Noen som har tatt abort som ung her?

[sunshine89-septemberbaby <3]

Jeg skriver her angående min lillesøster.. Hun har akkurat funnet ut at hun er gravid. Hun er 17 år, har kjæreste som hun har vært sammen med siden april og har akkurat fått drømmejobben. Hun skal gå lærling på frisørsalong, en unik mulighet. Hun bor hjemme hos mamma og vet rett og slett ikke hva hun skal gjøre. "alle" forventer at hun skal ta abort, hun skal på UL på mandag og mest sannsynlig abort den uken. Hun må bare finne ut hvor langt hun er på vei først, for hun vet ikke det. Men legen mente hun var under 12 uker iallefall. Jeg syns så synd på henne...

 

Vet ikke hva jeg skal si, gjøre eller ikke.. Hun vet hun "må" sier hun, men hun vil ikke. Hun er i mot abort, noe jeg også er. Men akurat i hennes situasjon hadde jeg fortstått om hun gjorde det. Hun er jo så ung. Hun har hele livet foran seg, ingen utdanning og bor enda hjemme. Det er en så fortvilt situasjon.. Hun har det helt jævlig. Kjæresten sier han ikke vil beholde, fordi de ikke kan gi barnet det livet det fortjener. De har ikke penger eller noe sånt.. Men han vil ikke tvinge henne til noe..

 

Er det noen som har erfaring her? Jeg vil bare hjelpe henne...ALT hjelper nå.

 

Jeg prøver jo selv å bli gravid, så det er veldig rart og ubehagelig for meg også. At hun skal ta bort noe som også jeg ønsker meg men ikke har fått enda..Jeg har alt. Eier bolig, mann, fast jobb, utdanning osv.. Hadde det bare vært hennes situasjon også...

[Anonym bruker]

Du kan minne henne på alt hun går glipp av om hun får barn ung! Det er så mye hun enda ikke har opplevd og hun vil vel at barnet hennes skulle fått det aller beste, det kan det om hun venter noen år.

 

Å gå gjennom en abort er leit, men i den situasjonen hun er i vil hun med tiden føle at det var til det beste. Hun har år med opplevelser foran seg, som hun burde få oppleve slik andre ungdommer, før hun får barn.

 

Som du sier har hun hele livet foran seg!

[Anonym bruker]

Vil hun ikke kan det være hun angrer resten av livet.

Høres ut som hun har familie som kunne hjulpet til?

Har to i min familie som var 17, de beholdt begge to har aldri angret på det.

 

Venninna mi tok abort da hu var 15, tenker forsatt på det den dag i dag, over 20 år senere..

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med lillesøsteren din? Håper alt ordnet seg til det beste for henne..

[Anonym bruker]

HUn venter baby, som også er tanteungen din. Hvis hun ukke vil fjerne ungen, så bør du stille opp og støtte henne. Og hvertfall ikke fortelle henne alt hun går glipp av osv. Det er jo det dummeste du kan gjøre som storesøster. Har hun ingen bak seg bør du som storesøster og tante være der. Hun kommer jo garantert til å være evig takknemlig for det.

[Anonym bruker]

Kjære deg! Så trist situasjon for dere å være i!! For henne som er blitt uplanlagt gravid - det er sånn som kan skje når man er sammen med en gutt desverre. Men det er nok like sårt for deg å fortelle henne hva hun skal og ikke skal/bør gjøre... Når du har fått vite denne nyheten vet du jo godt at babyen inni magen også vil bli din tante om hun velger å beholde. Som du sier, det er urettferdig å skal råde andre om å fjerne noe man selv går å drømmer og ønsker om å få, tror hun vil bli svært lei seg om du siden (etter evt aborten) forteller henne dette... Tenk om det var deg som skulle høre det av henne? Ikke sikkert dere har like meninger, men du bør være åpen og forståelsesfull for at hun evt ønsker å beholde barnet sitt. Det er hennes barn og det er nok tøft nok å skulle høre at søsteren ikke vil ha noe med det å gjøre eller en annen form for kritikk. Ikke gjør det! Hun har det nok tøft nok som det er. Syns du skal støtte henne uansett hva hun bestemmer seg for, om hun velger abort vil hun kanskje komme til å angre på at hun gjorde det, og det er heller ikke bra å ha det sånn! Husk at hun kan alltid ta lærlingtiden etter permisjonen er over (barnet kan gå i barnehage når det er f.eks fylt 1 år), det finnes dagmammaer og man vil helst tenke muligheter fremfor å fjerne sitt eget barn..... Ville jeg vært henne hadde jeg valgt å beholde. Man får så mye glede av det senere, selv om en liten baby er krevende og det er tøft i begynnelsen, så kan ingenting slå morsfølelsen! Å bli mamma er virkelig helt fantastisk! Og det er mange før henne som har klart det før, tross ung alder! Man er aldri alene som alene-mor, og dere vil alltid være søstre selv om der kommer en liten baby inn i familien. Tenk så koselig å bli tante. Synes kjæresten ikke har noenting han skulle ha sagt, han visste vel at det kunne skje? Det er ikke han som skal ta valget, det er hennes kropp og er hun sterk nok så vil hun klare det :-) Ikke råd henne å gi opp den lille spiren - det er nok en dypere mening bak!

