Er jeg urimelig?

[Plutten ~Fødeklar~]

Vi ønsker oss lammeskinn til å ha i seng og i vogn, vi får desemberbarn og lammeskinn skal jo være veldig bra for å regulere temperaturen og puste godt, hygienisk er det også hvis man er flinke til å banke og rense/vaske det.

 

Min manns tante lager store flotte SAUEskinn, langhåret og nydelige, og min svigermor tilbød seg å undersøke om hun kunne lage et korthåret lammeskinn og hva prisen var, men lovte å ikke gjøre noe mer før hun hadde forhørt seg med oss. Det viste seg å koste 2500 kr, da skulle vi få med trykk på osv, men svigermor var usikker på om det var korthåret. Hun ville så fryktelig gjerne gi dette i gave og hadde bestilt ett med det samme, uten å forhøre seg med oss først. Vi prøvde på en pen måte å si neitakk, at man kunne få flotte lammeskinn til rundt 300 kr, og at vi da heller ønsket oss bæresele o.l. i gave. Hun ble fryktelig skuffet, og har mast om dette skinnet flere ganger, men faktum er at foreløpig bor vi på 55 kvadrat, vi har ikke plass til ting vi ikke får brukt, og hvis vi får et flott skinn med trykk på etc. så blir det vanskelig å bruke, fordi vi da ikke kan rengjøre det like effektivt. Og hvis det i tillegg skulle vise seg å være langhåret, er det jo ubrukelig som soveunderlag til små babyer.

 

Man kunne kanskje sagt at vi kunne latt henne få viljen sin da dette er noe hun ønsker veldig sterkt, men dette er ikke noe engangstilfelle. Hun hører dessverre bare det hun vil høre og har overkjørt oss gang på gang (i langt viktigere saker) med den unnskyldningen at "det har hun ikke fått med seg" når hun gjør det motsatte av hva vi ønsker. Jeg føler at hvis vi ikke er litt "strenge" nå og tydelig viser hva vi vil og at vi mener det vi sier, så kommer hun til å overta helt når barnet kommer. Mannen min sier at han støtter meg i dette, og har snakket med henne, men jeg vet han synes det er vanskelig, særlig når hun spiller på hans dårlige samvittighet, men burde det ikke være vi oss får barn som får styre litt hva vi ønsker oss? Særlig med tanke på lagringsplass etc. Så blir jeg sittende igjen med følelsen av at jeg tar fra en liten unge lørdagsgodteriet og er den store stygge ulven, men er det så urimelig å be om at det taes hensyn til hva vi ønsker???

[theamortil3]

Syns ikke dere er urimelig. Hun bør ta hensyn til deres ønsker og behov. Det er vanlig å spørre hva dere mangler og trenger. Om dere syns det er upraktisk eller ikke har lyst på det skinnet så mener jeg at dere skal kunne si ifra. Det er jo ikke en gave fraen helt fremmend heller så det bør hun tåle og heller bli glad for at dere sa ifra slik at hun ikke kaster penger ut av vinduet. Nei stå på deres meninger og ikke la dere bli overkjørt. Får dere det så kan dere jo bare selge det igjen? Kanskje hun lar være å overkjøre dere neste gang da..?

[pennywise*tobarnsmor<3*]

jeg synes heller ikke at du er urimelig. Du kan jo spørre henne hva som er gleden i å gi noen noe som de direkte har bedt om IKKE å få.... er helt enig i tankegangen din om at det er bedre å sette ned foten nå,enn å skulle bli nødt å krangle med henne om alt mulig etter at babyen er født. STÅ PÅ

[Puppemamma]

du kan jo si til henne at om hun vil kaste bort pengene sine på noe dere ikke trenger kan hun jo kjøpe det og ha hos seg til de gangene dere skal dit på besøk? Med tanke på om det er langhåret eller ikke er det vel ett fett, ungen får korthåra saueskinn i munn/nese osv også, så de jeg kjenner har uansett brukt et pledd oppå om ungen ligger på magen på det. Men det er sikkert smak og behag

[magica fra tryll]

Jeg hadde tatt imot gaven, som en hvilken som helst gave, og heller skaffet meg det jeg ville ha selv. Moren min gir meg stadig ting jeg ikke vil ha, etter at jeg har prøvd å gi mange signaler i ca 20 år;) Nå sier jeg bare tusen takk, og gir det videre etter en stund om jeg ikke vil ha det. Det skinnet du beskriver høres jo fantastisk fint ut,da,-så kan du jo bare ha et enkelt, korthåret et i senga allikevel. Det andre kan du jo spare til barnet blir større, og kan sitte på det i vogna eller noe...

