Deprimert mamma..

[Anonym bruker]

Fikk mitt første barn for 4 mnd siden og hun hadde kolikk. DØGNET RUNDT!Sov max 2 timer i døgnet....bare skriking. I tillegg hadde hun KISS KIDD. Så fikk jeg jeg blindtarmbetennelse og halsbetennelse og hun fikk ørebetennelse og halsbetennelse(begge på sykehus)

 

Nå synes jeg fader meg at vi har hatt nok. Når hun ble 3 mnd gikk kolikken over, men NÅ er hun SÅ urolig og skriker egentlig ganske mye enda...jeg er alene annenhver mnd med henne(mannen jobber 1 mnd borte og er 1 mnd hjemme) og nå holder jeg på å mistet vettet!

Hva skal jeg gjøre...og hva skal til for at vi skal få helsjekk av barnet?Fra topp til tå...jeg føler det er noe galt:(

[Anonym bruker]

Hver gang jeg leser et slikt innlegg, så får jeg så lyst til å hjelpe til! Jeg fikk et barn for 3 mnd siden og syns det har vært kjempetøft, selv om jeg ikke har noe å klage over i forhold.

 

Har du snakket med helsestasjonen? Fastlegen? Det er uansett en lege som må henvise til videre sjekk. Og får du hjelp av noen? Husk at hvis du f.eks. er stresset så påvirker det barnet. Du må følge magefølelsen din og få sjekket ungen, men jeg syns også det høres ut som at du trenger en hel dag fri og bare være helt alene. Bare sove eller kanskje få litt massasje? Hvis du får hvile litt selv, så får du sterkere krefter til å takle barnet også.

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk for svar:)Du virker jo bare så omsorgsfull:)

 

Jeg har snakket litt med både helsestasjon og legen(om barnet da...), men de mente det ikke var noe galt med barnet. Så lenge hun roet seg med flaske/eller annet....

 

Jeg er så lei meg, jeg bare gråter...vet ikke hva jeg skal gjøre..nesten så jeg ikke har lyst på barnet mere(unnskyld for å si det), men jeg takler ikke mere!

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å ha sånne tanker! Det føles så dønn ensomt og det følger mye vond skamfølelseed sånne tanker. Du har helt klart en barseldepresjon -ikke rart med den belastningen du har hatt.. Du bør sykmeldes og mannen din overta permisjonen. Og du: disse tankene og følelsene går over!! Jeg lover deg! Håper du kan få god hjelp ett sted.. Jeg fikk det, og nå gleder jeg meg til å hente mini i bhg.

[Anonym bruker]

er det mulig å bli sykemeldt i permisjonen?

 

Så bra at det gikk bra for deg tilslutt=) Jeg føler jeg aldri kommer til å bli noe _god mor_ . Har ikke morsfølelse nesten og savner henne ikke noe særlig når jeg er borte fra henne noen timer....Føler meg SÅ frekk som sier dette;( Hun fortjener en bedre mor:(Jeg blir bare SINT når hun gråter;(

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Kjære deg, sender deg en stoooor klem. Det kan ikke ha vært en lett start på livet med småbarn.

 

Det aller første du gjør er å gå til å bli sykemeldt slik at mannen kan overta permisjonen. Du bør også få henvisning til psykolog, man blir lett deprimert med minimalt søvn og maksimalt bekymringer.

 

Etter du har fått det i boks så tar du deg en tur til kiropraktor/spesialist på kiss kidd for å sjekke om babyen enda har symptomer på det. Du bør også sjekke for ørebetennelse jevnlig, siden det kan noen ganger være en kronisk sykdom. Det hadde jeg når jeg var liten og måtte få dren for å slippe at trommehinnen sprakk hele tiden.

 

Utenom det, så må du få deg avlastning når du trenger det. Finn en fast trillepike som kan ta jenta ut et par timer i uka. Så kan du slappe av, lakke negler, sove, glo på tv osv.

 

Sender deg enda en klem og håper virkelig det blir bedre med tiden.

