da var bekymringen over å miste overskygget. Fått en ny og større bekymring, var til legen i dag og fikk vite.....

[Frisør-mamma♥]

at jeg hadde unormalt høye celleforandringer i livmorhalsen.

Jeg trodde jeg skulle inn til veiledning ang at jeg hadde sv diabetes i forrige svangerskap. Men neida, her var det celleforandringer, alvorlige sådan. Så nå blir jeg henvist til biopsi på sykehuset og streng oppfølging i svangerskapet!!!

Fy....det er så vanskelig å gå å ikke vite og være redd for at det kan være kreft. Ser for meg at jeg har det og må vente med behandlig til barnet er ute og være syk og utmattet i barseltiden.

Ikke noe gøy dette!!!

Er det fler der ute som har opplevd det samme?

[♥Axinija♥]

Åj, det setter ting i perspektiv!!!

Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg...bare det å ikke ha et klart svar er jo umenneskelig å måtte gjennomgå!

Masse lykke til fremover, gode tanker sendes din vei...........

 

Klemmer

[ninni80]

Jeg har også hatt celleforandringer. Det ble oppdaget for ett år siden. Fikk også beskjed om at det var grove forandringer, som måtte sjekkes nærmere. Tror jeg hadde grad 2 eller noe sånt..:? (der 3 er den mest alvorlige)

Tok biopsi på sykehuset, som viste at forandringene var såpass store at jeg måtte koniseres. (dvs de fjernet litt av livmorhalsen).

2 mnd etterpå ble jeg gravid ) Og jeg har blitt fulgt opp underveis i svangerskapet med celleprøver.

 

Den første prøven viste at det fortsatt var litt forandringer, men den siste jeg tok viste helt normale celler ) *lettet*

 

Jeg tror ikke at du skal tenke det verste i denne sammenheng- husk at celleforandringer stort sett oppdages i et tidlig stadium-lenge før det evt skal kunne utvikle seg til kreft. Jeg vet at det er fort gjort å "krisemaksimere" når man får en slik beskjed- men jeg tror ikke at du skal uroe deg. Det viktige er at det er oppdaget! Og nå vil du få oppfølging med prøver, evt behandling før det evt får utviklet seg videre. Når man først er "fanget opp", så vil man få den beste oppfølgingen.

Jeg må fortsette med rutinemessige prøvetakinger- den neste etter at babyen er født- og jeg får regelmessige innkallinger i framtida.

 

Lykke til! )

[babybel]

Hei.

jeg har ikke opplevd dette i et svangerskap men i perioden jeg prøvde å bli gravid. Hadde grove celleforandringer, grad 3 - stadiet før kreft og følte meg ikke så høy i hatten da. Jeg ble konisert, men hos deg må de nok vente med å gjøre noe ja.

Det legene sa til meg var at selv om det var i stadie tre så kunne det gå veldig lang tid før cellene utviklet seg til kreftceller. Derfor tenker jeg at det i ditt tilfelle også kan gå bra, og hvis du da blir konisert rett etter fødselen så merker du det ikke på kroppen i ettertid. Det er et lite inngrep i så fall og gjør ikke vondt.

Usikkerheten er nok det verste. Men nå blir du jo tett oppfulgt og da vet du jo hele tiden hva som skjer.

Jeg ønsker deg lykke til.

[Frisør-mamma♥]

Takk for varmende ord alle sammen!!! Jeg føler meg litt bedre i dag

babybel: Hva er konisert?

[Fru Tuttemor]

Hei jeg fikk også påvist celleforandring etter en utskrapning tidligere iår,ble konisert i april og ble gravid i mai igjen :) å konisere er å ta bort en liten del av livmortuppen,den er kjegleformet,derav navnet "kon"isering.Det er den delen som det er celleforandring i,jeg fikk ikke vite hvilken grad jeg hadde men jeg skulle på etterkontroll i juli men da jeg fortalte at jeg var gravid så sa hun at vi skulle vente til etter fødselen men å sjekke..

Fikk ikke tilbud om noe spesiell oppfølging(syns det var litt rart,har lest litt om det) men håper det går bra jeg fordetom..

Lykke til Frisør-mamma,dette går bare fint :)

[Heldig mamma til ♥to gutter♥]

Jeg er også konisert for celleforandringer grad 3, men før jeg ble gravid.

 

De gjør ikke dette i svangerskapet, men uansett tar det vanligvis lang tid før forandringene evt går videre til kreft og i en del tilfeller gjør de ikke det, men går tilbake av seg selv. Hvis det vedvarer gjennom svangerskapet vil du nok koniseres så snart det er forsvarlig etter fødselen. Det innebærer at de fjernen den helt ytterste delen av livmortappen, vanligvis med laser. Det er ikke smertefullt, det gjøres i lokalbedøvelse (selve bedøvelsen kan være ubehagelig) og du blir ikke dårlig etterpå, så det går vanligvis veldig greit. Jeg gjorde dette for 8 år siden og har ikke hatt tilbakefall av forandringer siden.

 

Jeg kan legge til at min mor for 33 år siden fikk påvist kreft i livmorhalsen stadium 1a (tidligste stadium etter celleforandringer) mens hun gikk gravid med meg. De ventet da til 3 uker før termin og tok meg med keisersnitt og fjernet livmoren i samme seanse. Det har også gått helt fint. Men med den tidligste formen for kreft, ville de nok ikke fjernet hele livmoren hos en ung kvinne i dag, kun utført en litt større konisering.

 

Det siste var ikke ment for å skremme, bare vise at det går bra med forandringer i livmorhals, t.o.m. kreft selv om man er gravid.

 

Lykke til!

[Cocco*med 2 små spirer*]

Uff, dette var jo ingen morsom nyhet å få. Men på den lyse siden så er det nå oppdaget, og du vil få den oppfølgning som trengs. Selv om det er vanskelig, får du prøve å være posetiv, det trenger ikke være noe farlig, og det får du håpe på så lenge det ikke blir motbevist.

 

Sender deg varme tanker, og krysser fingre for at dette ordner seg til det beste for deg!

[babybel]

Hei igjen:)

Nå har kanskje flere andre skrevet det her, men å bli konisert er å fjerne den delen av livmortappen som har celleforandringer. En liten operasjon. Ikke noe vondt, man blør ei lita stund etterpå. Jeg har vært gravid etter dette. Livmortappen blir litt kortere men hos de fleste har ikke det noe å si for svangerskapet. Jeg gikk hele svangerskapet ut. De sjekker nok litt oftere når en er konisert fordi det er en liten sjans for at en føder litt før tiden.

Jeg forstår du er urolig men det er jo mange som skriver om lignende her og som det har gått helt fint med. Du får ta en undersøkelse av gangen og underveis tipper jeg de kan si noe om hvordan de tror det vil gå også og hva de har tenkt å gjøre.