Blør:-(

[Håpefull38]

Det er jo denne skrekken man håper å ikke komme borti! Blødde litt da jeg hadde tatt crinonen i går morges, men det ga seg. Bare gammelt blod som kom ut etterpå. Blødde mer i dag da jeg stod opp. Tok crinonen og da kom det ikke annet enn gammelt blod de første gangene jeg var på do. Men så begynte det å komme litt mer rødt samt litt slim.

 

Dro i ettermiddag på temfest hos kona til fastlegen min. Hun ropte på mannen og sa han måtte snakke litt med meg. Han skulle inn til legesenteret litt senere på kvelden, så da kunne han ta en undersøkelse på meg. Jeg trodde det var såre slimhinner, men legen konstanterte at det var blødning fra livmorhalsen. Livmora mi var svær og han mente den nok tilsvarte 14 ukers graviditet uten den ordentlige graviditeten. Han syntes den var litt hardere enn den burde være, men var usikker om det var på grunn av muskelknuten. Han spurte om jeg hadde mindre spreng i brystene, om jeg var mindre kvalm. Brystene er ikke så ømme lengre, og har egentlig ikke vært særlig kvalm. Hadde et par dager for to uker siden hvor jeg var ganske kvalm, og tenkte da at nå kommer kvalmen. Men så ble det ikke mer av den. Har vært litt kvalm de to siste dagene. Har tenkt i mange dager at noe kunne være galt, for jeg syntes symptomene forsvant. Legen fikk ordnet med at jeg skulle komme på sykehuset i morgen tidlig, men gynekologen(vikar for gyn jeg har) har operasjoner i morgen så de vet ikke når jeg får komme inn. Tårene triller og jeg er så redd jeg får beskjed i morgen om at det hele er over. Vet at det kan gå bra, men klarer ikke å tenke så mye positivt nå.

[Ugla er mamma!]

Uff... kan ikke si noe som trøster deg akkurat nå.

Håper virkelig du får gode nyheter i morgen..

 

Krysser absolutt alt jeg har av fingre og tær for deg nå.

 

Sender over alt av gode tanker

Stor klem

[lykkeligalene]

Huff...

Krysser fingrene for gode nyheter i morgen!

[minha filha]

Kjære deg.

Jeg får vondt i magen av innlegget ditt. Ikke fordi jeg tror at dette er over, ikke i det hele tatt, men fordi du har det så jævlig akkurat nå. Når du kjenner på summen av blødninger og symptomer som blir svakere, skjønner jeg at du blir redd. Jeg vil heller se slik på det: a) det er ikke mer enn ei uke siden at alt så normalt ut. denne muskelknuten din har vel vært kjent gjennom hele prossessen og vurdert til ikke å true en graviditet. c) du er tydeligvis ikke av den "kvalme" typen. Du har ikke vært jevnt kvalm og så plutselig stopper det, såvidt jeg har forstått d) jeg intervjuer nærmest daglig min datter (6+5) om bl.a hvordan puppene kjennes, og svarene varierer veldig; spreng kommer og går.

Jeg vil ikke kritisere fastlegen din overhodet, men en allmenlege er ikke nødvendigvis spesialist på dette. Prøv å ikke fokuser så mye på lite kvalme og mindre brystspreng. Dette er stadig en kilde til bekymring her inne, som du sikkert har lest hundrevis av ganger, og så går det bra likevel :-)

Jeg vet jeg blir liggende våken det meste av natta (min datter skal på 1. UL i morra og jeg er av den bekymrede typen). Jeg vet også at jeg kommer til å tenke mye på deg også. Håper at disse operasjonene til gynekologen går raskt, så ventetida ikke blir helt uutholdelig.

 

Varme tanker i natta