Om du føler for å bare prate så kan du sende meg en pm:)

[Anonym bruker]

Hei! Utifra innlegget ditt tror jeg du har en fødselspermisjon, gå til fastlege og si at du trenger hjelp, NÅ! Ikke la den utvilke seg mer. Du skal se at det kommer bedre tider, ikke gi opp!! Har du familie som kan hjelpe deg litt, slik at du kan få litt sårt tiltrent søvn og hvile?

[Anonym bruker]

Anonym 20.07 her.

 

Jeg hadde det akuratt sånn! Jeg fantaserte om å flytte fra barnet og faren hans, til en annen by.. Var så sint på babyen og skammeteh veldig (sliter fortsatt litt med det..). Ja, det går an å sykmeldes i permisjonstiden! Ta kontakt med legen.på mandag. Jeg og mannen angrer på at vi ikke valgte en sånn løsning (fikk tilbudet av min fastlege). Åh, jeg føler sånn med deg at jeg er helt på gråten..

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen. Å dere er så snille:)

 

Hun er bra av Kiss kidd, har gått til 8 behandlinger med henne.

Vet ikke om jeg _tør_bli sykemeldt...hva kommer folk til å si?Verdens verste mor som ikke klarer å ta seg av sitt eget barn:(

men jeg klarer snart ikke mere, jeg er så redd for å skade henne;( Mannen min forstår ikke meg:(

[Anonym bruker]

Annie 20.07 igjen

Da sier du at det er pga mye sykdom og belastning, trenger ikke fortelle hele verden at du er deprimert. Hvis mannen ikke forstår, så drass han med på en time på helsestasjon el.l. Dette er han pokka nødt til å sette seg inn i. For sin nye families skyld.

[Anonym bruker]

20.07:

 

uff stakkars deg og da... er så trasi når det blir slik. Alle jordmødrene jeg var innom i svangerskapet fortalte bare solskinnshistoriene, IKKE NOE om ting som kunne gå galt med barn/mor...jeg fikk DEN nedturen;(

 

Føler meg så slem som blir sint på barnet, barnet har jo ikke gjort noe galt:( Jeg trodde virkelig ikke det skulle bli slik;( og det jeg tenker veldig mye på er noe mannen min sa til emg når barnet hadde kolikk og jeg holdt på å "klikke". "Jeg trodde du skulle oppføre deg mere som en mor" det tok meg iallefall HELT NED på bunnen...

 

Jeg har alltid vært glad i barn og har gledet meg til å få barn siden...ja maaaaange maaange år...men jeg tror ikke mannfolka forstår hva det er vi går gjennom:(

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Si at du har isjas eller noe sånt.. Ikke verre enn det:)

Du trenger sykemeldingen, du trenger mannen din hjemme i hverdagen, så dette må du rett og slett; for at barnet ditt og du skal ha det bra.

 

Dette klarer du, og som sagt, send meg en pm om du vil prate. Jeg har også vært i en utrolig dyp dal som jeg følte jeg ikke kom meg ut av. Men jeg står på toppen av fjellet i dag!

[Anonym bruker]

Huff sa han det.. Ikke smart.. Kan jo være han sliter litt han også, ikke så lett for pappaene når starten blir så tøff. Men utrolig dårlig å si likevel. Håper han skjønner mer av dette hvis han får det forklart av noen som skjønner seg på dette med fødselsdepresjon. Tror heller ikke mange menn dom forstår hvor smertefult det kan være å gi liv, og hvor vanskelig det kan være å lappe sammen livet sitt i denne prosessen. Håper du oppdaterer hvordan det går

20.07

[Anonym bruker]

Mitt første barn var akkurat som dette. Bortsett fra at hun ikke hadde KISS KID. Men hun sov maks 5 timer i løpet av et døgn - og dette var aldri sammenhengende. Mange som trodde jeg overdrev, men gjorde ikke det!

 

Hun kunne skrike og skrike i timesvis. Gulper hun noe særlig? Jeg leste om GERD da jenta mi var 2 måneder, men det tok meg 5 måneder til for å overbevise legene om å sjekke henne for dette.

 

Etter en sjekk fant dem ut at hun hadde faktisk GERD. Magesyre kom opp i spiserøret bestanding og hun hadde det forferdelig vondt - særlig etter måltider og når hun skulle ligge. Men min sov bare i sittende stilling de første 4 måneder. Hun måtte sove i en vippestol.