Gå til innhold

dumper innom her igjen jeg da=(*frustrert*


Anbefalte innlegg

etter et vellykket forsøk i nov i fjor så mister vi prinsessa under fødsel, så da er vi tilbake ved startstreken.

 

er kjempe frustrert for tiden, i morra er det 4 uker siden jeg lå i fødsel og jeg fatter rett og slett ikke at det er mulig, 3 dager på overtid og alt var bra, inntil knappe 15 min før hun kom ut, da ble det haste snitt...

 

venter på obduksjonsrapporten nå, men mest sanns er det en legetabbe ut i fra alt som skjedde gjennom hele svangerskapet og jeg skulle hatt planlagt ks, men det trakk de tilbake.

 

jaja begynner vel på ann igjen i desember tenker jeg, om kroppen min kommer tilbake i normale tilstander, ellers får vi bare se..

 

masse lykke til, til dere andre her inne=)

Fortsetter under...

sterk vet jeg ikke om jeg er, jeg må bare ha noe å se fram til ellers hadde jeg gått under=( vet iallefall at jeg har lært meg en lekse, det finnes ingen garantier for noe her i verden, noe jeg før tok som gitt blir ikke det lengre kan man si...

Hei kjære deg!

 

Så utrolig trist å lese... Ord blir fattige i en slik sammenheng. Så urettferdig at man skal få oppleve noe sånt, når en endelig lykkes..

Vil bare ønske deg lykke til videre. Imponert over at du allerede klarer å se fremover. Du må være sterk. Håper av hele mitt hjerte at dere snart kan glede dere på nytt!!

 

Klem

 

 

Annonse

Hei, Stjernoye.

 

Jeg husker deg godt, og stusset litt da jeg så innlegget ditt, for jeg husker da du ble gravid. Vi hadde forsøk omtrent rundt samme tida.

 

Det var en fryktelig trist historie du hadde å fortelle. Det finnes ikke ord som kan hjelpe deg, men vi er mange her inne som føler med deg. Det må være ubeskrivelig vondt å være i deres sko nå.

 

Tøft gjort å se fremover, men jeg skjønner hva du mener om at du er nødt til det - for slik er jeg også. Jeg håper omgivelsene deres gir dere masse støtte og nok tid til å sørge, og så håper jeg at lykken står dere bi ved neste korsvei. Nå er det på tide.

 

Klemmer fra meg

takker jenter....er en helt j*vlig situasjon om jeg skal si det mildt, sorgen ligger som et lag utenpå, er helt utrolig hvor mange venner ol rundt meg som nå er nygravide mens jeg går med en hard klump i magen og aner ikke opp ned på meg selv.

 

ikke vet jeg hvordan jeg skal komme meg over dette heller, men det kommer vel en dag der ting blir lettere og ikke så vondt som det er nå.

 

ja MK73 det stemmer det, ja jeg bare må, klarer ikke helt å slå meg til ro og bare være her jeg er liksom. 2 tette graviditeter og begge går egentlig rett vest, sjøl om denne siste aldri burde gjort det, skulle egentlig sittet her med et nurk på straks 4 uker og smilt og vært kjempe stolt, isteden sitter jeg her og tårene bare triller uten noen mål og mening.

 

begynner på jobb igjen om 2 uker, håper det hjelper meg litt videre, når jeg kommer inn i normale rutiner igjen, sjøl om jeg kvir meg noe helt vanvittig..

 

hvordan går det med deg forresten (MK73)? du skulle jo liksom ikke være her nå(synes jeg da)

 

*klemme*

Hei igjen, du.

 

Uff, jeg skjønner bare en brøkdel av det du går gjennom. Kjenner jeg får helt vondt når jeg leser hva du går gjennom. Jeg håper dere klarer å snakke sammen om det som har skjedd, at du får støtte fra helsevesenet, og kanskje har noen andre å snakke med også?

 

Jeg har et vennepar som mistet sin førstefødte (sønn) ved fødselen. Han hadde navlestrengen rundt halsen. De gikk gjennom et helvete - og det du opplever må være om mulig enda verre, når man opplever slikt som sliter.