[Gjest]

Uff, ikke lett det her :S

 

Om dere får det og dere får til å bruke det så ville jeg prøvd å bruke det, om det betyr at det trykket som er på blir vaskeslitt (aner ikke hvordan slike trykk fungerer) så ville jeg heller blåst i det og brukt det for det dere trenger det til. Om det viser seg at dere ikke får brukt for det så hadde jeg nok prøvd meg på det med Wkanskje det hadde vært fint å ha det hos bestemor" eller noe i den duren. Evt ta det i mot og pakke det bort på en bod eller noe om dere har det. Om spørsmålet dukker opp om hvor det er så kanskje det er greit å være ærlig på det om dere har vært det hele veien, at dere egentlig ikke ønsker skinnet, å si noe sånt som at dere ikke fikk til å bruke det eller noe, og ikke har plass til ting dere ikke trenger. Helt enig i at det ikke er noe særlig å få ting man ikke har lyst til å bruke, eller ikke trenger, spesielt når hun vet om det! Det er jo både frusterende og irriterende... Det er jo totalt bortkastet penger som kunne vært brukt på noe bedre, og å ikke ta hensyn til behovene deres men hva bestemora selv vil. Men samtidig er det vanskelig når det er gave, hva man liksom får gjort med det... lykke til iallfall!

[AO3]

Hmmm, ikke så lett, det der.

 

Generelt synes jeg ikke det er så lett å si om en GAVE at man ikke ønsker den, men at man heller vil ha noe annet. Jeg har aldri argumentert med hverken svigerforeldrene eller foreldrene mine om hvilke gaver vi har fått - vi tar imot det vi får, og hvis de spør, så sier vi hva vi ønsker oss.

 

Riktignok var det et sykt dyrt saueskinn, da... Det går jo an å argumentere med det. Jeg hadde nok tatt imot, med det forbeholdet at det faktisk er korthåret. Hvis ikke er det jo, som du sier, ubrukelig som soveskinn.

 

Jeg tenker at til den prisen er det sannsynligvis et veldig fint saueskinn i god kvalitet (det er nemlig IKKE alle saueskinn som er av like god kvalitet!), og med trykk på kan det også være en typisk arveting som barnet ditt kan gi videre til sine barn en gang.

 

Jeg ville i alle fall vært forsiktig med å gjøre en stor sak ut av det. Det er det ikke verdt. Jeg ville ikke automatisk gått ut fra at hvis du ikke sier nei nå, vil hun ta over helt når barnet kommer... Da er det bedre så si tusen takk for et (korthåret) saueskinn, og heller tatt en prat i en god tone ved et senere tidspunkt om hvor grensene dine/deres går. Hvis det er nødvendig med et oppgjør, ville jeg tatt det angående noe helt annet enn et saueskinn.

[Plutten ~Fødeklar~]

Takk for alle gode svar. Har også pratet litt mer med mannen min om det, og han er heldigvis helt enig med meg selv om han jo synes det er vanskelig når hun bevisst spiller på hans dårlige samvittighet (vi er ikke der så ofte, ta vare på familie etc.), men litt av problemet her er vel det at vi begge føler oss veldig overkjørt fra før. Og når hun da lover å kun undersøke og så forhøre seg med oss før hun gjør noe, men bestiller med en gang allikevel, så blir plutselig et lammeskinn veldig viktig... Ikke fordi at vi ikke kunne tatt imot, men fordi det stiller seg inn i rekken av ørten andre ting hun "glemmer" eller ikke får med seg. Jeg ser jo dilemmaet med at det er en gave, men vi har sagt ifra til foreldrene våre at pga plass og lagring ønsker vi å "styre" litt hva vi får, dvs. å komme med ønsker når det gjelder de litt større tingene. Klær og sånne ting får de selvfølgelig styre selv hvis de ønsker å kjøpe. Hadde det ikke vært for alle småtingene fra før som hoper seg opp kunne vi nok oversett dette også, men vi har forsøkt å snakke med henne på snille måter, men da bare ser hun uforstående på oss og sier at det forstår hun ikke, og så går hun rett i forsvar. Vi har prøvd forskjellige tilnærmingsmetoder, men i den familien pleier de ifølge mannen min ikke å snakke om ting, så hun blir uansett mektig fornærmet og såret for at vi "alltid prøver å bryte husfreden".

 

Så igjen, takk for alle gode råd, men etter samtale med mannen min har jeg blitt styrket i det å holde fast ved dette. For jeg ser hvordan hun er med de andre barnebarna sine, eller det vil si med foreldrene til barnebarna sine og jeg er ikke imponert.

[Tulla med tre små]

Hehe! Det høres ut som min svigermor. Hun hører også bare akkurat det hun vil høre. Ganske slitsomt mange ganger, for hvordan kan man si til noen som overbegeistret kommer med en helt "fantastisk" gave til deg, og så synes du overhodet ikke noe om den...

 

Men fra det ene til det andre: Jeg har sauer selv, og tar av og til hjem skinn fra dem. Har aldri kjøpt noe korthåret skinn til mine unger, men har brukt et vanlig langhåret som jeg har lagt et tynt pledd eller bomullslaken oppå. Jeg synes iallfall det har fungert kjempefint, så kanskje dere også kan prøve det om svigermoren din virkelig "tvinger" gjennom denne skinngaven sin. :-)