Har et matvrak av en datter (18 mnd). Hva gjør man?

[frøkenfrekk]

Min datter er veldig aktiv, og godt er det, for hvis ikke, vet jeg ikke hvordan dette skulle ha gått. Det er akkurat om hun er nødt til å småspise hele dagen. Hun maser og maser konstant om at hun vil ha dit og vil ha datt. Det er klart at vi ikke gir henne alt hun peker på, men det er fryktelig slitsomt med alt det maset.

 

Omtrent det første hun sier når hun våkner om morgenen er "fåfå", (det betyr "kan jeg få?), og så peker hun på skapet med kjeks. Hvordan skal vi få slutt på det uten altfor mye hyl og skrik?

 

Og det verste syns jeg er at hun ikke vil spise noe særlig middag, bare hvis det er pølser, pasta eller pannekaker. Alt annet blir bare liggende på tallerkenen, og når vi da lar henne slippe å spise, så flyr hun rett bort til skapet hvor hun vet at det er frokostblanding, rosiner, kjeks og masse andre godsaker (hun rekker ikke opp til det). Så hun vil ha alt om er "nam-nam", men ingenting annet.

 

Hva skal vi gjøre? Håper det er noe som går over. For det er ikke det at vi gir etter for alt maset heller.

[Anonym bruker]

Løsningen burde jo være såre enkel. Ikke kjøp inn kjeks, rosiner osv da vel! Vis henne at skapet er tomt, etterhvert vil hun slutte og mase. Er jo ikke sunt uansett. Kjeks er ikke sunt for kroppen og det er en killer for tennene hennes, det verste du kan gi henne nesten. Rosiner er full i muggsopp, og man skal gi minimalt til barn under 3 år. Du har laget en dårlig vane med å gi henne dette i ny og ne (daglig?), nå må du snu den dårlige vanen for henne.

 

Gi henne kun mat til faste måltider og ikke noe snacks innimellom, ta alt dere har oppå fatet selv om hun gjerne ikke spiser alt. Unngå middager med mat du helst ikke vil at hun skal spise. Skal du ha pølser, så bruk kylling/kalkunpølser, pannekaker er vel strengt tatt ikke for middag og regne, men fullkornpasta er vel helt ok å gi litt av Ikke stress med det dersom hun ikke vil ha. Spis maten selv med tydelig nytelse, så blir hun kanskje nysgjerrig nok til å ville smake hun også.

[Anonym bruker]

Enig med anonym 19.30. Tøm skapet! Dette kan bli en skummel vane hvis du lar det fortsette. Da ender du opp med en småfet fjortenåring som knasker sjokkis og potetgull og nekter å spise noe friskt og grønt...! Tøm skapet, gi faste måltider, server alltid noe grønt ved siden av middag (Noen agurk og tomatskiver, avokadobiter, frossengrønnsaker av alle mulige former, wok eller annet), unngå usunne middager annet enn til en gang i blant/spesielle anledninger, kun gi noe godt på lørdager og prøv da også å finne sunne varianter (minigulerøtter med dip??), server oppskåret frukt som et lite mellommåltid.

 

Dette kan du snu! Godt du ser det såpass tidlig at det begynner å utvikle seg i helt gal retning. Mye lettere å gjøre noe med det nå enn om noen år

 

Masse lykke til!

[Trollemor75]

Jeg har en gutt på 18 mndr med ufattelig appetitt, men han får ikke mat mellom måltidene. Punktum, ikke forhandlerbart.

 

Kjøkkenet er "no-go" (han har noe med å åpne hermetikkbokser eller ta ut melk fra kjøleskap og helle på gulvet), vi har trappegrind foran døren.

 

Han får som regel frokost npr han står opp, mellommåltid hvis han kommer tidlig i barnehagen og de er ikke ferdig med frokosten, lunsj, frukt og knekkebrød i barnehagen, og middag rundt 17.30-18.00 når vi kommer hjem. Av og til får han en liten ting mens jeg lager middag, f. eks.et knekkebrød eller litt melk.

 

Han får spise det meste ved måltidene, vi har ikke forbud mot noe som helst, og annet enn at vi begrenser brødet noe (ikke mer enn 2 skiver til lunsj), får han stort sett bestemme mengdene selv. Men ikke innholdet i måltidene, det er vi som bestemmer for hver gang. Er det fisk og grønnsaker til middag, spiser det han vil av tallerken, men ikke noe annet. Så får han tran og frukt eller yogurt naturell til dessert.

 

Kjeks og rosiner får han av og til, men ikke på forespørsel.

 

Det eneste jeg kan råde deg er å 1) tømme skapene for kjeks, rosiner o.l., eller i det minste putte det er helt annet sted der hun ikke finner det; 2) belage deg på sutring i en periode; 3) bruk tid på å aktivisere henne og avlede oppmerksomheten hennes fra skapet. Det går seg til til slutt!

[Underveis -->]

Tror nok ikke det går uten noe hyl og skrik. Vi har aldri gitt noe særlig søtsaker, men selvfølgelig har også vi kjøpt ham med kjeks av og til. Alikevel er det ikke aktuelt å gi ham alt han peker på, bare for å få fred. Når skal man så begynne å sette foten ned? Når de begynner å mase om sjokolade? Her i går nektet jeg f.eks. Poden flere fiskeboller, med mindre han spiste litt potet. Han er 18 mnd, og skjønte utmerket godt hva jeg mente, og det resulterte i et herlig raserianfall. Slik er det bare. Å lære at de ikke får alt, men at de kan få goder ved å følge ordre er enormt viktig, og det er ingen grunn til å utsette å lære de det. Det blir bare verre og verre om man utsetter det. Foreslå å leke med Duplo eller andre ting i stedet for å spise. Ikke rart hun spiser litt dårlig med middag om hun ofte småspiser. Det skal sies at Poden her i går nektet å spise poteten sin (med saus) og dermed gikk halvmett fra middagsbordet. Fikk derimot returnere en liten stund senere, og da spiste han både potet og fiskebolle :-)

[abella]

Beklager å skuffe deg, men det kommer ikke til å gå over av seg selv. Det kommer til å bli verre, og det er det dere som foreldre som har ansvaret for.

 

Jeg synes forresten ikke datteren din høres ut som noe matvrak. Jeg synes heller det virker som om dere har utviklet en dårlig vane med småspising utenom faste måltider.

 

Hvis dere skal få en slutt på dette så må dere bestemme dere for hvilke vaner dere vil ha hjemme hos dere. Hvis det ikke skal småspises utenom måltidene, så er det heller ingen grunn til å ha slik mat stående. Dere må bestemme dere for at det spises til faste måltider. Vil hun ikke ha maten som blir servert så får hun ikke 'alternativ mat' i stedet. Lag middag som består av flere ulike ting som grønnsaker, fullkornspasta, kylling osv og legg alle ting på tallerkenen hennes, så bestemmer hun selv hva hun spiser. Hvis hun ikke spiser det som tilbys får hun i hvert fall ikke nam-nam fra skapet!

 

Hvis datteren deres er vant med at hun får nam-nam bare hun spør ofte nok kan jeg godt forstå at hun ikke har tenkt å slutte med det. Hjelper ikke å si nei av og til. Rydd skapet!