Flere som har det som meg?

[Anonym bruker]

Hjelp!!

 

Jeg er gravid med mitt andre barn og har nå kommet til uke 13. Førstemann er 1 1/2 år gammel, og nr 2 var planlagt. Fødselen til mini har jeg egentlig ikke tenkt noe spesielt over (fortrengt?) helt frem til jeg sto med en positiv test i hånda. Selv om graviditeten var planlagt var det første som slo meg da jeg fant ut at jeg virkelig var gravid at jeg ikke makter å føde et barn til.

 

Det jeg kjenner på nå er at jeg overhodet ikke greier å glede meg over dette svangerskapet. Det eneste jeg tenker på er vonde glimt/minner fra forrige fødsel. Det er så "ille" at jeg ligger våken flere timer om nettene å tenker, dette går jo selvfølgelig utover dagsformen min. Er konstant trøtt og føler at jeg er stiv i nakke/skuldrer, altså konstant anspent.

 

Fødselen var på ingen måte dramatisk i den forstand at det stod om liv, og mini ble ikke tatt med tang/sugekopp, men det som henger igjen er følelsen av tap av kontroll og smertene. Videre hadde mini veldig ustabil fosterlyd, så jeg hadde med meg to jordmødre, 2 barnepleiere og 1 lege under fødselen. Under fødselen følte jeg at jeg ikke ble hørt av jordmor, mitt ønske om smertestillende ble hele tiden satt til side pga at hun mente det ikke var tid til å sette det, men det viste det seg jo i etterkant at det var. Ellers så har jeg etter at jeg ble gravid hatt mareritt om da fødseleslegen la seg over magen min og presset hardt ned for å hjelpe mini ut. Føler at hele fødselen hang litt på "halv åtte", og at de egentlig ikke hadde helt kontroll hele tiden. Mini gråt ikke da han kom ut, og det tok (for meg) lang tid før jeg fikk han opp på brystet mitt. Noe som jeg også gruer meg for å evt oppleve igjen er smertene som jeg hadde der jeg ble sydd. 2-3 av stingene "sklei" opp mens jeg var på sykehuset, og jordmødrene der sa at det ikke var av betydning. Toalettbesøk var et mareritt i 2 mnd i etterkant, det svidde noe grenseløst når jeg tisset og jeg greide ikke å "ta i" når jeg skulle ha avføring (måtte bruke dulcolax). Siden jeg trodde at dette var helt normalt så tok det en stund før jeg oppsøkte lege, og da jeg omsider gjorde det så kunne han fortelle meg at det hadde begynt å gro ut "villkjøtt" der jeg var stingene hadde gått opp - ikke rart at jeg hadde hatt så grenseløst vondt. Måtte ta sårrevisjon, og alt ble mye bedre kort tid etterpå..

 

Men bahhhhhh.. gruer meg virkelig til en ny fødsel.. Tror ikke at jeg er så uheldig at fødsel nr 2 vil bli av samme karakter, men hvem vet. Forstår jo også det at kroppen min er i stand til i føde barn, men det er jo i hodet/psyken problemet sitter.

Er redd for å gå gjennom hele svangerskapet å kun grue meg til fødselen.. Måtte bare lufte tankene litt! Noen flere som har det som meg??

 

[xyzaa]

Jeg ble også presset på magen under fødselen, men jeg husker ingenting av det(!) - ble fortalt om det etterpå. Jeg ser hvor heldig jeg var tross alt. Jeg hadde nemlig petidin. Det var lenge siden, og dette smertestillende middelet er nesten gått ut av bruk. Til gjengjeld var det andre ting som virkelig var kjipe ved den fødselen, og tiden etter.

 

Samtidig som de er blitt mer restriktive med petidin, er det blitt mer liberalt med epidural. (Som det så ut som jeg også skulle få under fødselen, men som ble trukket tilbake i siste liten!) Jeg synes det var ille at du ikke kunne få minst en av delene.

 

Jeg tror det er viktig å melde fra tidlig at du bare går og gruer deg til fødselen - ikke minst for å få enten en fødselsplan (f.eks. om smertestillende så tidlig som mulig) eller keisersnitt (dersom det er ditt ønske) osv.

 

Noen påstår at kvinner har gjort dette (født, stort sett uten smertestillende) i årtusener. Men det finnes én vesentlig forskjell: I dag VET vi at en rekke tiltak mot smerter FINNES. Da er det ekstra kjipt å ikke få disse.

 

Lykke til!

[Ikkesåallerværst]

Hei! Det er veldig vanlig at tankene kommer først når du ser den blå streken.. Har selv fått fødselsangst etter forrige fødsel, og jm jeg har snakket med sa til meg at uansett hvor mye du bearbeider nå, så vil de vonde tankene komme når du står det med positiv test. Derfor var det viktig at jeg tok kontakt med henne når jeg planla å bli gravid, slik at jeg fikk hjelp når jeg testet positivt.

 

Jeg ville kontaktet Helsest med en gang, og forklart situasjonen. Da kan du i god tid få planlagt fødselen din, slik at det blir mindre sjanse for at du opolever at det hele går på halv tolv. Da kan du også få formidlet hvor viktig det er med smertelindring. Du kan også skaffe deg råd på forhånd hva du kan gjøre for å lette barselplager mtp revner, for det finnes en del.

 

For oss som har fødselsangst etter forrige fødsel, så er det en mager trøst at det sikkert går bedre neste gang. Første gang sa de jo at det "går sikkert fint!", men vi opplevde jo ikke at det gjorde det..