Hvordan går det med deg, MK73?

[Sarah70-har 2 gull]

Leste et sted at du skulle ha en lap. Har det gått bra? Håper det! :-) Blir det nytt forsøk på Hausken? Måtte dette blir din høst!

Klem fra

[MK73]

Hei, Sarah, og så koselig at du roper på meg! :-)

 

Ja, jeg hadde lap igjen igår. Var på Ullevål og fikk kjempefint stell og traff bare suverene sykepleiere og leger. Deilig, synes jeg, når man kan ha så fine opplevelser i SykehusNorge - man hører jo så mye av det som er negativt.

 

Lap'en gikk fint. Jeg er jo så vant til alt av utredning, undersøkelser, utskrapning og uttak, så jeg kunne flytte meg rundt dit de ville ha meg uten at de trengte å spørre :-) Sånt sett blir man også en enkel pasient i den settingen (om enn en fryktelig krevende pasient i en del andre sammenhenger). Etterpå sa legen at jeg "ser ut som et anatomisk atlas", så alt var fint i underetasjen. Livmoren er fin, begge egglederne er åpne, ingen sammenvoksninger og ingen endometriose denne gangen. Så da er det i alle fall ingen anatomiske problemer i veien.

 

Det var jo også det vi gjerne ville finne ut av før vi går videre med resten av forsøkene våre hos Hausken. Har igjen ett ordinært og ett frys. Tenker det blir ordinært forsøk nå så snart Hausken sier jeg kan starte. Om det blir ved neste mens om rundt 3 uker eller jeg må vente en måned til vet jeg ikke enda, må nok slå på tråden og høre denne uken.

 

Nå etter lap'en har jeg vært i dårligere form enn sist. Da kjente jeg ikke noe til de omtalte smertene etter gassen, men denne gang har jeg kjent det til fullt monn. Er mye bedre idag, så jeg putter inn piller ihht planen fra Ullevål, så ordner det seg nok. Er sykmeldt ut uka, men har allerede lagt inn noen timers arbeid igår og idag. Må prøve å beherske meg - det er typisk endel ting som må gjøres pga tidsfrister og ingen andre kan ta det, men jeg skal prøve å ikke gjøre noe mer enn det. Fikk en smell i ettermiddag, jeg følte meg fin i hele dag, men så ble jeg plutselig mye verre for et par timer siden. Så nå har jeg plassert meg i sofaen, og kanskje blir det en tur i senga om en liten stund.

 

Tusen takk for gode ord og gode ønsker! Hvordan ligger dere an i løypa?

[Sarah70-har 2 gull]

Godt å høre at Ullevål visste å stelle pent med deg. Mine opplevelser derfra er delte. Jeg valgte å betale på Aleris på min siste muskelknute-op - de små forholdene der gjorde sjelelig godt..!! (Men jeg husker jeg kom hjem etter Ullevål-lap, unge Sarah la ivei dagen etter til fots for å møte venninne på cafe....Måtte ta taxi hjem med skikkelige smerter!)

 

Men fy søren, jeg beundrer ditt pågangsmot og styrke! Hvor henter du kreftene fra?Jeg lurer noen ganger på om jeg kommer til å se tilbake på disse årene av mitt liv som et evig mareritt. Eller blir det et antiklimaks å være ferdig på bim? Kanskje jeg må begynne på heklekurs for å få annet å henge fingrene i..?? :-D Det er 10 år siden jeg hadde min første endo-operasjon, vi har vært slitere i 5 år (men ble også kronet med seier og fikk en gutt i 07). Men de siste søskenforsøkene har vært tunge. Jobb-fraværet blir liksom "brukt opp" når jeg er hjemme med sykt barn/barnehageinnkjøring/barnelegegreier, og det er en kamp for å få dagene til å gå opp med de nødvendige klinikkbesøk/ul/uttak etc.