 

Meg, ja... Tja. Det går vel ikke spesielt bra, ikke på babyfronten i alle fall. Jeg skal inn til ny lap på mandag. Så blir det forsøk nr.10 så snart jeg får starte etter lap'en. Vi forsøker litt til, men det nærmer seg adopsjon, tror jeg. Jeg må etterhvert innse at dette ikke kommer til å skje for oss.. men vi skal i alle fall ha de to siste forsøkene før vi gir oss. Etter to graviditeter synes jeg det er vanskelig å gi opp. Hadde nok vært lettere om jeg aldri hadde vært gravid, tror jeg.

 

Go'klem til deg

Noe så ufattelig tragisk..... sånt skal jo bare ikke skje når man føder på et sykehus, hvis dette da er en legetabbe - på en måte håper jeg det viser seg det ikke er det, det må være enda tyngre å bære sorgen hvis en vet at dette kunne vært unngått. Ord blir fattige, jeg håper bare av hele mitt hjerte at dere skal bli gravide snart igjen og får en baby til slutt.

Annonse

Dette er bare så ufattelig trist! Husker deg fra du var her inne. Fikk derfor sjokk en dag jeg var innom 3. trimester og leste den triste historien din der. Tårene trillet og det var forferdelig å lese. Syntes også dette hørtes ut som en legetabbe! Dette skulle vært unngått! Klem til dere og lykke til videre!

var til samtale i dag og den foreløplige rapporten er klar, det er egentlig veldig klart at det er legetabbe=( er så utrolig forbanna kjipt å vite at om jeg hadde fått det planlagte ks så hadde jeg sittet her med en nydelig liten prinsesse....istedenfor sitter jeg med en kjempe stor sorg, er så mye vanskeligere å godta dette nå....*gråte* så nå venter vi bare på den endelige rapporten før vi kan gå videre med saken.....

 

Hei Stjernoye!

 

Blir så ufattelig lei meg når jeg leser dette innlegget:(

Kjempe lei meg på dine vegne:(

 

Kan ikke forstå at dette kan skje, og blir kjempe skremt for dette er jo umenneskelig og måtte gå igjennom!

Alle vi her inne vet jo hvor tøft det er å gå i gjennom ivf, men å måtte gå igjennom dette i tilegg er helt uforståelig for meg, at ting kan gå så galt når man endelig har lyktes:(

 

Gråter med deg, og forstår den dype sorgen du går igjenom nå!

Ønsker deg det beste og håper dere tar godt vare på hverandre og får den hjelpen dere har behov for!!

 

Mange trøste klemmer!!

 

Hei Alid@

 

Jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal komme meg ovenpå egentlig, skulle så gjerne skrudd tiden tilbake...=(

Eneste jeg klarer å fokusere på nå er å komme igang med neste forsøk, sjøl om jeg sikkert kommer til å være helt ifra meg fra dag en av..

 

Takker masse Alid@*klemmetilbakepå*

 

Håper alt går bra med deg, etter det som skjedde sist.*klemme*

Dette er jo en stor tragedie og noe som aldri burde kunne skje:(

Det er klart at dere aldri vil glemme dette, for det er en stor sorg dere må igjennom og dette blir det dype så av, man må finne en måte og kunne leve videre med det og akkurat nå er det helt klart veldig vanskelig:(

 

Synes du er veldig tapper som klarer å tenke videre, men det er vel det dem anbefaler i tillegg til at du selv ønsker det;)

 

Nei stjernoye, dette er ikke annet enn ufattelig trist og jeg skjønner ikke at det er mulig at sånt kan skje, jeg gråter av bare tanken på det så skjønner at dere ikke har det bra:(

 

Det går fint med meg, har kommet meg etter forrige runde og er egentlig klar til å komme i gang igjen, men må vente til over jul pga cellegifta jeg fikk;)

 

Som sagt så ønsker jeg dere alt godt og jeg er overbevist om at det gå bra med dere til slutt, selv om jeg selgsagt skulle ønske dere aldri måtte gå igjennom dette og det er jo ikke tvil om at dere aldri heller vil glemme den lille prinsessa dere skulle hatt i armene deres nå!

 

Sender deg masse varme tanker og gode klemmer!!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...