbehold inne i hodet vårt når vi blir gravide: Det kan gå galt.

 

Prøv igjen du! Jeg vet ikke hvor gammel du er, men biologisk kan vi føde barn så lenge vi ikke har kommet i overgangsalderen Lykke til!

[helixxx]

Hei;

 

Huffameg. Dette er ikkje kjekk lesing. Eg kjenner meg så godt igjen......har 2 barn og har no prøvd å få 1 til. Har abortert 3 gangar på 8 månader og ventar no på utredning. Man HAR RETT PÅ utredning sjølv om man har barn frå før! Det er i alle fall det eg har fått fortsatt.

 

Eg forstår at du ikkje orkar å prøve meir. Eg har leika med tanken sjølv, og mannen min vil egentleg ikkje meir. Men eg klarar ikkje tanken på å aldri få holde min baby i armaNE (SLIK DU FORKLARAR).

 

Eg er ein del inne på habituell abort-sidene her på barnimagen. Har fått ein del råd, tips og hjelp der, så kanskje det kan vere noko for deg og?

 

Uansett: håpar det går bra med deg uansett kva du bestemmer deg for.

[Therese:):)]

Hei helixxx

 

Du er tøff som tar utredningen. Jeg tenker som så at det antagelig ikke minsker sjansene mine for å abortere (med mindre de kan hjelpe til med hormoner kanskje). De aller aller fleste aborter skyldes jo at fosteret ikke er levedyktig. Derfor tror jeg ikke jeg kommer til å kreve det. Det var det der med alderen også da vet du

 

Men, akkurat nå, i dag, kjenner jeg at jeg kommer til å ta en laaang prat med min mann om noen dager i håp om at han sier: Vi prøver en gang til. Vi har nettopp fått nytt kjøkken, og jeg holder på å sette inn i skapene. I dag sto jeg med flasker og babykopper i hendene og kjente at jeg hadde lyst til å bruke dem igjen! Jeg har lagt dem i en kasse som skal på boden. Om ikke annet så kan den kanskje komme lillebroren min til gode en gang, hvis han bestemmer seg for å bli far.

 

Lykke til til deg! Og takk for råd og støtte.