Nå høres dette klagete ut - det får gå på kontoen av bihulebetennelsen som ikke vil gi seg, leveringskrav på jobb - og siste del av rugefasen. Nå prøver vi ed, skal teste til helgen. Det er (tilsynelatende) ikke noe galt med mine egg, men det er ikke så mange (3-4). Men feste seg gjør de ikke, og vi får ingen på frys. Nå har jeg 2 i magen og 2 i frysern i Riga. Medisineringen er annerledes (blant annet oralt inntak av progesteron), symptomene også såklart, og angstnivået tiltar mot testdagen....Men generelt er jeg superlykkelig for å leve i en tid som gir muligheter, og at vi har økonomi til å bruke dem!

God bedring, da! Ta vare på deg selv så du er i form til neste runde - jeg krysser fingrene for deg! Vi bimmes!

[Søskenhåp adopterer]

Hei jenter jeg "kjenner" jo dere fra før og snart håper jeg dere ikke trenger å være her mere.... men se på meg, greier ikke holde meg unna uansett ;-) Vil bare ønske dere så masse masse lykke til og må det bare klaffe... Vi skal ha hjemmebesøk av barnevernet torsdag, så er det en samtale igjen - sosialrapport og så vente på adopsjonsgodkjennelsen hos bufetat. Har byttet land fra thailand til Kina noe som føles helt helt riktig. Skulle egentlig hatt samtale på Aleris for 2 uker siden men jeg avlyste - fikk kalde føtter, vet ikke helt hvordan jeg hadde taklet enda et nederlag da det er kun ett forsøk vi evt. vil prøve. Det er mye penger også. Har ikke helt skrinlagt ivf enda men akkurat nå føles det godt å gjøre andre ting enn å prøve bli gravid. Følger med på tildelingstempoet på Kinafronten så lenge og koser meg med Edvartsen. En glemmer faktisk å kose seg med den man har oppe i ivf stresset, det merker jeg veldig nå hvor jeg føler jeg har fått noe av mitt gamle jeg tilbake. Måtte det bli deres tur neste gang...

[Sarah70-har 2 gull]

Hyggelig å høre fra deg, Søskenhåp!

Det fine med adopsjon er at man slipper hormonkurene..! Jeg har en slekkning som er kina-adoptert og har alltid sett for meg at jeg skulle ha ei lita tulle med skjeve øyne. Men med dagens køer og endringer mht utenlandsadopteringer prøver vi ed istedet. Har ei venninne som står i kø, hun byttet til etiopia (for køen går raskere der..?) Men dette kan du alt om.

Ja, gjett om jeg koser meg med han jeg har! Vet du, jeg har blitt mer barnegæærn enn jeg trodde jeg kunne bli - jeg tror ikke jeg hadde holdt på sånn jeg gjør nå om jeg ikke hadde opplevd å få han! Her i huset passer vi fremdeles på å skifte bæsjebleiene hans etter tur - fordi vi synes det er så stas. Og nå er han 3 år! Ja, så tussete kan man altså bli. Lykke til med forhåpentligvis ikke altfor lang kø, hyggelig at du stikker innom :-)

[Søskenhåp adopterer]

Etiopia er nå en av de"raske" landene, men dette kan fort snu. Har bare magefølelsen med Kina og er det landet jeg alltid har hatt lyst til adoptere fra, velger følge dette i stedet for "kortest mulig tid". Ventetid er veldig vanskelig å forutsi. Man venter et dropp på Kina etter 3 år da det da blir langt færre søkere, mange har også trukket søknaden sin der, og en god del faller ifra grunnet de må ha ny godkjennelse og de har da blitt for gamle. Er nesten ingen søkere fra 2009 og 2010. Lykke til videre med ruginga :-)

[MK73]

Hei, Søskenhåp :-)

 

Jeg følger nå litt med på deg enda også, og på adopsjonsprosessen deres. Det må være godt å ha kommet såpass langt. Aner meg jo at vi snart havner der også. Tusen takk for lykkeønskninger i alle fall.

