Hvor trassige er deres 2,5 åringer? Tror jeg snart blir tullete.......

[Anonym bruker]

Har verdens skjønneste 2 åring. Men den siste tiden har vært ekstrem.

Hun har vært trassig lenge, men nå er det verre enn noen gang.

 

Hun sutrer og griner hele dagen. Da klokken er 19.00 og hun endelig skal legge seg er vi helt utslitte både pappa og jeg.

 

Det virker som hun gjør alt hun kan for å oppnå mest mulig kjeft.

Skriker så høyt hun kan, spytter maten, og spytter ellers. Kaster kopper og bestikk..... pluss en hel del mer.

 

Og ja, jeg er fultt klar over at barn i den alderen er veldig trassig, men her føler jeg at det virkelig at dette er ekstremt. det er ikke pause et sekund...

 

Det skal sies at hun ble storesøster for 14 dager siden. Men dette startet lenge før.....

[Hvalrosskreppa]

Vår Oliver på snart to og et halvt kan trasse når han først vil. Men det er som regel om han begynner å bli trøtt eller er sliten etter en lang dag i barnehagen. Men jeg kan ikke si at det er hele dagen og jeg kan heller ikke si at det er hver dag. Hender kanskje to-tre-fire ganger i uken at han får et sånn ordentlig sinnatrasseanfall. Men da hyler han også som en stukken gris og det å da kle på han en pysj med masse knapper foreksempel er baaare å glemme om man ikke er to eller tre voksne på han:P Men er han en helg eller uke borte hos besteforeldre, så ser eller hører de aldri noe gråt eller trassing hos han. Det skal sies at Oliver begynte vel også trassen rimelig tid, godt før han fylte et år.

 

Det er kanskje litt feil av meg, men jeg går bare å venter på at trassen skal slå ut i full blomst her også, sånn som det tydeligvis har gjort hos dere. For per i dag er han en veldig behagelig toåring. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si enn at disse små er utrolig forskjellige og jeg tror nok at det kommer til en topp hos dere også og så roer det seg ned igjen. For det hørtes utrolig slitsomt ut og jeg skjønner veldig godt at dere blir helt utslitte.

 

Det som har hjulpet for oss er at begge vi foreldrene er stae og kan holde på det vi sier, både når det gjelder ting vi "lover" som er morsomt og at et nei (ikke nødvendigvis i ordets rette forstand alltid) er et nei. Og hjelper ikke det så blir han bare løftet bort fra hele situasjonen. Jeg hadde senest i dag en ganske fin krangel med rampen her; han skrudde på platene på komfyren, jeg sa nei og skrudde av igjen. Gjentok det et par ganger og han kunne ikke brydd seg mindre og hørte ikke på meg. Løftet han bort og han gikk tilbake igjen, noe han fikk lov til. Femte gangen han gikk tilbake igjen (etter å ha furtet borti et hjørne) klappet han bare på de og sa nei. Ellers så vinkler vi det på en litt annen måte, i stedenfor å si at vi nå skal vi gå å legge oss, så forteller vi han hva vi skal gjøre og at vi skal lese eventyr. Da er det med ett mer interessant.

 

Men igjen så føler jeg at vi kanskje har bare en tiendedel av trassen dere har, og ikke har jeg lyst til å virke som noen kvalm besserwisser heller. Jeg skjønner hvertfall utrolig godt hvor slitne dere kan bli og at det er lov. Lykke til og krysser fingrene for at det bedrer seg etterhvert!

 

 

[lille sprelle]

Velg deres kamper (ikke ta alle på en gang)

Vær veldig nøye på å rose når det går bra.

Prøv å fjerne ting i hverdagen som blir "trassoppførsel".

 

Har ikke sånne problemer som deg, men ser at det f.eks. kan være like greit å ta vogn/bæremeis til barnehagen noen ganger for å slippe en viss oppførsel f.eks.

[Anonym bruker]

Joda, han kan trasse, men jeg har merket at det er visse ting som bedrer situasjonen.

 

Feks kan han finne på å si: "vil ikke ha mat!" Da sier vi bare: "Neivel, men vi er sultne." Så setter vi oss ved bordet og synger for maten. Hver eneste gang kommer han da tuslende og setter seg ved bordet. Da kommenterer vi ikke noe, men viser at vi er glade for å se han.

 

Her om dagen skulle vi gå ut. Plutselig ville han IKKE gå. Men vi måtte nå en buss. Jeg kledde på meg jakke og sko, og tok vesken på armen. "Nå går jeg", sa jeg. (ikke truende, men bare rein, høflig informasjon). "Hæ?!" Sa gutten. "Vil du være med?" "Ja!", sa han og kom løpende med én gang. Igjen kommenterer jeg ikke at han har vært trassig.

 

Han har i perioder syntes det er kjempegøy å kaste rundt på maten osv. Etterhvert forstod vi at det var veldig artig for da fikk han MASSE oppmerksomhet (om enn negativ..). Vi begynte da å konsekvent overse dette, mens vi skrøt av han når han var flink. I tillegg satte vi en liten lekepingvin på bordet og sa: "pingvinen sitter her så lenge du spiser fint. Men han liker ikke gris, så hvis du kaster på maten, må han gå". Dette funket overraskende fort!

 

Så for oss har lærdommen vært:

 

- ikke trigg trassen (jo mer bestemte vi blir, jo mer bestemt blir ungen)

- Velg dine fighter. Noen ting er faktisk kanskje ikke SÅ viktig, om man tenker etter.

- Gi masse positiv oppmerksomhet for ting som er bra.