andre som føler seg deppa og ensom.....

[pergojenta*er blitt mamma :)*]

føler meg skikkelig ensom og deppa om dagen....pga risiko for for tidlig fødsel...pluss bekkenløsning har jeg måtte være masse i ro i ganske lang tid...... er utrolig lei nå... samboeren er opptatt hele dagen.. med jobb... trening.. osv,....har ingen venner her heller jeg kan snakke med... før kunne jeg i allefall gå ut på turer og nyte naturen... nå blir det jo lite av det... blir mest at jeg leser bøker og sånn.. men begynner å bli lei det og....gleder meg til jenta kommer og vi kan gå på trilleturer.. akk ja... skikkelig syte innlegg dette....

 

[cecdrm]

Høres litt ut som om vi er i samme båt. jeg har vært sykemeldt fra 19 mai, men vært heldig og ha aktiv sm på jobben. Har bekkenplager og det meste er egentlig bare vondt. Jeg har ikke termin før 26 nov, så ennå en stund igjen å vente... Har en samboer som stresser med alt mulig av praktiske ting som skal være ferdig til ungen kommer ut. Vi pusser opp hus. så han har egentlig vært ganske " fraværende " i svangerskapet og bare holdt på med sitt. og jeg har sittet der i sofaen kveld etter kveld da, og glodd på enten pc eller tv. Lite morsomt i lengden det altså. så nå merker jeg at jeg føler meg skikkelig ensom om selve svangerskapet og savner engasjement og oppmerksomhet fra sambo. men han er liksom ikke typen til å gå rundt og ta på magen og spørre om hvordan det går osv. for han begynner liksom tiden som pappa etter at ungen kommer ut har jeg skjønt. Så nå merker jeg at det er vanskelig å se og tenke positivt i hverdagen, det er bare negative tanker og ønsker om å bli ferdig med svangerskapet fortest mulig... det burde jo ikke vært sånn. Skulle vært en gledens tid dette her... Huff, dette er vel første gang jeg har spydd ut min frusterasjon... Men litt godt var det og da... Det er uansett en liten trøst å vite at det finnes andre som tenker og føler som meg.. selv om jeg ikke unner noen å være ensom og deppa... Forhåpentligvis går det vel over igjen. Når disse hormonene får stagget seg og kommer tilbake til normalen igjen. Stå på videre og bit tenna sammen... vi får trøste oss med at det snart er over og at det kommer ut en vidunderlig liten skapning

[ev@drian]

Jeg skjønner godt hvordan du har det! Har det ikke like "ille" jeg, for jeg har lite plager og kommer meg ut hver dag (hest og 1.klassing krever sitt), men jeg har derimot en stor HAUG med drittale bekymringer som gnager veldig på meg og gjør meg deppa og motløs, i tillegg til at jeg også er ensom - har veldig få venner å forholde meg til og det er litt leit. Heldigvis er mannen min (om 11 dager..) min aller beste venn og selv om han jobber og spiller i band osv, så holder det akkurat med hans selskap. Og sønnen min, hunden og hesten.

 

Mitt råd er å prøve å finne alternative sysler til lesing av bøker, slik at du har endel ting du kan gjøre. Lære deg noe nytt feks? Hvis du kommer på i det minste én venn/bekjent som du ønsker å prate med, så ta opp kontakten Eller hør om noen i familien vil komme på besøk og løfte humøret ditt? Også hjelper det ofte litt å sitte ved data'n, her inne er det jo i det minste LITT sosialt og folk har masse forståelse

 

Håper det går litt bedre snart, ikke noe moro å være deppa og ensom!