 

Skjønner godt at du fikk kalde føtter.. Dere har jo holdt på lenge og gått gjennom mye. Må være godt å bare være dere selv igjen, som du sier. Dere kan jo alltids ta opp tråden igjen, det går ganske fort å komme igang hos Aleris når man bare kommer inn til første samtale.

 

Håper dere ordner seg raskest mulig for dere, via den ene eller den andre kanalen :-) Så tenker jeg dere koser dere godt med Edvart i mellomtiden! Ha en fin høst.

[MK73]

Hei, Sarah.

 

Ja, jeg har også god erfaring fra Aleris (og ikke alle erfaringer fra Ullevål like gode som denne siste..), jeg hadde min første lap der - det offentlige hadde nok kjøpt seg litt ekstra kapasitet. Det var der jeg kastet opp i trappa på vei ut ;-) (etter to runder med kvalmestillende)

Det er vel det ene som er godt med å bli eldre, erfaringen gjør oss heldigvis litt klokere. Jeg hadde en god dag igår, så en litt mer krevende ettermiddag og kveld, og inatt/idag sov jeg 16 timer omtrent i et strekk! Hah - det har vel aldri skjedd før, tror jeg. Jeg var våken en gang og tenkte at "oj, nå må jeg stå opp" og så sovnet jeg igjen ;-) Som samboer sa, jeg trengte det sikkert.

 

Hvor jeg henter krefter fra? Hmmm. Si det. Tror det henger sammen med at jeg i utgangspunktet er en tøff type, har opplevd noen vanskelige ting tidligere i livet og vet hva slags mekanismer som hjelper meg å håndtere slike situasjoner (rasjonell tilnærming, ikke gjøre ting verre enn de trenger å være, gråte hvis jeg må, snakke med samboeren når det trengs, være trist når jeg får et nytt slag, men deretter reise meg opp og komme meg videre etc). I tillegg er det på en måte ikke noe annet alternativ enn å gå på igjen - skal jeg gå gravid, føde og vi få et felles biologisk barn så er dette måten.. Det er jo ikke enkelt å adoptere heller... Det vil kreve sin kvinne å gå gjennom det også. Så er jeg heldig og faller ikke lett inn i bitre tanker om urettferdighet og sjalusi, så det gjør ting lettere, tror jeg...

 

Jeg og vi passer på å leve livet så godt vi kan underveis. Har kjøpt oss hus, skaffet oss hund, skiftet jobber begge to, reist masse og opplevd og erfart ting sammen. Vi har klart å holde forholdet sterkt. Jeg tror ikke jeg kommer til å se på disse årene som et mareritt, men jeg kommer jo til å være usigelig trist dersom vi ikke lykkes, så disse årene vil jeg nok se tilbake på med blandede følelser uansett resultat. Men jeg synes ikke vi har hatt det vondt underveis, selv om det har ført med seg mange vonde og noen skrekkelige opplevelser og erfaringer.

 

Jeg skjønner at du sliter på jobbfronten. Hehe - sjefen min er ikke min beste støttespiller, for å si det slik (på tross av at jeg har vært åpen og ofret mye for jobben i løpet av denne prosessen), og jeg kan nesten ikke se for meg hvordan det hadde vært dersom jeg hadde en liten hjemme å ta meg av, som naturligvis ville hatt innflytelse på jobbsituasjonen min. Jeg har bare funnet ut at jeg må leve med det, og gjør det beste jeg kan (innenfor mine egne grenser), for sjefen kommer ikke til å endre seg.

 

Jeg er helt enig mhp mulighetene våre, vi er utrolig heldige som har disse sjansene, og særlig vi som kan strekke oss til å benytte mulighetene i større grad pga en viss økonomisk frihet. Det er ikke alle forunt, dessverre.

 

Voldsomt spennende nå når helgen nærmer seg da! Har du sett tegn til mensen eller har den vett til å holde seg borte?? Jeg skal krysse aaaalt jeg har for dere - men du må til gjengjeld holde meg oppdatert!

 

Ønsker dere lykke til :-)