Synes du gjør det riktige å støtte henne opp om å beholde det!!! Ikke ta abort, da "vinner" barnefaren/ kjæresten over følelsene hennes. Da vil hun i ettertid angre sårt og da er det forseint.....

Følg magefølelsen, praktiske ting lar seg alltid ordne og som sagt, man lever bare en gang.

Håper hun finner ut at å beholde det er det riktige. Hun har ingenting å miste ved å beholde det! Synes helt ærlig han typen ikke fortjener henne heller (?)

Lykke til og si ifra hvordan det gikk!

Hååååper dere også har tenkt å fortelle det til foreldrene deres?

 

 

 

 

[sunshine89-septemberbaby <3]

Hei!

 

Takk for alle svar jenter... Har ikke vært inne her på en liten stund. Og nå er det desverre gjort... Lillesøster var inne på lege på mandag, fikk vite hun var 5 uker på vei og bestemte seg da for å gi slipp på spiren. Hun var veldig klar på at om hun var over 8-9 uker, skulle hun beholde fordi da hadde også hjertet begynt å slått, dette var noe mamma rådet henne til (å beholde etter uke 8-9 altså...) Mamma har mistet 3 barn selv, og det er ett veldig sårt tema for min familie. Vi var ikke i mot at hun skulle beholde, det visste hun godt, men det var jo det de fleste rådet henne til. Jeg var veldig klar på at jeg ville støtte henne UANSETT. Hun tok MA. Og hadde en OK opplevelse med det... Kjæresten er supersnill og var der for henne hele tiden Han vek ikke fra hennes side uansett...

 

Det verste for henne var valget. Hun var faktisk "lettet" den dagen det var over. Hun gikk på jobb to dager etter og har taklet det på en moden måte. Jeg er stolt av henne. Og det hun trøster seg mest med er at hun en gang om ikke så lenge blir hun tante forhåpentligvis.. Mammaen til kjæresten hennes døde for noen år siden, så kvelden etter aborten dro vi på gravstedet og la ned en rose for babyen på graven hennes, hun får passe på babyen til de kommer om maaange år. Det var veldig godt..

 

Takk for alle innlegg. Det er alt annet enn enkelt, men jeg "tror" det var en "riktig" avgjørelse for henne... (og ja, foreldre og søsken visste alle om dette..)

[Anonym bruker]

hjertet begynner å slå i uke 5, men men... tok selv abort når jeg var 18, angrer bittert og feller fortsatt tårer... Feileste valget for meg å ta, nå er jeg 22 og venter barn nr 2, å jeg kunne ikke hatt det bedre.. elsker sønnen min og den lille som er på vei, og hater meg selv for den jeg nektet livet og valgte vekk... Håper det går bra men søsteren din.

[Anonym bruker]

Jeg skal ta abort og jeg er 16 år..

[Tabitha]

Forstår ikke hvorfor det skal ha noe å si når hjertet begynner å slå, for når man tar abort gjør man slik at hjertet aldri begynner å slå. Sannsynligvis, for det er høyst usikkert om det ville blitt en spontanabort.

[Anonym bruker]

Dette er hennes valg, helt alene. Hun kommer ikke til å gå glipp av noe, bare forskyve det litt. Det er ingenting som er forsent. Dette må hun selv føle på og selv ta ett valg på. Tar hun ett valg etter andres ønsker kommer hun til å angre og slite med det lenge etterpå.

 

Jeg selv tok abort da jeg var 15 år gammel, og greit nok, jeg var altfor ung. Hadde en veldig vanskelig tid etterpå og angret veldig. Nå, som 20 åring har jeg en flott sønn på snart 1 år og venter mitt andre barn i august. Nå som jeg tenker tilbake på det så var det ett riktig valg.

 

Håper hun finner ut av det, og tar ett valg som er rett for henne. Lykke til !