skal jeg beholde?

[Anonym bruker]

Jeg er 22 og gravid med en mann jeg "holdt på meg". Jeg er i dag 10 uker og 2 dager på vei. Hadde egentlig aborttime i dag. Barnefar vil absolutt ikke ha barn, han sammenlignet faktisk det at jeg ville beholde barnet med en "sykdom". Jeg får masse råd fra foreldre og venner, men har problemer med å finne ut hva JEG vil. Tidspunktet kunne ikke vært verre. Jeg er arbeidsledig, skal egentlig flytte nord for london for å gå på skole i januar, og bor til pappa siden det var planen fram til skolestart. Men så er jeg nå gravid. Jeg har aldri hatt noe ønske om å få barn, men nå når jeg er gravid klarer jeg ikke å tenke på noe annet enn å ha barnet i armene mine. Jeg forstår at om jeg velger å beholde så ville det blitt innmari hardt, siden jeg er alene og har liten sjans for å få meg noen fast jobb nå. Men det er en så jævlig avgjørelse å ta. Jeg var på ultralyd før jeg skulle ta abort i dag, å knakk sammen under UL. Der var jo babyen min på skjermen.

 

Barnefar sier at den psykiske smerten ved å ta an abort vil sikkert gå bort etter en stund, men hva om den ikke gjør det? hva om jeg alltid kommer til å angre?

 

Noen som har vært i lignende situasjon, eller som bare har et godt råd å komme med?

[Anonym bruker]

*holdt på MED, skulle jeg jo selvfølgelig skrive.

[Anonym bruker]

Barnefar tar grundig feil, høres ut som du vil ha.

Beholder du får du hjelp og økonomisk støtte.

Ikke sikkert du kan bli gravid igjen heller.

[ingvild1988]

Kjære deg.

Skjønner at dette er kjempevanskelig. Selv er jeg 21 år og har valgt å beholde barnet jeg vurderte å ta bort for noen måneder siden. Var selv i litt samme situasjon, skulle begynne på skole, hadde ingen fast jobb osv. Jeg hadde bestilt time til abort, men fikk en blødning så ble sendt på ultralyd og da jeg så den lille bamsemomsen inni der med armer og ben knakk jeg sammen og klarte ikke å gjennomføre det. Jeg brukte de neste ukene på å skaffe meg leilighet, fast jobb og ting ordnet seg. Nå er jeg 25 uker påvei og kan ikke fatte at jeg vurderte å ta vekk den lille jenta mi som sparker og koser seg inni magen min.

Jeg synes først og fremst du skal prøve å tenke på hva som blir riktig for deg og ditt liv. Det virker ikke som at barnefaren er noe å satse på videre uansett? men vi er i 2010 og det er utrolig gode ordninger for unge mødre og det går alltids bra. Jeg vil råde deg til å ikke tenke på hva alle andre sier, gjør det som er riktig for deg.

Velger du å beholde kommer du uansett aldri til å angre

masse lykke til